mandag 31. august 2015

Mot sør



Litt vemodig er det å se stæren samle seg før turen til syden. Som så mange andre brønnøy-væringer lar de sol eller regn her hjemme bare komme; de har bestemt seg og sørover drar de. Til daglig hete, spektakulær mat og nye hendelser. Så får vi bli igjen, holde fortet og tenke at dette unner vi dem. Oppriktig.

Og høsten har så mange farger…

søndag 30. august 2015

I skyggen





Så har de altså skjønt det, kreaturene. At graset er grønnere og vel så saftig på skyggesiden…

lørdag 29. august 2015

Kulørt



Sang vi høyt og med innlevelse på Betania søndagsskole først på femtitallet. Uten å ha sett barn med annen kulør enn oss selv. Før TVns tid og med særdeles begrensede reiser å foreta. Ferie hadde vi knapt hørt om, den gangen. I godt moden alder kan jeg jo lure på hva styrelederen vår har bedrevet siden den gang, der oppe i styrerommet. Når jeg daglig må se all den nød og elendighet i verden han både ignorerer glatt og sågar lar skje i sitt navn. Han kan umulig være på nett lenger.

Noen burde gi ham en oppgradering av programvaren…

fredag 28. august 2015

Anne Petrine



ligg her og venta
ganske så spent da
mens vesten du henta
vi ska ut å ro
berre vi to
stunda e no

torsdag 27. august 2015

Trassig



som en unge er jeg. Og jeg nekter å være med på, og velsigne, rikspolitikernes spill med den norske velferden som innsats. Og med vår kultur som deres hodeløse innvandrings- og asylpolitikk er i ferd med å ødelegge. Deres konkurranse om å være rausest på området, var ikke på hvorfor vi valgte dem. De oppnår kanskje å klatre et trinn videre politisk på karrierestigene sine, og kanskje ende opp som nullskatteytere i utenlandske jobber. Men vi skal huske dem som svikerne. De som spilte høyt, og tapte.

Judas ble belønnet med 30 sølvpenger…

onsdag 26. august 2015

Mellom trærne



Det gjør godt med skikkelig godvær; med sol, vindstille og temperaturer rundt og over 20-tallet, som vi har nå, dag etter dag. Da glemmer jeg at høsten er i ferd med å snike seg inn, med hva det betyr. Og elg ser jeg lite til. Det er som om den senser at med høst følger jakt. Og med jakt; død og fordervelse. Så mørkt så neppe Tore Hansen på det da han i 1994 skapte «Twilight». “a moose appears like a vision amid the straight, slim trunks of trees…” Ja ja, det er så mye jeg kan gå og glede meg over.

Om jeg kikker etter mellom trærne… 
 
(bildet tok jeg på Lillehammer Kunstmuseum)