Fårikåldagen

I dag er siste torsdag i september. Ikke en hvilken som helst torsdag, men den offisielle fårikåldagen! Butikkene er utsolgt for fårekjøtt, mange av dem, men svigermor var forutseende og kjøpte kjøtt tidlig; så i ettermiddag er vi alle bedt til henne på stor fårikålmiddag. Med dessert og kaffe etterpå!

Er det rart at jeg er en smule oppspilt…?

Mimring

”Ein skigard kan’kje vara evig, veit du” står det i visa til Stanley Jacobsen og jeg må si det samme om seil; de varer heller ikke evig, vet jeg. I stiv kuling fra nordvest i sommer spjæret jeg hele akterliket på rullegenoaen. Det tar tid å få reparert seil da de må sendes til mer sentrale strøk av landet, -ingen her har utstyr til å utføre slike reparasjoner, dessverre og til tross for mange seilbåter i distriktet.

Så nå går jeg her og er mannskap på andres seilbåter, enn så lenge. Tirsdagsseilasen døyver det verste seilsuget, men det blir langt fra det samme som å være skipper på egen båt. Bildet er fra en tidligere tur i tåka til Kverstein, en av de ytterste holmene i Vegafjorden. Og båten er Robert sin Comfort 30’.

Det er lov å mimre…

Historie

Det går med en del tid nå til å forberede årets ”Blad av Brønnøy historie” sammen med redaksjonskomiteen i historielaget. Kilder skal undersøkes og det skal snakkes med folk som kjenner personene eller sakene det skrives om. Korrektur skal leses og bilder velges. I det hele tatt; en spennende periode med mange ekstra gode dager.

Vi håper også å få ferdig, tids nok, et innlegg om den lokale maleren Otto Gregersen (1894 – 1971) fra Skogmo utfor Brønnøysund. Maleri fra hans hand henger i mange hjem, men også i offentlige bygg som aulaen på Salhusskolen og kapellet på Skogmo. Bildet er fra sistnevnte der motivet på altertavlen er ”Jesus i Getsemane”.

Og tida går fort med spennende opplevelser; noe paradoksalt for en pensjonist å registrere det…

Nyper

Jeg har fulgt med nypene i hagen den siste tiden og sett hvordan de har modnet og snart er klare til å plukkes. Men fruen har ikke vist interesse for dem i år, tross mine mange små hentydninger om at hennes nypemos, eller nypete, vil smake riktig så bra utover vinteren, -og for ikke å snakke om hvor sunt det er med nyper.

Hadde det vært litt tak i meg, hadde jeg kunnet plukke dem selv, men nå er det jo alltid så mye lettere og komfortabelt når andre gjør det. Og jeg bare kan få dem tilberedt og servert ved seinere anledninger, bortskjemt som jeg kanskje er.

Du skal se jeg må klare meg med å se på bildene jeg tok av nyperosene i sommer, og nå av nypene. Og lure på hvorfor nypene hadde morgendugg på seg, og ikke bladene…

Hurtigruta

Har tenkt på det, at hurtigruten, når katastrofen har vært ute, ofte har hatt folk fra Sandhornøya om bord. Noen av dem berget seg og passasjerer, mens andre ikke var så heldige, dessverre. Båtene Nordstjernen, Sanct Svithun og nå Nordlys vil for alltid ha en plass i tankene. Noe hurtigrutene også generelt har hos meg, ettersom jeg stort sett daglig har sett dem seile forbi og dermed kunne følge med dem og utviklingen av båttypene opp gjennom årene. Og mange reiser har jeg hatt med de forskjellige båtene også; en skikkelig god opplevense, hver gang.

Bildet viser MS Nordkapp som gjør en sving innom Torghatten med sine passasjerer denne uka.

En rose

Sitter og kjenner på at jeg begynner å bli gammel, tror jeg. Etter å ha brukt gårdagens finvær til å beise hytta, må jeg i dag bare konstantere stive muskler i armer og nakke. Men jeg fikk arbeidet unna før høsten setter skikkelig inn.

Uka så langt står egentlig opp til pensjonistslagordet om at ”aldri har man hatt det mer travelt enn etter at man ble pensjonist”. Mandag i Sandnessjøen, tirsdag mannskap på 44’ seilbåt på tur med lokale næringslivstopper i vår vakre skjærgård. Og i går, som nevnt, beising av hytta. I dag finner jeg sikkert noe å gjøre; kanskje fotografering for historielagets årshefte ”Blad av Brønnøy historie?”.

Jeg tror jeg gir meg selv en rose…

Gås

Kanskje er jeg bare litt morrantrøtt her jeg sitter i grålysninga og hører gåseflokkene dra sørover, -og at dét gjør meg litt vemodig. Det er ubønnhørlig høst når den lyden bryter morgenstillheten, synes jeg. De drar i større og mindre flokker og høres nesten ut som om de krangler om å få fly først og være ledergås for flokken.  Noen flokker holder en fin og stram formasjon og flyvningen virker svært så målrettet, mens andre kommer mer hulter til bulter og med mye støy.

Trærne gulner også for hver dag som går. Litt overraskende var det da å se, på gårdagens biltur til Sandnessjøen, at høsten ikke hadde fått samme tak på naturen der som her i Brønnøysund. Så er vi først, her også… ;-)

Tøfler

I mine yngre dager, for 10 – 15 år siden, gikk jeg mye i slike tøfler, strikket og gitt meg i gave av min mor, men også min svigermor. De var praktiske, varme og slitesterke, og satt godt på foten. Jeg var på den tiden ikke i tanker om at det kanskje kunne se litt femi ut for en seiler og naturmann å tasse rundt i huset i slikt fottøy. Kan ikke huske humoristiske utspill fra frue eller datter heller.

Når jeg nå ser at svigermor skal ha monteringsanvisning på tøflene fra internett, aner det meg at kanskje julegaven fra den kanten er sikret -og varme føtter; femi eller ikke.. ;-)

Vane

Litt godt å registrere at Pujan er tilbake i gamle vaner etter å ha foretrukket å ligge utover dagen i gapahuken nede i hagen i sommer, når han ikke har var på rall eller jakt i nærområdet. Riktignok kom han til døra straks han hørte vi var stått opp om morgenen, for å få sin frokost og litt kos; og så strene ned til godstolen i gapahuken for videre sløving. Den varme sommeren gjorde nok sitt til prioriteringene hans.

Når det høstes ute nå, smetter han etter maten inn til meg og sofaen. Jeg med pc’n og nettavisene og han i dyp søvn. Og sånn blir morgenene til formiddag…

Einbær

Ser rundt hytta og ellers på mine turer i terrenget at einebærene begynner å få rette fargen. Vet ikke om mange i dag som bruker einebærene i matlaginga, slik jeg kan huske min gamle farmor gjorde under min oppvekst. Nydelig som einebærene er, etter min smak kanskje, mest til å krydre viltretter og pinnekjøtt med. Brennevin, som genever/gin, kan jeg mildt sagt styre min begeistring for, selv om einebær er brukt i smaksettingen.

Vi bruker bjørkekvister under koking av julas pinnekjøtt, men einekvister har jeg hørt skal gi en fin aroma. Kanskje noe å prøve i år, eller er det å rokke ved alle års matopplevelse?

En matmons har alltid mat i tankene…

Christian Radich

Det hender at man får seg en overraskelse når man kjører gjennom Brønnøysunds gater. Som i formiddag da jeg oppdaget selveste ”Christian Radich” ved kai. Må si jeg kjente gjensynsglede over å se den, selv om jeg ikke har sett båten siden slutten av 60-tallet da jeg bodde og arbeidet i Oslo. Mye folk samlet seg på kaia og glante om kapp med meg, hadde jeg inntrykk av.

For en seiler var dette et stort øyeblikk…

Håa

Litt morsomt å se kyrne som nå etter andreslåtten får beite på håa. Det minner meg om oppveksten på gård der buskapen om høsten fikk beite innmarkene før de ble satt på bås for vinteren. Det var kraftig kost for dem og viktig foring. For oss barna var denne beiteperioden ikke det minste bra, melka som vi den gang fikk rett fra kyrne og ikke gjennom meieri og melkekartong som i dag, tok selvsagt smak etter det kraftige graset og vi ungene kunne ikke fordra den stramme hå-smaken.  Enkelte unger drakk ikke melk i denne perioden.

Sånn kan man mimre, mest for seg selv og eget hode…

Bildet er av en gård på Mo utfor Brønnøysund.

Himmelblått

Var på Ylvingen og hentet den 40’ store seilbåten ”Palander” inn til Brønnøysund i dag. Det var spennende liksom å komme inn i kulissene til TV-serien ”Himmelblå” med en gang vi gikk i land fra hurtigbåten. Etter en god kopp kaffe på himmelblåkafeen, ble det tid til å se seg litt om i området før vi klargjorde båten for turen innover til Brønnøysund. Over alt var det spor etter serien; som færingen ”Roland”, bilder i kafeen og kunsten utafor den.

Selv toalettet er himmelblått der det tar i mot oss trengende på kaia…

Regnvær

Alle snakker om det, men ingen gjør noe med det; været. Heldigvis, at vi bor i en landsdel der været skifter ofte, tenker jeg rett som det er. Som i går morges da jeg dro på hytta i godvær og nesten 20 grader+. Utover formiddagen skyet det til og regnet som kom var uvanlig sterkt til her å være, med vindbyger. Trivelig å sitte inne da og bare glane ut i naturens formiddagsbad. Bildet er fra heimturen der jeg kom bak i køen fra Hornsferga.

Utpå ettermiddagen lysnet det opp og om kvelden kunne jeg hjelpe til med å heise en seilbåt på vannet igjen, i blankstilla og nydelig kveldsol.

Det blir aldri kjeldelig, endringer gir liv og opplevelse; selv om det bare er i været…

Solseng

På solsenga

attom ripsbuskane

flyg tankane lette

som svalevengar mot sør

til varmen

og ein lysare kveld

Sunwind

Klar for de som skal ha båten på land i vinteropplag. Men min "Sunwind" blir på sjøen, som vanlig. For seiler jeg ikke, kan jeg fiske; både til oss og til Pujan.

Som oss, får han aldri nok med fisk...

Ikea

Kjørte til Ikéa i Trondheim her forleden og kjøpte kjøkkeninnredning til hytta. Det ble en innbringende tur da jeg betalte bare 15 % av hva innredningen ville ha kostet meg om jeg kjøpte den i forretning i Brønnøysund. Og da er bensin og mat til turen tatt med i regnestykket. En fin tur ble det også -og Ikéa i seg selv er en opplevelse for en fyr som liker system og effektivitet!

Men noen i Brønnøysund må jo ta seg fryktelig godt betalt om de får solgt en kjøkkeninnredning…

Bildet viser Bernhardnaustet i kveldsol.

Blix

Det har vært så fint å kunne følge med i feiringen av Elias Blix’s 175-årsjubileum i år og se den oppmerksomhet jubileet får i media så vel som ved tilstelninger. Så kan man komplettere sin viten og stille nysgjerrigheten på detaljene i bøker og CD-er som gis ut. For en som er født og oppvokst under fjellet Sandhornet; ”der et fjell stig mot sky”, er det også stor opplevelse i bildene fra feiringa.

Skulle så gjerne ha opplevd jubileet ”live”...