Sørtur

tenk å være offiser

få sjefe hele dagen

i jakke fin med striper fler’

og godt med flesk rundt magen

-ha motorbrus

og lykkerus

som aller største plagen…

(Bildet viser Kystvakta «Svalbard» på sør gjennom Brønnøysundet her forleden dag)

Careless tongue

I dag legger jeg ut bilde og tekst nummer 1000 på bloggen. Da har jeg blogget siden 2010 og statistikken viser 10536 treff og 29844 sidevisninger. Leserne kommer fra hele verden, om jeg skal tro statistikken. Så finner de kanskje noe de liker i de daglige små dryppene. Det liker jeg.

Blogg er ferskvare og jeg er langt mindre pretensiøs enn amerikaneren Gamaliel Bradford i sitt dikt:

“Just to utter a word,
That is all I desire;
That may still be heard,
When I expire;
That still may glow,
Like a soft, sweet flame,
When others go,
As they lightly came;
That may still be sung
With hopes and fears,
By a careless tongue
In a thousand years”.

Retrospeksjon

Hva skulle vi gamlingene gjort uten Facebook og alle bildene der fra riktig gamle dager; da vi var unge med hele verden foran oss? Det er ikke få sene kveldstimer som tilbringes med å lete i fotoalbumene og etterpå legge ut bildene. Til glede for oss selv og andre, i fjesboka.

Der lånte jeg også dagens foto fra Inndyr tatt av Widerøe først på 1960-tallet, av skolen der jeg tilbrakte to skoleår i samme tidsrommet. År jeg i ettertid finner særdeles mye å mimre om.

Kunne man bare levd flere ganger…

Delt førsteplass

Det er kanskje sånn vi er, vi nordmenn; individualister til det siste. Eller skulle vært, ettersom vi stadig blir mer ettergivende og feminisert som befolkning. Disse to sjåførene ble i alle fall ikke enige om hvem som kom først til fergeleiet og stilte derfor opp i hver sin fil.

Heldigvis hadde billettøren humor og ferga god plass om bord, til begge…

Finroing

Det er vel det jeg synes en færing er brukbar til, finroing i stilla i fjæresteinene. Nyttebruk av farkosten som i gamle dager er heldigvis en saga blott, for mange liv har denne båttypen krevd opp gjennom årene.

Men må innrømme at det gledet meg å se den i sving før helga. Og til glede for mennene ombord..?.

Langs leia

«Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv», sang Ray Adams i 1962 og det var enkelt å forestille seg teksten -i mangel på TV og bilder. Vi brukte det vi hadde til rådighet; og det var fantasien. Om jeg tenker etter, har tilknytningen til sjøen, skipsleia og båtene som hele tiden drar forbi vært langt større enn til landevegen. Båtene med størrelse og et utseende alt etter tidenes skiftende behov.

Ikke alle av dem har vært direkte pene å se på, om enn de var praktiske for oppgaven…