Like barn

Jeg har ingen kommentar til avisenes grundige omtale av AP-nestlederens graviditet. For meg må partiets mangeårige muslimske alibi få så mange hun selv finner formålstjenlig. Det som forbauser meg, er presteskapets toleranse overfor henne; hennes ultralight islamisme, vestlige livsstil, flerekteskapelighet og nå også endelig et barn -utenfor ekteskapet. Hun vil ha republikk i stedet for monarkiet vårt og ser seg selv som president. Den første der óg, om enn kanskje ikke lenger den yngste. Så er nok presteskapet som religiøse ledere flest, politiske luringer egentlig; så lenge det tjener dem selv og deres klan.

Ikke ulik våre bisper og bispinner.. 

Kronisk tøvbaill

han stræva så hardt førr å nå t toppen

spinn sitt vev just som edderkoppen

om veven så e litt sliten og lurven

sjarmér d ska han ja heile hurven

trur EU venta oss aille sammen

hans Venstre står alt å trippa på trammen..

Samrøre

Alle kjenner vi til symbiosen Arbeiderpartiet og norsk media; amedia/ark-nrk spesielt. Det er vanskelig å skille ønsketenking fra virkelighet, når det nå kan se ut som om forholdet begynner å rakne. En vinglete partiledelse, sterkt krydret med personkonflikter og egeninteresser, -óg manglende relevant politikk, er næringsfattig og ødeleggende for partene. Så hvem gir opp først:

Symbionten eller verten..?

Synder ikke

Nå trer Martin av etter et halvt århundre i politikken. Hurra! AP får en ubetydelig gamling mindre, -uten at velgerne vil merke noe til det. Usynlig har han levd stort på partiets og statens regning alle disse årene. Den politisk røde mannen som kler seg i blått. Så er det vel noe i munnhellet at AP stjal klærne mens Høyre badet? Og AP har sin siesta nå. Jeg tror den kan bli lang, kanskje til og gjennom, hele natta. Tom for politikk som partiet er, kan det jo like godt slumre tiden vekk.

Den som sover, synder ikke...

Come down

Ikke at jeg har vett på, eller bryr meg om fotball, men jeg skjønner jo såpass at ærverdige Rosenborg må være i en alvorig knipe når de overhodet kan komme på å vurdere innhyring av gamle, fallerte Åge som sin trener. Uff ja, i nødens stund spiste fanden fluer, heter det.

What goes up must come down...

Tredemølla

på tredemølla

der spring bølla

me sin venn

ska t FN

og de feite jobban

førr de norske snobban...

Uten blygsel

Gi hunden et bein, og den vil logre, sier ordtaket. Og Venstre har fått et bein gjennom en hånd på rattet i regjeringen og vipps så kneler de uten blygsel for kjente høyrestandpunkter. Joda, Venstres landsstyre stemte nettopp ja til norsk EU-medlemskap "Møtet var veldig tydelig for", proklamerer en glad næringsminister og programkomitéleder Iselin til NTB. Slett ikke uventet, må jeg si: Venstres programkomité gikk i januar inn for at partiet skulle støtte norsk EU-medlemskap. Når nå også landsstyret har dette som innstilling til landsmøtet som skal avholdes i september, er vel resultatet gitt alt. Eneste håp er at velgerne nå snur ryggen til partiet.

En gang for alltid...

Komme her

Jaja, etter 13 år med norsk valgkamp og rundt 30 millioner kroner brukt for å få en plass i FNs sikkerhetsråd, fikk Norge (kjøpt seg) det etterlengtede setet. Hvor mange ytterligere millioner som er brukt under valgkampen i avtaler med landene for å sikre seg deres stemmer, får vi nok aldri vite. I vår politiske stormannsgalskap innbiller vi oss at vi, i en stadig turbulentere verden, skal klare å holde både Kina, Russland og USA i ørene. Lære dem folkeskikk og å danse etter norske piper og prinsipper. Jeg er stygt redd vi kommer i en skikkelig skvis og får oss en alvorlig lærepenge.

Selv ikke skikkelige norske kjerringer kommer seg unna det...

Finkjoler

Tror ikke jeg tar av meg hatten for den eplekjekke Rotevatn. Som raserer vår natur i troen på å redde miljøet; helst for hele den energihungrige verden. Og vårt regjeringsmatriarki i hovedstaden ser en annen vei, anleggsmaskiner og skitne arbeidsklær er ikke feminine verdier. De tar heller finkjolene sine på og neier dypt og underdanig for lederne av EU og FN i håp om å få være blant den ypperste overklassen. Det koster, da må noe ofres, selvsagt. 

Korrupsjon på statsnivå..

For fall

At det i år er 100 år siden Hamsun ble tildelt Nobelprisen i litteratur for Markens Grøde, blir forbigått i stillhet. Det feires ikke, også Norsk Litteraturfestival er taus som grava. Besynderlig ettersom Hamsun uten tvil er vår aller viktigste romanforfatter. Som forståsegpåerne seriøst mener ingen annen norsk forfatter har vært viktigere for utviklingen av internasjonal litteratur enn akkurat Hamsun -og at heller ingen forfatter eller kunstner, på godt og vondt, har satt slike spor i den norske folkesjela som ham. 100-årsjubileet for Nobelprisen blir ikke feiret, heller ikke at det nå i mai er 75 år siden forfatteren skrev sin berømmelige nekrolog over Hitler. Hamsun straffes ennå for synspunkter mange av notabilitetene dengang hadde -uten å bli fulgt opp. I dag drømmer hele vår politiske elite, det samme gjør vår åndselite; om vi kan kalle våre skriblere for det, om overnasjonalt styre og stell med EU og FN som populære stoppesteder underveis til verdensherredømmet. 

Hovmod står for fall, heter det...

Adgangskortet

kanskje fylles FN med norske kvinner

de fleste av dem er Ines venninner

staten koster de millioner

superegoene høyres ikoner

-

på tilskuerbenken sitter vi andre

vår eneste makt er å grine og klandre..

Sur

Så hender det at jeg blir ganske så lei alle disse unge meningskåte østrogenbombene som trenger seg fram over alt i media med sine selvopptatte betraktninger vedlagt en lettkledd selfie og preferanse til alt som de finner eksotisk unorskt og sååå kult liksom. Et slags nyhetsbilde på speed, pimpet og totalt uinteressant for en sur gammel kall.

For å si det forsiktig...

Black matters

black lives matter

d noe vi alle fatter

men statuan vårres ska stå i fre'

alle vil jo d

bortsett fra de venstrevridd aparte

som no bærre ska ha svarte...

Stanken

"Quid pro quo" (latin for «noe for noe»), sa de i riktig gamle dager. I dag er vel uttrykket: "Den ene tjenesten er den annen/andre verdt" det nærmeste å si om fenomenet. Når Jensemann nå gir toppjobb i Nato til datteren til sin aller nærmeste og mest fortrolige rådgiver Jan-Erik gjennom mange år. 

Dette stinker det skikkelig av...

Standing small

"The winner takes it all. The loser standing small.".. synger abba. Det er nok slik kronprinsen i høyre har tenkt: Jeg kan ikke være den evige toer. Når han nå gir seg og har informert partiet om at han ikke vil søke stortingsnominasjon i 2021. En blå kreativ gladlaks og et friskt pust i et ellers tungrodd parti er han. Som tidligere kunnskapsminister ser han vel at utviklingen går i feil retning og ikke lenger vil bidra til og bli husket for dét. Faren er at Erna erstatter ham med en overambisiøs kneler med de politisk rette standpunktene. 

En som bare vil opp og fram i verden...

Matriarken

hei hei hei du nøtteliten

ikkje vær så snål og niten

hent den goe modne nøtta

stor nok t å fyll opp bøtta

få opp farta no førr satan

e må dander stortingsfatan

-

kanskje d óg rækk t nån i partie

t støtte førr norge d nye matriarkie...

Knelerne

Ja, vi kneler og vi kneler. Framfor Stortinget var det åtte minutters stillhet og kneling for en svart kriminell, og demonstrasjoner flere steder i Norge ellers. Flere tusen demonstranter samlet seg -stikk i strid med smittevernsreglene mot korona. Men politiet ville ikke bryte opp demonstrasjonen, selv om vi har et forsamlingsforbud på over 50 personer og 1 meter sosial avstand. Egoisme går foran felleskapets sikkerhet. De er nok politisk styrt fra sine overordnede. Massemediene går som vanlig i flokk med bind for øynene istedet for med munnbind og formidler heller demonstrasjonene som en god rasismesak, bare uker etter at barna i Norge ikke har fått gå i barnehage, skolen og barnetogene på nasjonaldagen ble avlyst, og mange enda ikke får besøke sin gamle foreldre. Også våre folkevalgte er tause om bruddet på regelverket; ikke uventet det heller; de kneler jo servilt og godtar alt fra islamsk terror, byvold og medias politisk begrunnede massehysteri.

"Og alle de som knele kan, de hører hjemme i kneleland."..

Valget

De fester grepet, og tilrettelegger stadig mer for seg selv og sin stand; makteliten i hovedstaden. Likevel har millionærjonas sin hodepine, for hva skal han velge: nicolai og gutta boys, pengene han er så glad i, eller politikken han og partiet i årevis har ledet ut i villska? 

-

d siva ut stank

i fra norges bank

bak stortingets plexiglass sett de å søv

blind førr verden og fullstendi døv...

Rittet

kor ska d gå i den videre ferda

førr han som ser ut som fuinn i verda

måpanes fjes på en sytfull krabat

som datt fra leder t politisk kastrat

d lett å førrskræv se d fikk han testa

i førrsøke å ri på fleirfoldie hesta...