Ubetydelig

Underlig hvordan vi er skrudd sammen, vi gamle gubbene. Hvordan vi etter hvert som dysfunksjonene tiltar, klamrer oss til og skryter av våre tidligere bragder; enten det nå er å klare alle fjelltrimpostene på et døgn, eller som 66-åringen Thorseth; som vil ro fra Norge til Shetland igjen, -og gamle Thorvald som gjennom avisene drømmer om nye amorøse eventyr.

Enn om vi kunne roe ned og holde kjeft…?

Uten ærend

På vår lynvisitt til Sømna i går stakk vi bortom bygdetunet, men det var selvfølgelig ikke åpnet for sommeren. Det visste vi for så vidt, men det ga anledning til dagens bilde. Og da er jeg fornøyd…

Lei

ich bin so müde

ich bin so matt

og egentlig lutlei medienes ukritiske beundring av enkeltpersoner. Journalistene de jager i flokk mellom byens vannhull etter lettvinte nyheter. Der teller ikke en nyutsprungen hestehov noe..

Spekulasjon

Det heter seg at et bilde sier mer enn tusen ord. Da har jeg sannelig noe å spekulere på utover dagen.. ;-)

Torgar

Vi tenker ikke så mye på det vi heller når vi ferdes på Torget, at her på eidet mellom Vestvågen og Skiphammarvika lå mye av bebyggelsen til Torgar; det mektige vikingesetet. Og lite, for ikke å si intet, blir gjort fra myndighetenes side for å minnes denne storhetstida. Ingen infotavler, bautaer eller annet vekker interessen vår. Selv på offerplassen er det bygd et bolighus.

Det er som det bruker å være, for å si det sånn…

I havn

Har rett som det er lurt på hva jeg var i mitt forrige liv, ettersom rastløsheten er så framtredende i nåværende. Jeg har alltid trivdes best når vinden pisket sjø og seil og båtfarten var tynt til det maksimale. Mens en bortgjemt liten tanke i bakerste bakhode prøvde å spørre; var nå dette så lurt? Enn om noe ikke tåler belastningene?

Ok, greit; jeg skal ikke kimse av den gode samtalen i havn etterpå, heller…