Hadias løft

bak silobaillan legg vi førrlatt

gammelkaillan utmatta a skatt

fillerista overgjett trist da

fri førr penga uinner madrasn i senga

korr vi hata å tape -vil aldri stem AP…

Lærdommen

I politikernes luksuriøse boble har de det enkelt. Om de ikke klarer skjule brølerne sine, gjelder to ting; de kan enten legge seg flate eller si de «har tatt lærdom av fadesen». Så er det på’n igjen. I det private næringslivet må toppsjefene gå. En symbolsk handling egentlig dét også, snart tilbake som de er i nye toppjobber. I boblene finnes ikke begrepene skamvett eller unnskyld. Eller samvittighet som vi andre plages av om vi feiler. Slikt tøvprat føyses vekk.

Og telenorledelsen sitter trygt i stolene sine; etter å ha svidd av nærmere 40 milliarder i India før de ga opp der. Penger er visst ikke problemet...

Stakkars Leo

Først syntes jeg synd på denne bosniaflyktningen med det triste ansiktet. Og tenkte at faen ta nrk som utnyttet ham grovt i sin kullhenting til fyrbøterne i sosialdemokratiet hvis vinglete agenda er ganske ullen for tiden. Så erfarte jeg jo raskt igjen at man skuer ikke hunden på hårene, denne intelligente mannen har så absolutt sin egen dagsorden og vet hvem han skal bruke for å nå sine mål.

Og Tornerose sov i hundre år…

Tidlig vår

Det er kanskje et godt og sunt tegn at de tar tak i egen hverdag og nekter å kues under sosial kontroll og middelaldersk æreskultur i sitt eget miljø hos oss, våre nye landsdamer. Friskt kaller de seg «skamløse arabiske jenter/Shameless Muslim Girls» og får våre tradisjonelle kvinnesakskvinner til å virke bleke og lett ustelte i sin særs gjenkjennelige habitt. Akk ja, hvor lett blendes vi ikke av det nye. For jentene slet seg nok ikke opp gjennom Europa for å fortsette det de rømte fra. Vante som de er å måtte arbeide mens mennene går fin mann.

Fordommene blomstrer i tidlig vår...

På Vollen

For meg som bare kjenner «De harde trettiåra» fra historiebøkene, kan det være vanskelig å forstå elendigheten som hersket. Og bedre blir det vel ikke når familiealbumet viser en fredelig idyll i slåttonna fra nettopp 1930-årene. På Lekanger der farmor skjenker kaffe til pappa mens farfar og onkel Hilmar nyter sin kopp. Nåja, selv hadde jeg mang ei hard økt på Vollen, syntes jeg, under oppveksten en generasjon senere. Da jeg skulle prøve å henge med de voksne i arbeidet, litt pinglete som jeg var på den tida.

Men jeg hadde neppe vondt av det… 

TV-kveld

«Sånt är livet» sang Anita Lindblom en gang, men hadde nok annet i tankene enn det å bli gammel. Så når Sivertsen nevner at siste konserten kanskje er spilt. Og Sundes gitar og munn ikke er så rapp som før, og jeg selv finner en viss morbid glede i å spissformulere min mistro til «eliten» i gammelmannens typiske mangel på selvinnsikt, er man kommet et langt stykke ut på livets ettermiddag, i verste fall tidlig kveld. Med Dagsrevy og en gammel filmreprise.

Om man er heldig..

Skipperen

langt hun er fra å være sky

og ligger som hun reder

pratemitraljøsen fra Nesseby

snart SVs øverste leder

ser hun oss trærne bare som skog

fra sitt yrke som barnevernspedagog..

Runder 80

Det er bare i å hive seg på blant gratulantene til kongens 80-årsdag i dag..

Motivet

Bildet ble tatt i fjor høst og er mer en komposisjon å lete seg fram i. Så finner du du kanskje en kjent silhuett der også blant mye annet om du ser etter.

Og utfor døra er det et par kuldegrader…

obs

no e d fare

den røde skare

e bynnt å gje bud

vil ha sturla t gud

herre djeses om han bi biskop preses..!

Statsminister

d bi pyntedokka

sola ho dætt ne og nån stoppa klokka

lainne går kaputt me builler og brak

vi tok ikkje tak

tungt uskyldi vi søtsov i timan

di overtok alt -musliman..

Gul buhund

Dette er heftige saker å se for en særs enkel kar fra landsbygda. Hvis eneste befatning med hund gjennom oppveksten, var å høre aloen fra Helges gule buhund sør i gården om Henrik eller Frida forstyrret den i luren sin på bislagtrappa; lat og humørsyk som den var. Og selv hadde jeg i mine aller villeste øyeblikk, ikke fantasi nok til idéen om at hunder også egentlig er moteslaver innerst inne og verdsetter en varm og smart påkledning. Så bra syntes jeg om det stilige bildet av veltrente og velkledde hunder, at jeg «lånte» det fra nettet til å illustrere blogginnlegget om Passopp.

Og håper jeg ikke blir fersket i lånet..

Husan

Jeg får aldri helt tak i, hva det er med melodiene hennes som trollbinder og fascinerer så sterkt. At jeg aldri har klart å høre dem ferdig, men bytter til noe annet. Hun tar dem inn i hodet, liksom. Der de ikke har noe å gjøre. Og selvesten huserer. Røttene hennes til Gildeskål bryter gjennom på en ganske tydelig, men udefinerbar måte i dem, har jeg følelsen av.

Om det ikke bare er gammelmannen i meg som spøker..

Ved gjerdet

Det var læring i for oss guttunger på 50-tallet, å ha hest på gården. Lite enset vi mygg og knott i lumre sommerkvelder der vi satt på låvebrua og fulgte med på fjordingenes intense flørting over gjerdet til nabogården. Der vår Roy var lidenskapelig opptatt av naboens Britta. Med lette bitt mot halsen hennes, hodekast og heftige vrinsk og en rask runde i galopp bak fjøset før han var tilbake ved gjerdet igjen. For et overskudd han klarte å brenne av etter en lang dags arbeid.

(Bildet viser et maleri av Hans Nordeng, "Sandnessjøen 1981")

Dagsorden

håre e grått og isn e glatt

gammern e ustø på beina

da e d bra at agendan e satt

-du får kje ræk der aleina!

Væran

Av alle lokalrutebåtene til Saltens Dampskipsselskap som trafikkerte bygdene rundt Bodø på 50-tallet, er «MS Væran» den jeg husker best. Fordi hver gang den kom inn mot Torolfkaia og skulle stoppe/bakke til kai, måtte den stoppe motoren/kaste den om. De endeløse sekundene det tok og alt var stille før motoren med den spesielle lyden kom i gang igjen, var ubeskrivelig spennende for oss guttunger som alltid møtte opp for å se og høre nytt. Ville den starte igjen eller båten kjøre inn i kaia vi oppholdt oss på?

Nå startet den alltid…

Oppoverbakke

Det vil ikke forbause meg det minste, om SP og Trygve gjør et brakvalg i år. Folk elsker glade gutter med glimt i øyet og kjappe replikker. Og ettersom budskapet hans er hva de ønsker å høre og attpåtil ikke mainstream, er blinken truffet. Men når gladgutten alt har lovet troskap til AP og Jonas etter valget, strekker han kanskje SP’s håp og berømte evne til hestehandel i lengste laget. Om Jonas’ politikk spriker som Per Bortens staur, viser all erfaring at den røde millionæren aldri har gitt ved dørene.

Tuppen og Lillemor…

Kvist

Så treffer lederne kvist en og annen gang. For machokulturen i Forsvaret ville ikke vite om kjøttfrie mandager i messene sine. Det ville heller ikke kjøkkensjefene. Kanskje hadde de liten sans for forsvarelitens hang til Caffè latte og andre urbane påfunn i matveien. Utviklet til deres ni til fire krig.

Stakkars store sterke karer, som vårt lille land forsvarer…

E veit

at e prata d reinaste tull
men ut dro di «her e så knuganes, tæranes trangt»
han Ibsen, han Bjørnson og spellmain Bull
å du kor di lengta vill lenger enn langt
ho Gro me han Thorbjørn og en Jensmain på leit
ette lykken så feit..

Vedtatt

I min enfoldighet er det mye jeg lurer på og mangt jeg ikke forstår. Og mer blir det med alderen. Så hvor kommer den fra, den uhelbredelige trangen nordmenn har til å kaste seg ned og forgude alt som kommer utenfra og alle med litt mørkere hudfarge enn oss selv. Blottlegge oss og gjøre oss til tapere, utnyttet og ledd av. Det må vel bare fortsette sånn.

Når et flertall i Stortinget stemmer for det..

Oldemor Margrethe

ha mange ting ho lika

som barnebarnet pappa

satt ho ofte utpå trappa

skua kjært Lekangervika…

Hentesveis

Det er ikke alltid jeg har så rasjonelle grunner for å knipse et bilde. Ofte nå vinterstid er fjæra en praktisk plass å legge dagsturen til, is og snøfri som den som regel er. Og dermed nesten risikofri å vandre i for en med tynne, ustøe gamle bein. Som bonus, spiller min visuelle fantasi på lag med assosiasjoner og flashbacks til for lengst svunne begivenheter; som 60-tallet ruvende hårmanke, eller «kaktusfrisyre» og musikkopplevelser.

Betimelig nok når hentesveisen etter hvert er blitt temmelig glissen og glatt…

Benken

Nå er det lenge siden jeg kunne lyve på meg ungdom og sjarme. Til det er fjeset blitt for ujevnt, med poser under øynene og gammelmannsnesen stadig mer iøynefallende. Så blir det litt vemodig å iaktta, fra hvilebenken på kjøpesenteret, hvor bråkjekt de unge av i dag svinser forbi i ledig og selvsikker framtoning. Ikke ulikt oss for vel femti år siden, nå i lut positur på benken.

Intet er nytt under solen…

På landet

«For i bakvendt land, der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann..». Nå var det helt sikkert ikke SV’s politiske visjon Prøysen prøvde å visualisere i visa si, men han kom snublende nær. Synd at den forførende, gode solidaritetstanken ble borte i det praktiske arbeidet i spann med dominanten AP, i innvandrerkultur, og når partiets tillitstopper forsvant til godt betalte jobber etter som de nådde sine personlige mål; gode og mette etter at alle kamelene var slukt.

Det er gemt å bo på landet…

Blåfugl

«Et glimt av sol bak tåken å bevare, det er det livsens krav en mann skal klare». Sa Ibsen i sin visdom. Når snøen faller tett og hvit og lysene er slukket. Da vingler Jonas hit og dit, han ingenting har rukket. Men ser at dagen ble et slit for dem som for ham bukket.

«Fløy en liten blåfugl…».

Ja, vi elsker

Nåja, i min ungdomstid i hovedstaden på 60-tallet, var det et særsyn å se en neger i gata. Om et par tiår er vi hvite en minoritet. Så har jeg stadig vanskeligere for å skjønne de nye fenomenene som leves ut i miljøene der. Kampen mellom ulike kulturer, sekter og religioner. Når SeFF (Sekulær Feministisk Front) og Hedningsamfunnet fletter hender og grupper som LIM (Likestilling-integrering-mangfold) og SSI (Senter for sekulær integrering), Ex-muslims of Norway, Sekular Forum med flere er bisittere, er det kanskje grunn til å reflektere litt over utviklingen. Ble den slik vi ville ha den?

«Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett..»

I lune

De utafor gjerdet. Ser østover, mot soloppgangen og en ny dag. Flokken som venter på en raus godbit og nye beitemarker.

Om bonden er i det lunet…

Edle motiv

Så kneler også Forsvaret med rumpa i været for våre nye landsmenn som for all del ikke må komme i skade for å tilpasse seg oss og våre verdier, ser det ut som. For Forsvaret har nettopp tilsatt sin første imam for å ivareta nykommernes religiøse behov. Visjonen er at det skal være fri tros- og livssynsutøvelse i Forsvaret. Så spørs det da hvem de muslimske soldatene i en tilspisset situasjon gir sin lojalitet; til landet vårt eller til Allah og sine trosbrødre.

Hvis motiv ikke alltid er så edelt…