I stolen

Falt for fristelsen til å sette meg i stolen som sto nede ved Movatnet. En eller annen har kanskje tatt den med dit; sittet der og filosofert og sett ut over landskapet mens kvelden gikk mot natt. Eller bare glemt den igjen der etter venting på ørretbitt. Min stund i stolen ble tiden det tok å drikke en kopp kaffe fra termosen og fordøye noen kjeks som tilfeldigvis lå i sekken.

En snill stund en ettermiddag…

Kyr

"Det sku bo folk i husan.." heter det i visa og ordtaket er brukt på folkemunne fra lang tid tilbake. Det er jeg vel godt enig i, men kunne tilføye at “det sku vær kyr på gårdan” også. De skaper liv og miljø der, kreaturene. I tillegg til å gi mat; også når de engang flytter til grønnere enger…

Flygedyktig

Ja, ja, sommeren går og ternas unger er voksne og flygedyktige nå, klare for turen til varmere strøk. Uten å se seg tilbake drar de. Har de skjebnen på sin side, får vi nok se dem her neste sommer også. Greit delmål å ha; vente på dem…

Havskodde

I går lå havskodda tykk som graut over Brønnøysund da jeg våknet. Vi tok bilen og dro til Sverige der det var sol og opp mot 30 varmegrader; først Hemavan og deretter Tärnaby hvor vi havnet midt oppi sommerens største marknad; Gränshandelsmarknaden 2013. Så mange biler og mye folk samlet på en gang kan jeg ikke huske å ha sett før. Det ble en herlig marknadsrunde innom alle butikkene og salgsbodene. Og litt ble da kjøpt også.

Nå var jeg ikke overrasket over det store antallet norske biler og mennesker vi så. Vi stoppet en stund ved en skulptur (bildet) ved avkjørselen til R73 tilbake til riksgrensen og Norge. Det var lett å se at det hadde vært nordlendinger der også, før oss…

Dagen og ca 50 mil i bil gikk fort. Hjemme i Brønnøysund igjen utpå ettermiddagen gjemte skodda fortsatt landskapet.

I glasshus

Jeg blir så glad når jeg oppdager at noen tenker nytt (se link) og ikke bare er A4, som ikke bryr seg om gamle fastsatt normer. At det er på Sandhornøya det skjer, hvor jeg er født og oppvokst, gjør bare spenningen større.

Så spørs det da, hvis jeg fikk være ung igjen; om jeg havnet i samme sporet eller hadde mot nok til å leve etter hjertet…

Sorg

Jeg har sagt det hele tiden og i flere forbindelser; kan ikke etterlatte få lov å sørge i fred! Må noen lage politikk av sorgen og holde sårene åpne kunstig lenge? Og journalistene er nyttige idioter og bringer politikerne sin “bry seg” gevinst. Fint at flere ser galskapen i overdreven offentlig sørging.

Snart symboliserer kanskje en røde rose noe helt annet enn kjærlighet og omsorg…

Forpiggen

Min erfaring fra forpiggen i seilbåten, er at baugområdet er det mest urolige stedet om bord i en båt. Om jeg vil ha en god natts søvn, er midtskips og mot akterenden å foretrekke. Derfor forstår jeg ikke helt det nye designet på supplybåtene i oljeindustrien; som alle har styrehus og boområdene helt i baugen. Prioriteres effektivitet og bruksvennlighet foran mannskapets bokomfort? I tungsjø og uvær ute ved plattformene må det bli stor høydeforskjell å takle for mannskapet.

Bildet viser “Slim Sailor” som var i Brønnøysund i helga for å hente utstyr. Ved kai på Gårdsøya ligger “Kristina Katarina” igjen med turister.

Viggo

Enn om alle trenings avhengige gjorde som Viggo; å trene utendørs. Jeg er imponert over fyren, mildt sagt. Jeg har rodd siden jeg var en neve stor og ror fremdeles når anledningen byr seg, så jeg innbiller meg å ha en viss bakgrunn for å uttale meg. En romaskin i et helsestudio er bedre enn ingenting, yes, men blir både statisk og uten tilleggsopplevelsene som det å ro en båt på vannet gir.

Bildet viser Viggo ro hjem fra frivillig kveldsinnsats i sjøsportklubben der også padling og seiling er på tapetet. (Klikk på linken/Viggo for å lese mer om ham).

Det heter visst at man får tid og får til det man vil…

Støvanes kar

Det var helt tilfeldig, tror jeg, at kost og støvbrett ble plassert sånn attmed buddaen etter at min datter hadde tatt noen støvkorn fra hyttegulvet i helga. Lenge ble de ikke stående der og utfordre min humoristiske sans; “Ordnung muss sein” som de sier, tyskerne.

Så lenge det varer med meg i huset…

Siloballer

Nå er det siloballer som gjelder og vi med bakgrunn i hesjing og høyonn må bare innse at utviklingen er gått videre og at en mann med traktor og moderne utstyr gjør arbeidet på én dag som man før brukte masse folk og hele sommeren på. Og at på til klarer han tre siloslåtter i løpet av sommeren.

Da er det vel ingen grunn til å bli nostalgisk..?

(bildet er forresten fra Mo rett nordafor Brønnøsund)

Helst le

"moderne kunst” på svaberget

i Nordvika ved Torghatten

 

Le eller gråte

Marinatjelden

Litt småtrøtt i dag etter en ettermiddag og sein gårkveld til Vega med seilbåt sammen med eier for å hente hjem færingen han med frue kullseilte på tur til kyststevnet i Sandnessjøen, og samtidig søke etter eiendeler som fløt av under hendelsen, lar jeg bare dagens bilde være av marinatjelden vår med sine to unger.

Ha en fin helg…

Naustveggvarme

sett attme veggen

kveldsvarm a sola

skit oppi knotten myggen og kleggen

kjenn hjerte d veks

neppa t’en cola

savna en kjeks

Sterke saker

Satt i bilen i går formiddag utfor Mega ved gjestehavna i Brønnøysund og ventet på noen. Tross regnværet i det siste var gjestehavna full av båter og mange av folkene om bord var i land og handlet. Det som slo meg var at de fleste av dem hadde vært på polet og handlet drikkevarer; flere bæreposer fulle hver. I tillegg -litt mat fra Coop. Noe skulle kanskje feires eller døyves, hva vet jeg? Det er jo både Rootsfestival, Tivoli og Torghattmesse i byen denne uka.

Men eh, unnskyld, som båtmann; er det noe jeg har gått glipp av..?

Stengrunnshjertet

blåklokkespill

over stengrunn

(But he that received the seed into stony places…)

Auskarlomp

Fant denne vannpytten nede i fjæra full av “auskalomp” som vi kaller froskeyngelen på dette utviklings stadiet. Det fikk meg til å tenke på den store frosken vi har i hagen hos oss og som helst kommer fram i varme, mørke høstkvelder. Den har bodd der de siste ti årene, minst -om det er samme karen da. Pujan bruker å betrakte den til nyhetens interesser er over, men rører den aldri.

I eventyret om froskeprinsen blir en frosk forvandlet til en mann med et romantisk kyss. Det er så mye man kan tro på…

Nattseilas

I går kjørte vi ca 25 mil via Mosjøen til Sandnessjøen, en seilerkollega og jeg for å hente en 28’ Maxi Fenix hjem til Brønnøysund. Vi tenkte de ca 35 nautiske milene i distanse skulle bli en grei seilas. Men vi fikk sørvest opptil stiv kulings motvind ispedd med heftig regn. Turen vi beregnet til å ta omtrent 6 timer, tok 12. Fra 1900 til 0700 i dagtidlig. Nå visste vi jo hva vi hadde i vente; værmeldingen ble som vanlig oppfylt og vel så det.

Bildet viser min seilerkollegas kartplotter, som ville en helt annen plass, men viste oss veien ok likevel. But what have they done to the rain..?

Tilvekst

Det er mye å se ute i naturen nå.
Elg og rådyr med årskalver som beiter i skogkanten.
Marinatjelden som berget to av sine unger i år.
Andungene i tjernet.
Husnære linerla og stæren mater flittig sine unger.
Mens gåsungene på bildet må finne maten sin selv.

Stadig er nye generasjoner under oppvekst, heldigvis…

Besøkende

Her forleden laget nrk og Sommeråpent liv og røre på kaia i Brønnøysund. Og gjestehavna er full av båter, seilbåter og cruisere med feriefolk som er innom. Ved kai og på reden ligger det rett som der er cruiseskip av forskjellig nasjonalitet. Med turister som tråler byen og besøker Torghatten, fjellet med hull tvers gjennom. Det er godt å være så populær og i vinden at det er hos oss de stopper for opplevelser.

Bildet viser “Black Watch”, sørgående hurtigrute og “Kristina Katarina”. Sistnevnte var i Brønnøysund i fjor også; en uke før vi dro til Shetland. Og jammen dukket den opp der også i Lerwick. Verden er ikke stor, egentlig…

Strødd

Som prestekrager strødd utover enga er det blitt et daglig blogginnlegg med bilde, nesten.

Dette er nummer 800. Antall som har sett bloggen ser man til høyre og ellers er det 23441 antall sidetreff per dato. Sånn går no tidlige morgentimer, før hus og katt våkner til liv og jeg må finne noe mer nyttig å bruke tiden på.

I den grad jeg klarer det…

Naustvindu

 

 

Kan ikke kalle det veggmaleri, bildet i vinduet på naustveggen. Med billedramme av det grove slaget; uten maling og pynt. Kjentfolk vil nok se at det er Sørarnøya som gjemmer seg i kveldsola. Likevel synes jeg det var artig å stå en stund og kikke i veggen.

Lå litt opplevelse i det også…

Lav fart

 

Vi moret oss over dem, disse naustdørene i Herøy et sted da vi seilte hjem fra Lundkommar-dagen på Lovund midt i april. Det var dekorasjonen på dørene som fanget interessen; var de Z-er som symboliserte latskap og søvnighet eller viste de en skål for fest og moro? Vi konkluderte aldri i saken før nye ting i landskapet fanget interessen og holdt oss opptatte.  I dag kan jeg smile av episoden. Våren kom seint i år.

Er seilfarten lav virker det kanskje inn på tankenivået også…?

Havørn

Det er alltid spennende å fiske fra båt utfor (Hustad)øya. Ikke bare fordi det gir minner om turer dit med bestefar i robåt tidlige sommer morgener i barndommen etter uer eller storsei. Men fordi det gir mulighet til å se havørn som holder til der i Hammeren. Så også denne gangen; to stykker satt på en knaus og ventet på et måltid.

Vi lot dem ikke vente, og kastet en lusuer til den ene mens den andre fikk en brosme. Selv om dette var god mat for oss også, var det å se dem i aksjon verdt forsakelsen.

En stor takk til min bror som lot oss få denne opplevelsen på vår Lekangertur. Jeg knipset bildet idet ørna tok brosma, -ja, og så har jeg en viss sans for grafikkaktige bilder…

Hagehjelp

Jeg lar meg stadig fascinere av dette bildet jeg tok i en gammelungkars hage på Laukholmen. Som så mange andre menn i hans alder, er han mer opptatt av båt og fiske når han har noen fritimer, enn å stelle i hagen. Der er også utgått båtutstyr satt til side i påvente av eventuell bruk, en gang. Som denne trommelen til et ødelagt garnspill.

Da er det litt morsomt at løvetanna tar seg til rette og pynter opp for ham, i all enkelhet…

I nøden

skyr vi ingenting i

kamp for føden

 

(Det var mange dirty tricks å se under matkampen måsene imellom da vi sløyde fisken og kaste sloet over bord. De skinn- og beinfrie filetene beholdt vi selvsagt. Denne gangen kom de svigermor til gode…)

Kveldsro

På nausttaket satt den i kveldinga og kvitret og sang av full hals. Som om den var glad for å se meg igjen der jeg tok turen forbi naustet og opp Sjyskaret. Hva kan man ikke innbille seg en godværskveld når man rusler rundt på barndommens lekegrunn og ikke har annet å tenke på enn å ta vare på stunden.

Linerla, den ville kanskje bare ha meg vekk fra reir og unger….

Seiler

Når det nå en gang er slik at vi ikke skal vite hvor mange dager vi er tildelt her på jorden, kan det være fornuftig å holde seg inne med de høyere makter. I den forstand at man gir seg tid til å se skjønnheten i det andre som har grublet atskillig mer over dette enn jeg har; hva de har tenkt og hvordan de har fått visualisert tankene sine i kunst eller tekst for den saks skyld.

Bildet tok jeg i Gildeskål gamle kirke under omvisningen på lørdag og jeg må innrømme at formen av et seilbåtskrog i motivet vekket min interesse. Kanskje er det ikke fergemannen som henter oss, men en seiler..?

Følgesvenn

hvor enn du drar

i verden

se til du har

en følgesvenn på ferden

Bilende

Det har vært noen bilende dager. Sist onsdag en snartur til Mosjøen på ca 34 mil i godvær og turisttrafikk. Etterpå en helgetur sammen med et av barnebarna til Lekanger på til sammen ca 200 mils kjøring. Også denne turen velsignet med godvær og varme. Og familietreff som bonus.

På lørdag fikk jeg også lagt inn et 50-årstreff med de jeg gikk sammen med som privatist på toårig realskole på Inndyr; nesten samtlige samlet til mat og mimring i godværet. En hel dag med dem. Det var som om vi traff hverandre etter en skoleferie og jeg opplevde at alle var helt enige i det.