Svarttrost

å få sitte i hagen

bak drivhuset

surrer humle og bier mens

en Clausthalertår glir ned

i den stadig fyldigere magen

-

og svarttrosten ser stygt på meg

fra gjemmestedet sitt trygt

under ripsbuska

-

det er i grunnen litt lykke, i det…

On Ice

Soul on ice var det som datt meg inn da jeg knipset bildet. Et flashback til tittelen på ei bok av Eldridge Cleaver jeg leste og var opptatt av mens jeg bodde og jobbet i Oslo sist på 1960-tallet. Cleaver var en afro-amerikansk ung forfatter og politisk aktivist; ikke uventet på identitetsjakt.

Nå så jeg fort at metaforen ikke passet særlig til bildet. Det eneste å assosiere til var kanskje isen og fargen på kråkene, om man legger godviljen og litt morbid humor til. En god porsjon humor.

Som kanskje oppveier bildets enkle fortelling…

Servert

Vi må vel bare spise hva vi får servert, vi også; som knapt lager brødskiva sjøl? Som regel er det ufarlig og smaker godt. Om man lar øynene bestemme opplevelsen.

Da er det bra at statlige tilsyn gjør jobben sin slik at vi kan være trygge på at det vi kjøper av mat ikke er helseskadelig. Kanskje burde de vært enda mer nidkjær i jobben sin?

Hestekjøtt skal visst være en delikatesse, om man kjenner hesten…!

Nærmere himmelen

Jeg liker kirker. Ikke akkurat for å gå i dem til gudstjeneste eller å høre prestens preken, men å se på dem, utenfra. Og for så vidt også oppleve inventaret. Det gir øyenslyst og tankeflukt; litt contemplation light i forhold jeg til daglig ikke er så fryktelig opptatt av.

Da jeg leste artikkelen om Nordlyskatedralen, også kalt Alta nye kirke (klikk på farget ord/link), ble jeg inspirert over hva bildene viste av både bygg og inventar. Tenkte: det er sånn kirker skal se ut nå til dags!

En kort stund kjentes det som om himmelen var litt nærmere…

Elias Blix

Elias Blix ble født 24.2.1836 og ville dermed hatt bursdag i dag.

Det er snålt at jeg måtte bli gammel før jeg oppdaget på ordentlig denne bror til min tippoldefar på morsiden. Jeg trøster meg med at det kanskje er “etter arbeidstid” vi har tid til å reflektere over ting. Blix’ tekster er svært billedlige og lette å forstå, synes jeg. Selv om de er skrevet på gammeldags nynorsk.

Noen kompetanserike mennesker burde ta seg bryet med å gi verkene hans en mer moderne språkdrakt, gjerne også engelsk, for å nå et bredere publikum, flere lesere og likere…

Fordi han fortjener det!

Kvithåra flokk

Ingen har bruk for oss lenger…

-

søvnig

og lat

og råtten

i skrotten

sett vi her

-

ser dagen flyg

høgt oppi lufta

over fornufta

---

Pujan, sofasliteren, får være min illustrasjonsmodell i dag :-). 

Alle gamlingene

I dag ergret jeg meg over at bilkøen jeg kjørte innover til byen i, gikk så sakte. Jeg registrerte fort at de fleste sjåførene var eldre mennesker som kjørte helt etter boka og kjøreforholdene. Likevel kjente jeg en stigende irritasjon over sneglefarten og var en stund inne på tanken om at enkelte burde levere inn sertifikatet sitt; de var totalt uegnet som sjåfør, i alle fall vinterstid. Alder ingen unnskyldning.

Jeg roet meg ned etter hvert, mest fordi jeg ikke fant en egnet strekning til forbikjøring. Og fordi mange nådde bestemmelsesstedet sitt; apoteket, kjøpesenteret eller kafeen der omgangsvennene kanskje ventet med tidlig formiddagskaffe og kake. Selv skulle jeg på skitur på andre siden av byen; helst mens været ennå var godt.

Pokker så mange gamlinger det er blitt etter hvert. Jeg nekter å være en av dem…!

Mantracker

Jeg halset rundt i skiløypene på Gåsheia på min trimtur i går formiddag da helikopteret på bildet dukket opp i lav høyde over åskammen, kretset rundt og forsvant igjen. Dette gjentok seg et par ganger og underernært på opplevelser kanskje, fikk jeg en svak fornemmelse av at det var meg de lette etter, der nede mellom småfuruene. Nesten som i en episode av den amerikanske tv-serien Mantracker.

Jeg fanget dem gjennom kameralinsen, gudene vet hva de fikk slags fangst ut av turen…

Hestehov

Så er det nok mer enn bare et håp om at det snart er vår igjen. Når hestehoven kommer opp gjennom asfalt og sand og knopper seg, mener jeg. Visst så de stusselige og kalde ut, men de var der med sitt budskap om varmere dager. Bildet knipset jeg forleden dag i marinaen.

Nå kan jeg korte dagene med å se etter flere vårtegn, om jeg ikke finner fornuftigere ting å beskjeftige meg med…

Avslørt

dagsgammelt kvitt

og nokså stritt

er skjegget mitt

rundt gliset

-

gammelmannsbeviset

kvitskjeggstubben

til gubben

;-)

Smuler

Ofte er det en dårlig opplevelse å lese avisene. Fordi jeg da kan se hvordan våre statsråder leker stor mann i utlandet ved å gi bort enorme beløp, samtidig som jeg opplever dem som smålig og gjerrige hjemme i Norge.

Jeg tenker da på en milliard dollar i året fram til 2015 til beskyttelse av regnskogen i Brasil, over en milliard til prevensjon i Afrika osv. Alt mens veier, sykehus, skoler og offentlige bygg i Norge forfaller. Og jeg kunne fortsette og ramse opp saker.

Som hobbyfisker får jeg ofte misvokst fisk på sluken. Et resultat av en fiskerinæringspolitikk som er ute av kontroll, som forurenser og ødelegger våre beste fiskeplasser. Og jeg orker ikke nevnte politikernes knefall for andre religioners inntog i Norge mens egne kirker og etikk smuldrer…

Jeg tror jeg går meg en tur i finværet.

I garnet

Denne tida er ofte årsmøtenes forberedelsestid for meg. I år er det bare historielaget som trenger min innsats ettersom jeg har jeg har klart å styre unna verv i andre lag jeg er med i. Litt godt er det, for en gangs skyld å kunne se det hele på avstand fra sidelinjen.

Det er da også litt sjarmerende å kunne se de gammeldags garnene henge i naustet, men kunne velge moderne garn som utvilsomt hobbyfisker bedre. Ellers var det intet framskritt…

Kjærlighetens fergereiser

Overskriften assosieres vel helst med Edvard Hoems bok “Kjærleikens ferjereiser“. Uten sammenligning for øvrig, har jeg tidligere nevnt min interesse for ferger; det å kunne sitte om bord og nyte turen og bare like meg der, se på medreisende og smake på maten. Som regel er den god om ikke fergesambandet er for stort, er min erfaring. Bildet er fra Hareid - Sulesund på Sunnmøre i det ferga forlater Hareid.

Nå er ikke min fergeinteresse så ekstrem som den dagen link viser. Men jeg har stor moro av å klikke meg rund på sidene der. Det blir nesten som en gratis reise samtidig som du er hjemme og kan spise og avslutte turen når du vil.

Kanskje var pensjonistenes hverdag nyttigere før internettet…

Dei fór

flaug ut over havet

tankane mine

på flukt eller

leit etter

noko…

-

som måsen er dei

så visst ikkje

lydlause

der dei fer

Evige jaktmarker

Jeg har spekulert en del på det, hva jeg skal gjøre når PJ en gang finner det for godt å dra til de evige jaktmarker. Tross alle sine nykker og manglende jaktinteresse, har han opparbeidet seg en skikkelig tung status i familien opp gjennom årene. Han har visst forstått det der med relasjonsbygging.

Barnebarna foreslår hund, til å ha med som venn og turkamerat. Og som skipshund når jeg er ute og seiler. Jeg vet ikke, jeg. Det er liksom mer styr med hund, innbiller jeg meg. Etter erfaringen jeg fikk med Tito, en litt vill cocker spanielhann i yngre år. Bildet knipset jeg tidligere i uka; av en ukjent dame med to store hunder. Dobbelt glede?

Nå viser PJ’n heldigvis ingen tegn til å ville forlate fortet. Han holder ut, og holder ut…

Vinterdager

Rolige, lyse vinterdager nå. Med snill temperatur i underkant av null og forbausende lite vind, årstiden tatt i betraktning. Kanskje mer sno, enn vind.

Artig å registrere alle de spreke pensjonistene som finner glede i å gå de opparbeidede skiløypene rundt byen, og også opp på de lettest tilgjengelige fjellene. Med kaffetermos, KvikkLunsj og en appelsin i ryggsekken ;-).

Et og annet krancrewoppdrag blir det også, for meg. Folk skal ha båten sin på sjøen. Det er nok mulighetene til fersk torsk, lever og rogn som er motivasjonen til båtliv nå, med lysere dager og fisk i sundene.

Bildet er fra Urdstabbvika der isen kommer og går med floa…

Ja ja, ja vel..

 

 

e

sett no her

og venta

på om nokken fer

og henta

en sommar varm

og ny

me småbåtlarm

og måsegny

-

svale på en streng

og overflod i blomstereng

Skjev gange

Og livet går sin skjeve gang…..

(Her illustrert med et bilde fra Laåsen på Horn badet i ettermiddagssol.)

Prærien

Jeg kan kanskje oversette tittelen på melodien min frue spiller på gitar med “ til det lille huset på prærien”, eller noe i den retningen. (klikk på farget ord for lytting)

Det gir meg en assosiasjon til “prærien”, en jordteig min far opparbeidet som tillegg til gården. Navnet fikk den nok fordi teigen var stor og flat slik vi hadde hørt eiendommene var i Amerika, uendelige.

Uendelig er visst også hangen til å minnes…

Spenning

Jeg får trøste meg med at de bare er i vinteropplag, kajakkene og kanoene på bildet. At det er for kaldt for slike sportslige aktiviteter nå til dags, med klarvær og rundt 20 blå grader enkelte steder i distriktet her. Det er mer ideelt for vintersport og skigåing.

Men det gir en spenning å se farkostene i stativet, en påminnelse om at det snart er full aktivitet på brygga med ungdom, seiling, padling og roing. Og vi gammelkarene, vi får fortsette i dugnadsgjengen; med vedlikehold, klargjøring og opprydding som hovedbeskjeftigelse. Det er vi gode på.

Og om noen skulle be om et seiltrimtips, er vi gode på det også…

Den unge elg

på lette fot han sprang

den unge elg

over enga

-

sjøl har e ingen trang

når d helg

… t å forlate senga

 -

(En ting er hva man kunne tenke seg å gjøre når det nå er ti blå grader ute, en annen ting er hva det blir til i praksis. Mine helger pleier å være nokså hektiske. Elgkalven på bildet sprang tilbake til moren sin i det jeg kom traskende på ski gjennom småskogen, forrige helg.)

 

Blomsterprakt

Jeg kan vel si det, igjen. At jeg liker svensker. Ikke bare alle blondinene, ABBA, Astrid Lindgren og Ingemar Johansson, men svensker generelt. De har alltid vært vennlige, interesserte og fornuftige mennesker, slik jeg kjenner dem fra sverigeturer og treff ellers.

I min ungdom dro sambygdinger til Sverige der de fikk seg både arbeid og ektefelle, og ble der. I dag er situasjonen kanskje motsatt; svenskene kommer til oss.

Men til sommeren lokker
FjällbotaniskaTrädgården i Hemavan. Den har jeg alltid hatt lyst til å bli kjent med. Og jeg har god tro på å få med meg fruen dit, botanisk interessert som hun er, hun også.

Vi må bare få unna noen vintermåneder først…

(Bildet tok jeg i Hemavan i 2011)
 

Tidlig våken

Jeg har funnet ut i min visdom, at det er ganske så urimelig at gamle mannfolk skal våkne så grytidlig om morgenen. De fleste av oss, etter hva de selv sier.

Hvor mye bedre hadde det ikke vært for alle parter om man kunne sove søtt til utpå formiddagen. Ignorere kjæledyr som maser på mat og lufting, og fuglematere i hagen som burde få påfyll. Bare snu seg mot veggen og sove videre.

Og kanskje drømme litt også, for den saks skyld. Det fortjener vi vel..?

Morgeneng

Det var en tidlig augustdag i tjueelleve at jeg tok dette bildet på tur fra bilen og bort til hytta vår på Horn. Klokka var ennå ikke blitt åtte og morgentåka kjempet mot sola. Det er slike morgener hvor naturen er visuell; og huker seg fast i hodet, gir et minne for livet. Som man går og husker på.

Jeg la litt ekstra farge på enga, det er slikt man kan gjøre i datamaskinen for å forsterke inntrykket og gi deg et snev av opplevelsen. Håper jeg…

Ebbe

når fjæra ligg brakk

og humøre e nede

kroppen litt sliten

 

da sku vi vært makk

og ikke t stede

vist berre driten…

Clair de lune

Jeg klarte ikke å fange måneskinnet, bare en liten måne som satt fast mellom strengene da sol og måne møttes...

Musikalsk

Av og til mistenker jeg gammelmonsen for å være musikalsk. Og spesielt glad i The Spotnicks, denne svenske instrumental rockegruppen som herjet først på 60-tallet. For om jeg lytter til dem gjennom headsettet, er ikke sofaen lenger god nok, da prøver han å krype opp på fanget mitt; mellom magen og datamaskinen. Selv om det selvfølgelig ikke er plass til ham der. Han vil komme nærmere musikken, kan det synes som.

Pussig skrue, Pujan. Han høres ikke akkurat musikalsk ut når han står og tigger etter mer mat, til stadighet…

(yngste barnebarnet tok dagens bilde av ham)

Inntrykkan

spesielt når d regna
litt seint utpå haustan
d e så vel egna
å stå framførr naustan
sjå vere og vinn
hør bølgan mot stranda

i haue de glir inn
i hjerte de landa