Hurtigrutetid

Småbyen Brønnøysund sett sørover Salhussundet.

Sommerfjøs

Det har vært blest i media om de gamle melkerampene langs veien, de måtte fotograferes og inngå som en del av kulturarven vår; bli kulturminne for ettertiden ble det skrevet og sagt. Jeg har tenkt mange ganger, på min ferd rundt om i området her, men også ellers; at de gamle sommerfjøsene burde også komme mer i fokus. Og som melkerampene, bli fotografert og arkivert. De er fra en tidsepoke med småbruk, gjerne kombinert med fiske eller annet arbeid. I motsetning til dagens stordriftsgårder.

På bildet vises et sommerfjøs i Horsdal, den ligger på jordet vest for Flagghaugen. Og som jordet, har ingen lenger bruk for den…  

Framdrift

Synes ikke at det er lenge siden det var vinter og snø da jeg gikk til hyttetomta for å se og fotografere i området. Nå er det sommer med høyt, grønt gras rundt naustene i nærheten, og lyng der blåbæra modnes helt inn til hytteveggen. For hytta er på det meste ferdig. Noe arbeid står igjen, men det arbeides fort og effektivt når opptil fire mann er i sving samtidig; deriblant to polakker. Pluss meg da, som har ”fått lov” til å være med som altmuligmann mot ikke å gå i veien for proffene ;-)

På arbeid kl 0800 og ferdig kl 1600; med til dels hardt fysisk (ute)arbeid. Da er matlysten på topp fortsatt og jeg har ingen vansker med å sovne når jeg legger meg utpå kvelden. Kanskje flere pensjonister burde bygge hytte..?

Utopia

Sommeren er en interessant årstid. Da stikker båter av alle slag innom gjestehavna i Brønnøysund og man kan slenge bortom og ta en titt på kostbarhetene, enten det nå er seilbåter eller cruisere. Og i sommer har det vært mange av dem, noe godt varmt vær og forskjellige festivaler kanskje kan ta æren for. I går lå en båt litt utenom det vanlige ved kaia, for stor til å komme inn i gjestehavna. En strøm av nysgjerrige tilskuere brukte tid på å se på herligheten, som var registrert i George Town og bar engelsk flagg på hekken.

Navnet var ”Utopia” og man kan vel si at å eie en slik en er utopi for de aller fleste av oss. Jeg må nok holde meg til min ”Sunwind 311” også for ettertiden…

Fender

Tenker at denne båten og fendrene kommer nok ikke på sjøen i sommer heller. Slik har den stått siden i fjor og ingenting tyder på endringer i situasjonen.

Men et greit billedmotiv utgjør den, innbiller jeg meg…

Emtiness

Kan vel bare innrømme det; at det er litt tomt i hodet akkurat nå. Bildene fra TV og avisene de siste dagene gjør inntrykk og egne hendelser blir ganske så trivielle.

Det heter seg at tiden leger alle sår....

Camilla Orviks dobbeltbilde synes jeg passer til innlegget.

220711

22.07.11 ble en trist dag.

Ettersmak

Har hørt folk snakke om god ettersmak når de diskuterer mat og drikke. Jeg synes kanskje at ferien er sammenlignbar, oversikten kommer en stund etter at turen er forbi. Da har man fått reflektert over opplevelsene og sortert bildene; de på fotoapparatets minnebrikke og de oppe i hodet. Og kanskje begynt en svak planlegging av neste ferie, hva man vil gi seg ut på da?

Derfor har den siste tidens blogginnlegg og bilder kretset rundt ferieopplevelsene. Må gjøre det mens korttidsminnet ennå er rimelig godt ;-)

Som det vil framgå av bildet, har skogen grodd igjen ytterstien fra Lekanger til Hustad. Og huset til Magda og Ingvald Kaspersen er jo, som dem, for lengst borte…

Båtkunst

Når jeg tenker tilbake på ferien på Lekanger, må jeg smile litt i skjeggstubbene. Hvordan det passet inn i fiskingen vår rundt om på Sandhornøya, at vi sånn utpå dagen, havnet i nærheten av Fjordbua Camping. Årsaken er egentlig åpenbar; de har god mat og etter mange timers stangfiske var vi skikkelig sultne. Så ble det til at middagen ble kjøpt der, enkelt og greit. Og den smakte fortreffelig alle gangene.

Vi moret oss også litt over kunsten deres på veggen, kanskje ikke så vanskelig å forstå heller, var den. Bedøm selv ved å se bildet...

Norstranda kapell

Ofte kan jeg irritere meg grønn over detaljer som forstyrrer et bra bilde. En slik detalj er stolpen og strømledninga ved Nordstranda kapell på Lekanger. Å fotografere kapellet fra denne siden, noe mange gjør, synes jeg er bortkastet; blikket faller stadig på denne ledningen i stedet for på bygningen og lager surr i min betraktning av billedmotivet.

Kapellet står forresten der gammelskolen jeg gikk mine to første skoleår på sto og er en langkirke. Jeg husker da den ble bygget i 1963. Artig er det at min farbror Ole ga klokka som henger i tårnet.

Men noen må ta høyde for å få fjernet denne ledningen…

Data

Har småtrøbbel med datamaskinen og dette gir seg utslag i sjeldnere innlegg. Jeg jobber med saken for å løse problemet.

Bildet er fra søndagens seilas med "Tresbelle".

Måkeskitt

Måkeskitt på svaberget kan være vakkert om man ser den gjennom kameralinsen, ikke sant?

Morgenstund

De er ikke bare vertsdyr for flåtten; de er pene og søte å se på også, rådyrene, for den som trør stille i sommerskogen en tidlig morgenstund.

Bygning

Har ofte smilt litt overbærende når jeg har sett turister som har stått og fotografert kirka i Brønnøysund. Hvilken interesse kunne de ha av å ha et bilde av en fremmed kirke? Var de spesielt religiøse eller kanskje samlere som samlet på kirker i den forstand at de bare må ha bilde av alle kirkene i et sogn, en by eller en kommune? For så i sene vinterkvelder å se gjennom samlingen og glede seg over at den er fullkommen; alle kirkene er der!

Jeg er ingen samler, men med alderen har jeg fattet interesse for bygninger og arkitektur, av en eller annen grunn. Så ser jeg en spesiell kirke, må jeg fotografere den. Og se på form, farge og beliggenhet med mer når det passer sånn. Det sies at vettet kommer med alderen…

Bildet viser Tärna kirke i Tärnaby i Sverige, bygd i 1898 da den gamle kirken på stedet ble revet.

Postkasser

Det er litt artig, når man farter rundt i bil, å se hvordan folk ordner de praktiske sidene av tilværelsen, så som å få posten sin levert i postkasse ved veien.  Posten har regler for dette, men jeg har vel registrert like mange postkassestativløsninger som det finnes postmottakere. Det betyr kanskje at den enkelte velger den løsningen som passer ham eller henne best, og bryr seg lite om hva posten bestemmer. Kanskje burde jeg smile nå og si: lenge leve individualisten!

Bildet viser et postkassestativ vi fant i Hemavan i Sverige under årets ferie. Må kunne si at det representerer alpinsenteret godt. Og min egen grønne postkasse, den henger litt vindskjev på gjerdet like utfor porten….

Turister

”Eine Schwalbe macht noch keinen Sommer” sto det i tyskboka mi da jeg gikk på realskolen først på 60-tallet. Sant nok, men når den kommer tilbake til samme låven hvert år, venter man på den og det blir liksom litt mer sommer når den er kommet. Og klarer den å få klekket ut unger som flyr rundt husene sammen med den resten av sommeren til de en dag er dradd mot sør, gir det en ekstra opplevelse.

Vi satt en stund og så på hverandre, vi sommerturister på Lekanger; jeg i bildøra og den på strømledninga til fjøsen, før den var på vingene igjen, ivrig på leting etter mat.

Jeg kjente etter og fant ut at jeg kunne trenge litt mat, jeg også... 

Stranger

Det er nesten som Horsdalsfjæra er større i minnet fra 1960-tallet da nrk-kjendis Kjell Edlund spaserte der i et radioprogram med lokale Erna, i small talk mens ”Stranger on the shore” snurret i bakgrunnen.

Og sanden var hvitere og vannet varmere på flo sjø, kan jeg minnes…

Gildeskålferie

Det er flott å ha ferie. Med barnebarn, og fiskeutstyr, med på turen, samt at godværet er bestilt og levert, kan man ikke ha det bedre. Og graderstokken viser jevnt over 20 grader. Sjøørreten spretter, men så langt har den unngått vår sluk og spinner. Sultne etter all fiskingen, havnet vi i dag på Fjordbua der vi spiste løvbiff med anretning; full pakke. Vi merket oss også under fisket fra land, at multer og krekling var modne og kunne spises rett fra lyngen. Vi må hente dem en annen dag.

Bildet tok barnebarnet under dagens fiske. Det viser sil som går i stim i en sjøvannsdam. De gledet øyet, men slapp å bli fisket på…

Fiskebåter

Ser ofte på mine turer rundt i Brønnøysundområdet mange sjarker som ikke er i bruk lenger og som ligger ved kai, i marina eller på svai. Og ser jeg ut på fjorden, er det heller ikke, som før, båter som driver fiske og som ligger med mesanen oppe og jukser eller drar garn. Kanskje med unntak av ytre del av Velfjorden, utfor Horn, der en to, tre båter ennå holder ut. Ser dem fra hytta og gleder meg når måseflokken svermer tett over båten; det betyr at de har fått fangst og dermed inntekter den dagen.

Kanskje er det noen av den yngre garde som fortsatt finner slike enkeltmannsarbeidsplasser tiltrekkende, eller kanskje er bare pensjonister som drar seg en ferskfiskmiddag og sper på pensjonen med noen kroner, hvem vet…