Regissøren

Rett før påske gikk en alvorlig "nordmann" rundt på en krigskirkegård i Frankrike. Med hele det internasjonale pressekorpset innkalt og på slep. For videoopptak og fotografering av seg selv. Mannen var The Secretary General of NATO på PR-runde for seg selv, selvsagt, og sikring av sitt videre omdømme og nye framtidige jobber. Som han alltid har gjort, fra sine barnesko i AUF, og videre med AP som karrierestige til dagens toppjobb i utlandet. Ja, fy f** hva får man ikke til om man er slu nok, med skyhøye ambisjoner og en hinsides stor selvbevissthet!

Og en intelligent, beregnende kone ved sin side...

Lang fredag

Jeg må bare innrømme at for meg er langfredagen ikke lengre enn ukens øvrige dager og assosiasjonen jeg får når jeg tenker på langfredag, er helst at jeg forbinder den med ekstra stor fjære og at tradisjonen her nord var/er å "gå i fjæra" for å oppleve ebba og kanskje finne sjeldne skjell, fisk og krabber ved denne ekstra lave vannstanden. Og kombinere turen med bål og pølsegrilling med familie og venner; et godt stykke vekk fra fasten som tidligere var vanlig denne dagen. 

Heldigvis...

Kveldsmaten

e ha nok bidd galn

sku e bodd i Hubbudaln

allti i skyggen

kanskje traff e på styggen

e får pakk godt i magen

no på Skjærtorsdagen

Pen dame

Det kan av og til være vrient å holde styr på Maria. Om det er mora eller sønnens leketøy og angrende synder Magdalena det snakkes om. Lite betyr det for meg, da jeg slett ikke har tenkt å se den nyeste filmen om henne som nå er ute hos publikum og vekker begeistring. Hun er jo bare enda en pen dame filmmakerne har betalt godt for å vise seg fram og lage blest om den gamle lidelseshistorien til sønnen, i et svært så feministisk perspektiv, selvsagt. Penger i kassa og berømmelse er hva det handler om, egentlig; her også.

Som om så mange andre triste skjebner der liv gikk tapt...

Returen

Her forleden hørte jeg grågåsa over hustaket mitt i tidlige morgentimer og tjelden var tilbake samme dag (24/3). Litt trøtt etter returen fra syden satt den og ventet på ebba og matleiting i fjæra. Så har jeg god tid til å fundere på om han som mange andre bare har tilbragt den kaldeste vinteren der i syden og nå er tilbake igjen, eller om han egentlig bor der og bare høylydt viser seg fram her og utnytter vår overflod gjennom sommeren som så mange andre, før han vender hjem igjen. 

Et tankeeksperiment jeg ikke behøver finne svaret på...

Stille uke

Vi er inne i Den stille uke og følgelig burde jeg vært stille; latt mine trivielle synspunkter ligge til over påsken, minst! Tie, ikke apes med de vi har gitt tillit og fullmakt å styre landet på våre vegne. Og kanskje gjør jeg det og er anstendig, som i begrepet som er så mye brukt den siste tiden og som pyntedokka fra AP mener er noe tøv. "Det er en misforståelse at norsk politisk debatt må være anstendig. Det må den ikke!", slår hun fast i en hovedstadsavis. Sparker inn åpne dører og viser til ytringsfriheten og Grunnloven vår. Selv om påskeferien har senket seg i lekegrinda, blir det neppe stille og mer anstendighet over debatten etter påske; en viss skjegget fyr fra Rødt har garantert for det. Ja ja, bare de klarer å holde seg borte fra rampelyset i påsken, er jeg fornøyd.

Om noen skulle bry seg om det...

Dørmatta

folk flest ha vel fatta

AP som velkommenmatta

førr endlause stima

a ambisiøse muslima

som kjem me sharia

ska ha bort ho Maria

Gud óg vil e tru

gode makta

sjå på fakta

ønsk dem å snu..!

Treenighet

Gud har alltid vært av hankjønn, både Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, selv om sistnevnte for meg er en noe mystisk figur. Likevel hankjønn, uansett om AP-muslimen Tajik konsekvent benevner ham som hun og henne; men tier klokelig om Allah. Når hun politisk ikke får endret noe på dette, er det kanskje et plaster på såret at kirkens mektigste nå er kvinner. Aldri før har tre kvinner sittet i toppledelsen av Den norske kirke. Utviklingen mot likestilling i kirken har skutt skikkelig fart de siste årene, i ingen annen sektor er det blitt flere kvinner i lederposisjoner enn i Den norske kirke etter årtusenskiftet! Akk ja, så domineres også vår kirke av kvinner og deres feminine prioriteringer, som i samfunnet ellers. Kanskje vil maskuliniteten reddes av at det nå fødes flere gutter enn jenter?

Om jeg bare kunne stole på det da...

Hjemmesigar

Lut lei av politiske broilere med velsmurt snakketøy, kan jeg ta meg i å tenke at det er langt mellom dem jeg synes opptrer troverdig og dermed blir vanlige folks favoritter, som SV's Hanna Kvanmo i sin tid ble; den siste fra det gamle fattignorge som gikk helt til topps i samfunnet og ifølge meningsmålinger i flere år da var den mest populære person i norsk offentlighet. På grunn av hennes ekte folkelighet i språk og fremtoning. Hun sa en gang at når nervøsiteten for stortingets talerstol ble for sterk for henne, var knepet hennes å se for seg de mannlige kollegene nakne på stolen! Da forsvant redselen og hun kunne boltre seg med talen. Dagens Sylvi har óg en ekthet folk liker. Like dyktige er ikke de gule i å stå fram som anstendige og tillitsvekkende, tross i at de tror seg under oppsyn av han Far sjøl. Og da mener jeg ikke gammelmannen som de siste dagene har lusket rundt i Stortingets vandrehall i håp om å bli sett, intervjuet og komme på TV igjen. 

Han burde røkt sin sigar hjemme...

Alle

har vi en vei å gå
mot måle vårres der framme
om hugen e rø eller mørkeblå
d gjer no vel nett d samme
hjartan di banka
høvvan har tanka
fatti og rike
har følelsa like...

Salget

Man sparker ikke folk som alt ligger nede, har jeg lært. Men disse nypolitiske kameratene er høyst oppegående og jeg hadde nær skrevet; rødglødende i sine verbale spark og karakteristikker av sine mer blå meningsbærere, enten de har sete på stortinget eller på krakken i de tusen hjem. Da tåler de nok litt folkelig ap nå som deres "prosjekt regjeringsskifte" gikk i vasken og velgerne iler bort fra dem. Basketaket i vår hjemlige lille andedam ble lagt merke til i utlandet.

Så også AP's ja til Acer og salg av landet i ly av all hurlumheien..

Godt kledd

Nå ser det ut til at våren lar vente på seg i år, både i praksis og i mer overført betydning. Og at det er en god stund til jeg kan glede meg over at "No livnar det i lundar no lauvast det i li" som min tidligere sambygding Blix så treffende formulerte hendelsen. Nå ja, det er nok bare å ta det som han far finner for godt å berike oss med på værfronten. Så er frosten også fin å se på en tidlig formiddagsstund.

Om jeg er godt kledd..

Stjerna

At det skulle ende opp slik, i rene parodien. Med LO og Youngstorget som rå kapitalister og en mangemillionær med like mange ansikter som kroner i desperat jakt etter å bli statsminister. I den krigen er ingen prinsipper hellige og intet knep for skittent. Med politiske allianser og kokkelimonke på høyt plan. Når 22-julitragdien blir mannens trumfkort og brukt politisk for hva det er verdt og hele venstresidens medieapparat er i full sving, er det lite rødgrønn verdighet igjen å spore. Men maktkamper har da heller aldri vært et vakkert skue. Så vil de neste dagene vise om folkets vinnere fortsatt får styre landet, eller om renkespillerne overtar.

La Erna bli verna og Sylvi være stjerna; de har hittil gjort en solid jobb, etter min enkle mening..

God råd

Når det regner på presten, drypper det på klokkeren, sier et gammelt ordtak. Så når en arbeidsgruppe bestående av ordfører, varaordfører og en til foreslår lønnsøkning til rådmannen vår; som etter dette får kr 1130000,- i året eller nær 95000,- per måned. Pluss fri flyreise hjem til Oslo i helgene til en estimert verdi av vel 100000,- i året og betalt hjemmekontor på fredagene; har de kanskje hatt det i tankene. Om han er verdt pengene, hva vet jeg? Men mange pensjonister og vanlige kommunale lønnsmottakere skulle nok gjerne hatt en lønn nærmere hans nivå. Sannelig skal kommunen ha god råd for å ha råd til en god rådmann.

Noe han forhåpentligvis fortjener, sittende på den grønne gren...

Hyrden

på tur i skauen

dem føll ham i hælan

di trofaste sauen

partitrælan

han sei han e rø men e egentli blå

kan han vis dem veien å gå..?

Dukketeater

I går gjorde Stortinget et såkalt "daddelvedtak" mot Listhaug. Det er den sterkeste formen for kritikk det kan rette mot en statsråd uten å erklære mistillit. For hennes omsorg for rikets sikkerhet. Nå kan jeg saktens lure på om opposisjonen (Ap, Sp, SV, MDG, KrF og Rødt) ikke har annet å tenke på enn å avle politikerforakt, stelle istand uro og være forbilder for velgerne i ren mobbing av sine politiske motstandere. Stortingssalen det blitt et teater av spillfekting og meningsløst ordgyteri. Og pengebruken et sløseri uten sidestykke i historien. I min barndom ble man kalt pappskaller om oppførselen var toskete. Gud bedre om jeg vil bruke den betegnelsen på våre politiske topper, hvor berettiget det enn måtte være. Så er vel folket de egentlige vinnerne, som klokelig valgte bort opposisjonen.

Og takk for det..!

Fjære sjø

Så blir det av og til at man går og venter og er spent på når den kommer tilbake, tjelden. Denne noe høylydte gentlemannen kledd i smoking. Forleden år kom den alt fjerde mars, i fjor ikke før den attende. Det blir nok til at jeg daglig tar turen bortom denne fjæra for å se etter den og ikke minst høre om den er kommet. Andre steder her har den alt vært en uke. Foreløpig regjerer et silandpar vika, sammen med noen kråker på fjære sjø. Og en og annen oter. Mens rødreven sjeldnere viser seg fram på dagtid.

Ja, sånn går no dagan..

Gullgutten

Hadde jeg bare vært like flink som Marvin til å visualisere hva jeg vil ha sagt, så skulle jeg ikke nevnt min mani til å se fanden på veggen i alle disse glatte tungene som sier akkurat hva de tror vi liker å høre! For å karre seg selv fram til berømmelse og rikdom. "Jeg får alltid folk til å like meg", sier den politiske syriaflyktningen som Sverige ikke ville ha, men som vi tok i mot og klapper fram. "Jeg tror både på islam og kristendommen, og mange andre religioner", sier han i et portrettintervju. For sikkerhets skyld. Ser vi imidlertid på hans politiske budskap, er AUF-lederen mest kjent for sin resolutte stempling av meningsmotstandere og intolerante holdning til anderledestenkende; i god islamsk tradisjon.

Redaktørenes gullgutt...

(Forresten, F*** telenor for ustabilt internett, igjen..!)

Brølet

Ja, nå svinger det virkelig omkring idretten og skifesten i Holmenkollen. Så heftig at politi og ambulanse siste helg ble handlingslammet. Kanskje var det sjampispartyet på VIP-arenaen som inspirerte til haraballet på karsk i skauen hos den gemene hop? Og idrettspresident Tom er skuffet over publikum: Sånn kan vi ikke ha det, sier han -som av alle er det ultimate varemerke for bruk av idrettspenger til alkohol. Våkne hovedstadsaviser har i mange år påpekt den uheldige utviklingen med fyll under arrangementet uten at noe er blitt gjort. Akk ja, det en gang så berømte og stolte kollenbrølet er nå redusert til et gedigent fyllebrøl! Et verdig element i hovedstadens ønske om å få arrangere et nytt OL?

Og ingen ansvarlige har ennå en høne å plukke med noen...

Tross alt

«Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonal sikkerhet. Lik og del» sa Sylvi på FB her forleden. Og hisset på seg AP og resten av Stortingets venstreside. Som i prinsippet ikke uventet igjen vil gi terroristene bedre rettsvern enn hva norske borgere har. Det er å håpe at justisministeren hever seg over opposisjonens billige retorikk når ønsket deres om å tyne henne overskygger hensikten å verne landet mot terrorisme. Så kan jeg jo saktens i min enfoldighet lure på hvilke tilstander vi hadde fått i landet om de rødgrønne hadde vunnet valget. Og glemt er jo forlengst deres tidligere ukritiske fascinasjon og hyllest av Pol Pot, Stalin og Mao med flere.

Verden går kanskje framover, tross alt..

Granatene

"Et kvinneliv som ikke er fortalt, er som en håndgranat som ikke er kastet", uttaler muslimen og AP-nestleder Hadia Tajik i Aftenposten i fbm 8 mars. Og bruker metafor fra det voldelige islam til å visualisere det hun vil ha sagt. Da er muslimen Abid Qayyum Raja i Venstre forsiktigere i sine uttalelser hvor religionen deres er involvert, han går som regel under radaren. Like hvitvasket og slu er ikke andre av deres trosfrender som tar på seg offerrollen når folk tar igjen i sosiale media på deres hetsing og misfornøyde hakking på samfunnet, tross gratislivet myndighetene tilrettelegger for dem. Norske ungdommer skulle nok gjerne sett at kommunen betalte deres førerkort og bil. Og få en egen nasjonal dugnad med arbeidsgivere for å komme i arbeid. 

Eurabia modnes..

Nesevis

At noen har nese for å tjene penger, er ingen nyhet; slik har det vært siden Adams dager. Og vil bare fortsette. Rikdom er ikke alltid vakker, om man ser hvordan den tjenes. Nye, ambisiøse moneymakere popper til stadighet opp. Også i underholdnings-bransjen, film og bøker. Folk lar seg gjerne underholde, dess makabrere og virkelighetsnære opplevelsene er, jo bedre; ser det ut til. Om så på andres ulykke og død. Som film om Torghattenulykka, Vassdalen og Utøya; der sistnevnte nå er solgt til over 20 land og mer blir et monument over en morder enn de uskyldige unge politisk røde ofrene.

Kynismens ansikt utad, ved to av dem..

Eget grep

Han faller kanskje for eget grep, Lilleknutarild. I alle fall faller partiet hans som en stein på siste målingen og topptillitsvalgte; som varaordføreren i Bergen, melder seg ut av partiet fordi partikursen under lilleknuten har endret seg for mye politisk til å kunne fortsette. Olemick holdt han på pinebenken lengst mulig og regjeringen har han fortsatt et skarpt horn i siden til. Abdisert er han óg i partiets metoosaker. Og i sin nestekjærlighet uten tanke for konsekvens i asyl- og innvandringssaker er han en ren fødselshjelper for islam på linje med de rødes ødeleggende solidaritetsidé og setter kristendom og vår kultur til side. Det bryr ham tilsynelatende ikke noe særlig.

Så lenge han selv får nyte en privilegert stilling som folkevalgt...

Utbrent

Den internasjonale kvinnedagen feires i dag. Smør på flesk, spør du meg; hva skal vi egentlig med dagen, når matriarkatet som samfunnsordning i praksis alt er innført; moderskap og status som mor gir kvinnene rett til å styre samfunnsforholdene, både økonomisk og sosialt. Noe de da også til de grader gjør i dag. De dominerer i fødestua, barnehagen, skole og utdanning, yrkes-, forretnings- og næringsliv, og for ikke å snakke om politikken. Og Metoo og likestilling, samt litt militære. Og religionen, der enkelte rødstrømper titulerer Gud som hun og henne. Alt til fordel for jentene. Og vi, det sterke kjønnet, må kanskje bare la dem styre på. I håp om at de en vakker dag brenner seg ut. Nå ja, forresten, det tyske likestillingsombudet hun vil gjøre nasjonalsangen deres mer kjønnsnøytral ved blant annet å erstatte ordet «fedreland» med «hjemland» og ordet «broderlig» med «modig» og gjennomføre endringene på -akkurat kvinnedagen. 

Jøss...

Dagen i dag

I dag er det den Internasjonale kråkedagen, igjen. Selv om dagen nok etter hvert har mistet sin betydning og bøndene ikke lenger kjenner til varslene kråka gir dem om vær og grøde. Selv er jeg mildnet en smule ettersom den ikke lenger er en pest og plage i båthavna og sjura regjerer i hagen vår. 

Sånn kan vi tåle hverandre..

Gamle guder

Det må da være år siden vi har hatt et så stabilt vintervær så lenge, med velpreparerte løyper og nysnø på fjellet for de som foretrekker det. Selv er jeg litt usikker på etter hvert, om det er jeg som begynner å bli sein, eller om de moderne skiene mine er mye glattere og raskere enn de tidligere treskiene. Jeg sitter stadig på baken eller ligger på magen i løypa til underholdning for forbipasserende; noe som aldri skjedde meg før. Jeg som kjørte Tryvannskleiva ned på langrennski, i min ungdom.

Det går nedover med de gamle guder...

I farta

Jeg vil si det sånn, at når elgen er trukket lenger inn i landet, og rådyrene rår grunnen, dukker også andre dyr fram fra busker og kratt. Som hare og rødrev som jeg i vinter har sett mange av. På høylys dag, og riktig husvarme er de blitt også. Når man kan se dem i boligfeltene. Mikkel her møtte jeg imidlertid på en skogsvei ikke langt fra byen.

Tid til å hilse hadde han ikke...

Fornuften

"De har tatt praten", kan VG meddele oss. Nå er de venner igjen, vel forlikte og stoler på hverandre. Og Trond klar for nye maktposisjoner i partiet og det offentlige. Du verden, hvor snevre kan de bli, eller tro vi er? Det er da ikke snakk om de stoler på hverandre, men om vi som velgere kan stole på dem etter fjorårets halloi. Akkurat det gjenstår jo å se ved neste valg. Er vi så toskete og begrenset som de i sin sluhet beregner oss å være, at vi velger dem på nytt igjen, nok en gang?

Hvem sitter på fornuften...

God sak

Nå er jeg vel egentlig ikke så overrasket over at gladnyheten om at kommunen vår hadde et overskudd i fjor på 21,5 millioner ikke engang nevnes på FB av ellers så politikkopptatte venner, ei heller skaper det avisinnlegg. Og vår røde ordfører er ordknapp og "vil vurdere" hva overskuddet skal brukes til. At vi er nummer tre på norsktoppen i eiendomsskatt, bekymrer ham ikke særlig. Nå ja, resten av våre folkevalgte er tausere enn Birgitte. Har vi valgt dem, ønsker de vel å få lov å representere oss i fred og ro og la oss stole på at de tar de rette grepene. Uten for mye unødvendig offentlighet. Og overskuddet kommer helt sikkert godt med.

Til en eller annen påstått god sak...

Glemmeboken

Jeg har helt fra ungdommen av lurt på hvorfor det ikke er eller har vært mer blest om gildeskålværingen Michaloff Wigdehl (født Jon Michael Andreassen Wigdehl den 16. juli 1856) i Gildeskål. Denne eminente maler og kunstner som blant annet elsket naturen der og hadde Fugløya, Sandhornet og Forsvatnet blant sine yndlingsmotiver. Han var godt kjent som «Spitsbergens maler» og malte en rekke motiver derfra på sine tre ekspedisjoner dit. Noen bøker skrev han også. Ja ja, det ville sikkert gledet mange om kommunen eller andre fant det formålstjenlig å få ham ut av glemmeboken og fram i lyset igjen. 

Som han fortjener, etter min ringe mening..

Forlat dem

Framtida ser svart ut, sa en kommentator på TVn i nrk's beste sendetid; kulturelitens fremste organ i framhevingen av mangfoldet som i sin konsekvens er utslettende for den norske identiteten. Fra go'stolen kan jeg jo bruke tid på å forstå hensikten med deres servile knefall for fremmedfolk de gir priser; hun "Zola 2018", "Årets Bodøværing 2017", "Fritt ord" osv, og han platepriser og "Spellemannspris for Årets låt" ruggende rapping med pinlig infantil tekst. Begge bruker de sin berømmelse til rå diskriminering og sverting av folket og landet som tok dem imot og før dem. Og de selvopptatte festkledde applauderer og klapper.

"Fader, forlat dem! For de vet ikke hvad de gjør..".