Din vei

Ja, da går vi dit du vil…

Leksehjelp

Standhaftig vokter han dataskjermen og ser til at alt går rett for seg når barnebarnet gjør leksene sine. Sånt blir man søvnig av. Og etter en stund får lekser være lekser og søvnen bli dyp og støyende.

Han merker ikke en viss munterhet rundt bordet…

Langneset

Det er så mye å tusle rundt og se på ute i naturen. Når man er i det humøret…

(Her fra Langneset ved Nordvika på Torget)

Helt konge

go’mat i fleng

alt ka e treng

føl me som sauen

konge på hauen

 

(det er vel lov å la en sulten tanke husere litt i kommando-sentralen; sånn før alle helgedags-middagene i mai..?)

Forbi dem

trett etter turen
jeg forstyrret dem sjelden
tok de formiddagsluren
festkledde tjelden
-
det er nok så at jeg lot
dem stå der på rødstrømpefot

Båtmann

Det var kanskje slik den startet, båtinteressen, for de fleste av oss guttungene i meget tidlig barndom. Med selvlagde båter til bruk i små vanndammer nedover svabergene. Der leken overskygget tidsbegrep og værforhold. Og oppgitte mødre som ville ha oversikt og tørre klær på podene.

Litt artig derfor å se at noen holder tradisjonen ved like. Som her ved en hytte jeg gikk forbi på Yttertorget for noe dager siden…

Naustet

- Da bruker jeg naustet, tenkte sikkert herøyværingen. Og flyttet inn. Motivet fanget jeg fra båten i det vi dro forbi forrige mandag. Sannheten får vi nok aldri vite.

Og det er like greit det…

Steinskvett

Jeg fotograferte denne steinskvetten for noen dager siden nede på Gårdsøya, der den satt på en haug av gamle bildekk og fulgte med. Var litt overrasket over at den var her alt og over området den hadde valgt. Derfor vil jeg gjøre bildet litt spesielt; for å hedre hans ankomst.

På en grå dag…

Omvei

Knipset miljøet rundt Herøy kirke da vi forrige helg gikk Herøysundet hjem fra Lovund. Vinteren holdt ennå grepet der som her. Ved å velge omveier og nye ruter blir turopplevelsen større.

Det tror jeg at jeg vil fortsette med…

Skarvskjær

For en sjøfarende light som meg, er det mye opplevelse i å seile for lette vinder. Da får jeg mer tid til å iaktta naturen rundt båten når jeg lydløst glir forbi holmer og skjær. Jeg kommer nærmere innpå alt; fugler, sel, og badende feriefolk i sommerhalvåret om det skulle ha noen hensikt.

Skarven er en myteomspunnet, interessant fugl å se på, ytterst elegant i sjøen. Mer komlete på land og i lufta. Litt overraskende synes jeg, er den både en sosial og lettlært, oppvakt fugl. Bildet viser et typisk skarvskjær; et sted for hvile og tørke av fjærdrakten. Her utafor Dønna.

At skjæret også er hvitt av skarvskitt er en annen sak; en dekorativ illeluktende fargeklatt i skjærgården…

Gumle gåsegg

sett her og venta

klør me i skjegge

førr gåsa e kommen

men ha’kje lagt egge

som e sku ha henta

og pakka i lommen

-

nykokt me salt

den smaken e alt

Trim

akk ja

får jeg en melodi på hjernen.

herjer den gjerne

noen dager ekstra

der inne…

 

(Valse Lente igjen, og igjen)

Drypp drypp

 

 

 

tiden knapp

istapp

-

istapp

Tre gamle menn

På seiltur har vi god tid. Vinden bestemmer tempoet utover aprilkvelden. Damer og bil er ikke hoteste samtaletema lenger, alderen får ta skylda for det. Historier fra gamle dager; selvopplevde eller lest, fyller timene. Draugen blir levende; han holder øye med oss fra dypet.

Skårungen på lofottur ble bedt om å se seg tilbake under seilasen. Han skulle hjem igjen og på den måten ble det lettere for ham å huske ruta. En annen ting er at draugen alltid kommer seg om bord bak i båten. Det måtte man passe seg for. Noen smurte fersk avføring på akterstavnen for å hindre ham i å entre båten.

Vi lar elektronikken navigere oss. Autopiloten er koblet til kartplotteren og ruta for turen. På skjermen ser vi hvor vi er og når vi er framme, alt etter farten vi har. Seilene må vi justere selv, enn så lenge…

(Bildet er tatt et sted utfor Solfjellsjøen på Dønna, forresten)

Lundkommardagen

Da er jeg tilbake igjen etter å ha vært mannskap på en 31 fots ketsjrigget seilbåt fra Brønnøysund til Lovund dagene fredag til mandag. Tanken var å oppleve årets Lundkommardag; det vil si når lundefuglene kommer inn fra havet. (klikk på link).

I nydelig aprilvær, østavind og sol, seilte vi dit og tok plass søndags ettermiddag oppe i ura for å se begivenheten. Men lundefuglene kom ikke til “fast tid” i år. Det gjorde i stedet regnværet og natt til mandag blåste det storm.

Heimturen gikk fint tross en gretten Åsværfjord med mye sjø. Bildet viser Lovund fra sørsiden og med Træna i horisont. Jeg legger ut bilder etter hvert som turinntrykkene har festet seg og bildene er klare.

Hestehov

Rett opp av asfalten og snøen kom disse hestehovene nede i marinaen. Som om at nå ville de fram, uansett vær og temperatur. Jeg så dem der for en god måned siden også, like langt kommet. I mellomtiden har de vært dekket av nysnø. Om meteorologene får rett denne gangen, er våren like rundt hjørnet. La oss håpe det!

(det kan være at bloggen ikke blir oppdatert før på tirsdag. Jeg tar meg en seiltur i weekenden. Håper å kunne gi dere fine bilder fra turen. Den som venter på noe godt…)

Lite solgløtt

Et solgløtt på teppet er nok. Det skal ikke så mye til lenger for å glede gammelmonsen. Usjenert boltrer han seg i sola.

For i dag skinner den inn stuevinduene fra en skyfri himmel. Og i hagen skratter skjæra. Den strekker opp maken som kommer med for små kvister til utbedring av reiret i storgrana, ser det ut som. Eller er det en oppmuntring? Hvem vet. Trivelig lyd i alle fall en tidlig morgenstund.

Jeg får prøve å utnytte godværet til noe fornuftig. Garasjen kunne trenge litt opprydding igjen…

Heimreisen

I en tid nå har lofotfiskerne vært innom Brønnøysund eller bare dratt forbi gjennom sundet på sin tur heim etter endt fangstperiode. Forhåpentligvis med lommebøker like feite som skreien de daglig har dratt opp av havet og fylt kvoten sin med. Dager på et gyngende dekk, og i en trang lugar eller rorbu etter dags fiske, er over for i år.

I følge drar de, med flagget til topps i masten. Et vakkert skue…

Roots

om jeg støtter

søken etter røtter

da blir største takken

å få ha dem over bakken 

Kald toft

 

 

”Det hender sig ofte
Een Mand paa sin Tofte
Har sat sig i Baad,
Og Sidet i Slimme
Saa mangen en Time
Mens intet har faad”
 

Petter’n er inne på noe der. Jeg, jeg ville så absolutt vente på varmere vær før jeg satte meg til på tofta i båten på bildet, - og attpåtil ikke få fisk...

 

Tidlig ute

Porten sto åpen, men jeg så ikke folk.

Så var jeg vel for tidlig ute, som vanlig…

Kvalitetstid

I formiddag satte jeg meg en stund om bord i seilbåten. Den ligger i marinaen, noe nedsnødd etter de siste ukers snøfall tross ivrig måking fra min side. Så er det ikke lett å komme til med snøskufla heller mellom vanter, skjøter og fall, kick og lensetakler. Alt tauverk er frosset og stivt.

Ja ja, kaldt ble det å sitte der, for det meste å glane i salongveggene og kjenne båtens bevegelser. Og lese litt i ei bok om mat på sjøen, ironisk nok med oppskrifter tydelig myntet på sommer og skjærgård. Donaldbladene barnebarna for lengst har vokst fra og fagbøker i båtbiblioteket, fristet lite til ytterligere fordypning.

For meg er nordavinden beste seilvinden; kjølig, men kvass og sterk, stødig og pålitelig. Ref bildet. Nå vil jeg ha seilføre, ikke mer skiføre…

Mennesker og dyr

Det er blitt mye fugle- og dyrebilder på bloggen. Jeg ser det. Greia er at jeg ikke trenger spørre dem om lov til å la dem pryde bloggsidene, noe jeg innbiller meg at jeg må gjøre om jeg bruker bilder av (gjenkjennbare) personer. Jeg ville nok reagert selv, - om jeg var profilanten. Var det et riktig pent bilde av meg, kunne det kanskje passere, forresten; sånn for en gangs skyld…

Rådyrbukken på bildet lå og tok livet med ro i Vassheia, nær riksvei 17 mot Lund. Først finne mat, så slappe av i gropa! Så ut til å være tanken. Redd meg var den i hvert fall ikke, flåttsamleren.

Torskebord

glupsk

men lite glup

og morsk

en torsk

til tider

gjør meg dorsk

med tilbehør og eplesider

Samtale

på kaikanten før alvoret starter…

(og i dag passerte bloggen 20000 sidevisninger, om det skulle bety noe for noen...)

Kryssord

Når alle er løst (men ikke sendt inn), er påsken over for denne gang. Og jeg trenger ikke hjernetrim av dette slaget på en stund. I hvert fall ikke før på neste mandag da det er nytt ukeblad igjen, med nye utfordringer jeg ikke klarer å styre unna.

- Og sånn går no dagan, i snøværet…

All fool's day

Jeg får passe meg ekstra godt i dag så jeg ikke blir offer for en aprilspøk, godtroende som jeg er. Heldigvis er fruen vokst fra slike barnsligheter etter hvert, men jeg stoler ikke helt på andre i familien når det gjelder kreativ utfoldelse og spøkefullhet.

Egen oppfinnsomhet i så måte kommer sjelden lenger enn til tankestadiet…