Sau igjen

Jeg skulle hjelpe min seilervenn i går med å medisinere sau- og lammeflokken hans for sommeren. Ikke at jeg trengtes, de var folk nok til arbeidet, men han visste at sauene kan være lunefulle om de finner det for godt og at en ekstra mann derfor er greit å ha med. Sol og litt vårvarme i været gjorde det godt å være på gård igjen.

Men sauene ble urolige over så mye folk, og oppdaget fort at ikke alle var kommet for å mate dem. Dermed forsvant de rundt i terrenget og borte var de. Seileren skjønte at videre sanking var nytteløst. Mat og kaffe kom på bordet i stedet. Det er da godt å treffe slekt og venner også.

Sauene får vi sanke og medisinere en formiddag det bare er oss to seilere der. De kjenner oss og vi har tidligere ikke hatt problemer med arbeidet. Og jeg kunne dra hjem med bilen, fruen og svigermor skulle gjøre vårhandelen på gartneriet. Det er det best de får være alene om, skulle jeg mene...