Salmesang

Jeg er overrasket, positivt overrasket for en gangs skyld. Over nrk. Bare det å få ideen og ta på seg å sende "Salmeboka minutt for minutt". Makeløst! Uten at de blir beskyldt for sette islam i skyggen, av våre selvoppnevnte voktere journalistene, benket rundt hovedstadens mange vannhull. Ikke at jeg hører på sendingen, salmesang er liksom ikke min musikk, ennå i hvert fall. Det er mere det at statskanalen har baller nok til å tørre gjøre det.

Da er det kanskje håp ennå en stund…

Kanskje det

Hauras er nok ikke et vanlig ord å bruke når ideer og assosiasjoner farer gjennom hodet. Ikke desto mindre fikk jeg trang til å humre og le litt for meg selv da jeg kjørte forbi reinsdyrene i veikanten og tenkte på Rudolf og røde neser, bjelleklang og snøfnugg i lufta. Så ante det meg at jeg kanskje har litt lite å ta meg til nå framover i mørketida; fornuftige ting å bruke tid og tanker på. Som andre pensjonister gjør.

Forhåpentligvis..

Neste gang

Nå ja, ikke traff jeg med ettermiddagens sol gjennom Torghatthullet, så da blir det ikke strålende omtale og heder noen steder; hverken i lokalavisa eller distrikts-sendinga på TV’n. Det får jeg leve med til neste sjanse byr seg. Jeg er da ikke direkte PR-kåt heller.

For å si det som det er…

Lokalmat

Alle drar til syden. Til sol og varme og billig drikke, innbiller jeg meg. Det er ikke min gate, liksom. Så jeg har dratt til Shetland, både med seilbåt og med fly; når tiden har vært mer begrenset. Det er den jo gjerne for en pensjonist. Og Shetland har alt å by på, etter min smak. Og da tenker jeg spesielt på mat denne gangen. På landets spesialiteter og lokalmat, ikke minst. Så da jeg så innlegget i The Shetland Times om ny matbok, var jeg solgt og drømte meg bort og tilbake dit. Var som å få Ønskekonserten i radio i reprise.

Hele kvelden…

(Bildet: Ut Bressay Sound før seilene heises og vi drar hjem til Norge i vestlig kuling/15 sm. Båt: Sparkman & Stephens 42 fot)

Tre stjerner

Det skal han ha, gamlingen, at det han gjør; gjør han skikkelig. I alle fall her i byen. Ordentlig og fornuftig. Så kan jeg likevel få lure på om det er julepynten som er kommet opp nå i slutten av november, eller om han brisker seg med å være trestjerners. Det siste ville være bra for de som skal frekventere stedet og legge igjen sine penger der. Rikdom kommer ikke av seg selv, har jeg hørt.

Da står nisselua kanskje til troende…?

Frivakt

Eller standby for båter i supply? Mektige skip å se for en enkel kar fra landet.

Og julekakene er alt i handelen, alle sju sortene; og vel så det.

Kan en stakkar ha det bedre..?