Ler best

Miljøhysteriet nærmer seg parodien. Så er man morbid nok i sin humor, er det som ungdommen sier, sykt mye å more seg over under paraplyen bærekraftig miljø. Og hvorfor ikke more seg og le i hverdagen, heller enn å se på utspillene som toskete og mindre begavet. La kreativiteten vinne og nære humoren: som bartebyens fotspor på husveggen i går, Thunbergs bytte fra fly til seilbåt over Atlanteren til USA og Chile (..joining the UN Climate Action Summit in New York, COP25 in Santiago and other events along the way), festivalplasser som flyter over av søppel og etterlatt dyrt utstyr etter at ungdommen er dratt til nye arrangementer for å digge musikken, samværet og sin egen fortreffelighet. Uff ja, om pensjonene våre årlig blir underregulert, kan ingen ennå regulere humoren.

Og kanskje hadde fru Andrews et poeng i at: Da Vårherre delte ut humoren, kom kvinnen for sent som alltid. Derfor ble hun den som ler sist...

Grenseløst

I min svaksynthet er den både skammelig, farlig og ødeleggende, reisen organisasjonen "Leger uten grenser" nå vil begi seg ut på. De skal til Middelhavet for å "redde" innvandrere, eller rettere sagt: være menneskesmuglernes forlengede arm. Da har de beklagelig og bokstavelig talt ingen grenser. Jeg burde bli oppgitt heller enn å fortvile, når bakteppet i menneskeforflytningen egentlig er migrasjonsavtaler, -pakter, internasjonale og politiske avtaler, etter at konspirasjonsteoriene er lagt til side. Våre folkevalgtes korrupsjon og bedrag overfor velgerne. For å oppnå internasjonale kremjobber og status. Virkningene ser jeg også i vår egen lille by, hvor svakerestilte må stille bakerst i køen på arbeids-, boligmarkedet og i hjelpeapparatet. Så lenge personene i lokalt næringsliv og kommunale systemer har egennytte av og tjener gode penger på innvandrerne, ties det. De vil jo opp og fram, de også. For som den en romerske komediedikteren Terents' Andria (636) på latin formulerte det: 

Proxumus sum egomet mihi (Jeg er meg selv nærmest)..

Så langt

"Så skimrande var aldrig havet

Och stranden aldrig så befriande

Fälten, ängarna och träden, aldrig så vackra

Och blommorna aldrig så ljuvligt doftande..".

-

Så hender det jo, nå i sol fra skyfri himmel og sommervarme rundt 30 grader c dag etter dag, at strofer fra Evert Taubes tekster rinner meg i hu. Og blir der, utover dagen. Jeg får ta gitaren og klimpre litt for meg selv mens fruen trosser varmen ute og prøver holde orden på hagen. Ikke nødvendig at hun hører meg spille Taube.

Skjønne at gammelmannssentimentaliteten er kommet så langt...

Madness

Nei, no står kje verden te påske, sa vi i barndommen når vi syntes noe var ufattelig dumt. Og nå kan uttrykket være på sin plass igjen; når en 17-årig såkalt influenser og Youtuber betales i dyre dommer av Oslo kommnune for å motivere unge til klimavennlige valg. Hans egne flyturer gir klimautslipp i denne sammenhengen tilsvarende ti år med bensinbilkjøring. Ja ja, ifølge Oslo kommune handler dette om å nå frem til ungdom og motivere til klimavennlige valg i et år Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad. Nesten én million satses på "prosjektet" hans. At Oslo er Ap-styrt med hjelp av MDG og SV er vel unødvendig å si. Det handler helst om at byens maktgjeng har det artig og får vise seg utad. Langt ut. Og samtidig være en viktig inspirator for Bodø, (også rødstyrt), som fra juryen i EU-kommisjonen har fått lov til å søke om bli Europeisk kulturhovedstad og dermed er ett skritt nærmere å bli den første Europeiske kulturhovedstaden nord for Polarsirkelen.

Skattepengene våre får jammen meg ben å gå på, -til fordel kun for makteliten...

Fant hvile

De hadde det fint, båtturistene i går. Etter at formiddagens tette havskodde hadde lettet og vi ble velsignet med 30 graders varme og sol, gjorde en svak bris det behagelig ute på sjøen og ga seilbåtene framdrift i passe fart for seil. Miljøet ble spart for motorens forurensing mens ører og sinn fant hvile i stillheten...

Krekarn

min religion er mitt krutt

jeg vinner alltid til slutt

ved hjelp av herr Meling

hans ultimatservile kneling

i sin kamp så infam

for meg og islam...

Nei aldri

Æsj og uff og drit og dra
selv om jeg er ekstra sta
tålmodigheten nå jeg mister
velgerne på hodet rister
flyr som terna
bort til Erna
jég -blir aldri statsminister...

Åkerriksa

vår vænstrevridde kulturminister

matgla dame og unggluntfrister

sjonglér og triksa

som åkerriksa

grovmalt miksa

ho politikken

ser komikken

rækk ho kje senga

velg ho åkern -eller enga...

Fandens fluer

Det var 2207 i går, igjen. En dato mange pårørende og overlevende gruer seg til hvert år. Vil komme seg videre, glemme. Men Ap's propagangamaskineri lar dem ikke glemme grusomhetene på Utøya og i regjeringskvartalet. De er nå en viktig del av partiets politikk og kvernes videre på, spesielt i valgår for å komme til makt igjen. Så kan det vel hende at folk har fått nok av partiets kyniske, politiske bruk av udåden og A-medias massive fokusering rundt datoen, og fram mot valg. Glorifisering og sentimentalitet smøres tykt på, mens Jens', regjerings- og partiapparatets handlingslammelse etter hendelsen, og AUF-leders flukt under den for å berge eget skinn, ties det om. Det selger ikke. Det øvrige selges for alt hva det er verdt og partiet kan tjene på.

Akk ja, i nødens stund spiser fanden fluer..

Beste alder

Jeg må få lov å smile litt i de grå, dagsgamle skjeggstubbene mine over lokalavisa som kaster seg i trenden til sine større kolleger; å heie fram alt av hunkjønn i ly av metoo og likestilling. Nå har avisa funnet at også her, av byens syv minnesmerker, er bare én av en kvinne. Og gremmes. Akk og ve for en katastrofe for byen og våre fremadstormende ambisiøser. Så har vel en mannsalder med interesse for og arbeid med lokalhistorie vist meg til fulle at visst har det opp gjennom tidene vært mange geskjeftige og dyktige damer i byen, men deres arena ga ikke spillerom for det unike, det som tradisjonelt gir plass i parker og på torg gjennom kunstneriske uttrykk for ettertiden. Likevel, sett fra gamle menns ståsted; ville det jo vært fint å ha en statue/skulptur å hvile øynene på bortmed en hvilebenk i parken, gjerne av et fyrrig damemenneske -i sin beste alder.

Mens dua slapper av på Georg Sverdrups hode...

Haugianismen

min båt e så liten 

og have så stort

men Jesus han greip no mi hand

når han laga maten 

så smaka den godt

på veien t velferdens land..

Leaking

"Everybody knows that the boat is leaking. Everybody knows that the captain lied..", synger Cohen. Og alle vet jo at nrk er APs forlengede arm og ivrige talerør, mer desperat og vågal etter som partiet taper oppslutning blant velgerne. At statskanalen vi alle er tvunget å betale lisenspenger til opp gjennom årene har utviklet seg til et reir for partiets stadig mer avvikende syn på det meste, ligger nå helt oppe i dagen. Og underholdningsavdelingens humor er blitt så vridd at den stort sett bare tilfredsstiller avvikernes behov. Ja, deres siste "jødespøk" i Satiriks er særdeles uartig og hva jeg vil kalle ren antisemittisme og jødehets. Ikke uventet tier politikerne våre.

Den som tier, samtykker..?

Kjedelig

De snakker så varmt om sin kamp for folket, og mot eliten. De ser nok ikke skogen bare for trær, for deres argumentasjon er falsk, bedriten og sær. Velutdannet, høytlønnet som de er, er de jo selv ikke som folket, men som den forhatte eliten, med pengemakt og AkerBryggevaner. De som skal styre folket, fordele smulene etter revolusjonen de ser som uungåelig. Deres løgn blir ikke sannere om den gjentas mange nok ganger.

Vi burde bare bli enda mer lei den...

Advokaten

Nja, jeg har det dessverre med det, å snu tingene litt på hodet. Noe som ofte gir et uventet bilde og rett som det er, -også et paradoks. Jeg assosierer mullaens advokat som «advocatus diaboli» eller djevelens advokat, mens han jo egentlg er advokat for den i følge media verst tenkelige personen. I mitt gammelmanns univers ser det litt skrudd ut å åpenbart være en glimrende jurist og samtidig vie sitt liv og karriere til forsvar av norges verste plageånd, som ikke bare gir samfunnet svimlende kostnader til rettsakene, men også oss vanlige folk grunn til å tvile på lovverket vårt og prosessene, etter som krekaren alltid slipper unna og blir værende i landet. Gjør advokaten seg ingen refleksjoner over etikken og lidenskapen i sin trofaste gjerning. Hva det gjør med imagen hans, og budskapet han sender oss ved sin iherdige innsats for sin kjære mulla -og islam.

Eller er det bare honoraret som teller...

Huttetu

ka ska e hør ka ska e tru

no vil ei negresse vær 007

her ha regissøren fatta

uoppdageli e ho i den mørke natta...

Forlengelsen

Jeg vet jo så vel at man ikke skal nærme seg en koloni hekkende makrellterner. I tilfelle gjøres det ikke ustraffet, noe jeg fikk erfare. Men jeg ble for fascinert av deres elegante flyveferdigheter og luftakrobatikk og oppdaget for sent at den hadde en hensikt. For etter å ha nådd nok høyde, kom de som prosjektiler direkte mot øynene mine, og med en halvmeters klaring stupbombet de drit på meg. Forvirret og illeluktende kom jeg meg rask tilbake til et tryggere sted. Og prøve rense fjes, hår og klær. Ja ja, om ikke annet, fikk fruen seg en befriende, god latter da jeg kom hjem.

Det skal visst forlenge livet...

Seg selv

Om e sku ha bidd tgodesett med enda et liv, og frå naturns sie velsigna me uhelbredeli munndiaré, sku e ha bidd elitepolitikar. De einaste som kan ordn alt t beste førr se sjøl og ve'ta si eia millionlønn og goda vi ainner berre kan drømm om. Som de nettopp gjor no før de tok sommarferie, den lengste i heile Norge, ja, telogme lenger enn læreran sin. Og staten betal feriereisan derres også, bærre de stoppa opp litt og prata politikk me folk. Men d de e ailler best på, ette årelang træning, e å ta selfia. De kan jo aldri få nok a dem;

a bilda a se sjøl...

Så lenge

Det fantes mange rare dyr i arken og mange planter vokser vill i parken. Og intet er nytt under solen, mens mye er skjult under kjolen, heter det. Så i mitt enfold kan jeg more meg med tilværelsens paradokser og skjebnens ironier, jeg kan jo ikke endre noe likevel -om jeg skulle ha noen idéer om det da. For mens religionens mørkemenn med storboka i handa vil styre og bestemme over damenes gjøren og laden, gjør damene likevel det de alltid har hatt lyst til og gjort; ta seg ut som best de kan, vise seg fram og sjarmere; hverandre og mannslingene rundt om. Og modell Rawdah er intet unntak og vekker internasjonal oppmerksomhet med sine kostymer, mens replikken hennes føyelig er:

Så lenge du ikke ser huden min, kan jeg gå i hva jeg vil...

Røsslyng

Vi er bare kommet til midten av juli, men jeg ser alt røsslyngen vise sine farger i naturen på min daglige sveip i utmarka. Og jeg, jeg fikk et flashback til  senjaværingen Arvid Hanssen og diktene hans, som dette kalt nettopp "Røsslyng" fra diktsamlingen "Sandkornjubel":

Tenn ditt lys på moene.

Langs myrene.

På heiene.

I fjellet.

Tenn ditt lys for alle

som ikkje finn vegen tilbake

til sommaren i august. 

Quiet Times

Nå finner jeg nok, om sant skal sies, den gode Elias Blix min tippoldefars bror, nokså tungsindig i sin dype religiøsitet. Kanskje naturlig bare; etter som han oversatte nytestamentet 1890-utgaven til nynorsk direkte fra hebraisk. Ja ja, vår generasjon og etterkommere, vant å bli informerte gjennom talebobler og dataspråk, har nok ikke interessen og tålmodigheten til fordypning i temaer, spesielt ikke religiøse. Vi har mistet noe underveis.

I tilværelsens uutholdelige letthet...

Kasko

no bi d nok andre bolla 
me erik1 i nye rolla
é kan jo saktns spørr
korr kán de tørr
å la ham gå vill
igjen i sitt spill
e nok forsikra med kasko
mot egotripperns fiasko...

Hun også

Det gikk fort å venne seg til å være blant landets mektigste, kjøre svart statslimousin med sotete vinduer og sjåfør i uniform. Bare Erna rager over henne i status og omfang. Så nytter det så lite å fronte statusgodene sine som politiker, eller sitte bortgjemt i finansdepartementet og være flink, når hun ikke leverer varene; hva hun lovet til sine velgere. Som skuffet vender seg bort og ved neste korsvei vil velge andre. I håp om å kunne stole på dém da. Det rinner meg i hu et lite rim jeg husker fra sosiale media under nettopp et bilde av Siv: "Her er FrPs mektige matrone, som gjerne står fram for en krone. Men om hun ikke krona får, tar hun vesken sin -og går"!

Uff nei, tulleprat, hun klamrer seg nok fast til godene, hun også...

Altså

ja gå ta ban'

d va trist som f**

et gys

e mein "Altså" som magasin

ho sku holdt se t rø'vin

og lys...

Nøtteskall

"NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg beskriver Ursula von der Leyen som et menneske han har hatt stor nytte av å jobbe sammen med", kan nettavisene opplyse oss. Og han røper seg igjen. Mannen som hele sitt liv har samlet på og bygget relasjoner til mennesker han kan dra nytte av i sin karriere, eller aller helst; sin videre karriere opp. At noen vil kalle det kynisk å utnytte mennesker til egen fordel, ser ikke ut til å plage ham og hans likesinnede nevneverdig. I et nøtteskall er det slik det foregår i de kretser:

Utnytt og bli utnyttet...

Willkommen

det er nok få som fatter at en grå og kjedelig prestedatter er verdens mest intelligentkompetente

den listige sjakalen som i skjul la EU-kabalen ledere nye og mektige -kanskje ikke fullt så prektige

bak sin smilende maske ful og infam

skal de knele og bukke hilse velkommen islam..

Halvmåner

"I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandsommerens evige dag..". Slik begynner Hamsuns "Pan". Også jeg har tenk i nordlandsommerens evige dag, på et parti min far helhjertet støttet den gang det hadde aktuelle saker og symboler som fenget folk i by, som på landet. De som bygde landet. Men som alt annet, og oss alle; stivner vi til i et mønser og tanken på at "alt var så mye bedre før" fester seg. Vi stanser opp, grånes og etter hvert slipper vi taket, slipper forbi det som er nytt. Som også de gråhårete menn i Ap og LO har gjort. Etter å ha etablert topp- og kapitaltunge organisasjoner i beste kapitalistiske tradisjoner. Til fordel for seg selv og det øverste hierarkiet, ikke ulikt gamle østeuropeiske partifunksjoner. Kjekt å ha, kanskje. Etter hvert som presteskapet overtar og partiets muslimske gromjente skal fronte bevegelsen som første kvinnelige "norske" president. Partilogoen til Ap den røde rosa visnet, den nye moderne rosa med de syv røde symbolske halvmåner skifter nok farge til islamgrønt, naturlig nok etter hvert. For islamiseringen av Norge, som resten av Europa, er ikke tilfeldig, men politisk bestemt. Med base i et muslimskdominert FN.

Globaliseringen, Aps mantra, er nøkkelen til nettopp dét. 

Der nord

om kje ainna 

kuinn e fær der å russel 

på strainna

utn nå knussel

utn et ord

bærre vær der -nord...

Længe

ja længe ha e jakta

på få sett i la'me makta

gjort me fin på håre

når Erna e sku bedåre

kanskje lika ho min sjanger

ser e e så kjæmpe svanger

me idéa grønne fine

flætta inn i Trine sine

så vil aille ainner sjå

-dem e kje mørkeblå...

Sytpeisan

gammel e du og grå i håre

kjør bobil stor den e ny a åre

sakte sig du ser d godt om

framførr d veien førr bila e tom

i bakspeile ser du den millange kø

a sinte sjåføra som ønska d dø

mens du du vil ferien verkeli nyt

de ainner får heiller sett der bakom og syt...

Kom inn

Æsj, det er et mørkt kapittel i norsk rettshistorie, når også det norske rettsvesen sitter på fanget til muslimene i grenseløs servilitet og søken etter å gjøre dem til lags. Når en 70 år gammel bergenskvinne nå dømmes til ubetinget fengsel for på FB å ha kalt Ali en «korrupt kakerlakk», et uttrykke en hver nordmann nord for Sinsenkrysset ville ledd godt av og tatt som et kompliment å bli kalt. Og norsksomaliske Ali; av mange media tidligere kalt "leppa fra Somalia", er forfatter og samfunnsdebattant som til og med har fått Forfatterforeningens ytringsfrihetspris. For sine ustraffede ytringer folk flest ville kalt hets og bortimot sjikane av oss og vår kultur, om jeg har forstått avisene rett. Normal norsk ytringsfrihet blir krenkelse i fremmedfolkets øyne. Og norsk offentlighet bukker, og bukker, og setter rompa i været og straffer de litt frittalende nordmenn. Mørk middelalder og gammel kommunistisk tankegang banker på døren vår.

Kom inn, kom inn..!

Duncan

Jeg lekte med seilbåter i min barndom, og interessen bare økte etter å ha lest boka "Kaptein Grants barn" der Yachten «Duncan» figurerte. I voksen alder har seiling vært en kjær avveksling og fritidsgeskjeft. Kanskje med seilas tur/retur Brønnøysund-Shetland og seinere seilas fra Gøteborg til Brønnøysund, som høydepunkter. Å ha seilt over, ikke bare Norskehavet og Skagerak, men mange ganger også over de fire store: Jærens Rev, Stadthavet, Hustadvika og Folda i skiftende vær, har gitt gode og spennende opplevelser. Mer som en kuriositet opplevdes å seile Postrodden i 1995 over Kvarken fra Wasa i Finland til Umeå i Sverige med en norsk seksring bragt med for anledningen. I ettertid kom Kvarken på UNESCOs verdensarvliste som sted nr 898. Litt artig det når jeg har Vega Verdensarvområde rett utfor støa mi, stort sett. Gammel er jeg blitt, men bevaringsverdig?

Det kan nok diskuteres...