Raskt levert

Godvær, sol og over tjue grader i hagen. Rømmegrøt sammen med nær familie; helgedagen ble særdeles vellykket. Og med en nyfrisert hage, kunne vi ta en rundtur der uten å skjemmes. Busker og blomster var på sitt fineste etter bare en uke med skikkelig varme, og fruens stålkontroll med ugraset.

Våren, eller tør jeg si sommeren, kom fort i år…?

Andre boller

Jeg vet nå ikke helt om jeg er så enig med dem som sier at kråkeboller er en utsøkt delikatesse og godt for både det ene og det andre. I min litt trange smaksverden, faller de utenfor. Syntes de bare smakte vanlig sjøvann og var en heller sur opplevelse; de to gangene jeg lot meg friste til å lage feststemning ombord. Men pene og dekorative er de der nede i dypet.

Og bare det er verdt et stopp og en titt…

Havfrue

Hadde det sikkert travelt med å komme heim til kjerring og middagsmat, og kanskje en aldri så liten middagslur etterpå, fiskeren som hengte opp taukveilen etter dagens fangst.

Og tenkte neppe på skjønne havfruer med hår som bølger i solgangsbris…

Dårlig drøm

Det var som i en dårlig drøm for en seilentusiast å komme ned i gjestehavna her forleden og se at der det normalt ligger seilere og større cruisere sommeren i gjennom, lå rib’ene på rekke og rad og ventet på kundene. De med dårlig tid og en jobb som betaler for opplevelsene. Og en kropp som er myk nok til å tåle fart og hard landing i bølgene.

Pokker ta, skulle gjerne vært en av dem, kjenner jeg...

Og grønt

Vårdagene er for det meste i brunt og grønt nå, utover bygda. Og lukt av silomøkk river i nesen. Mens jordbruksoppgjøret lar vente på seg.

Der er alltid noe å vente på…

Hentesveis

Nåja, det er ikke alltid like greit når håret er blitt tynt og tufsete, og like fargeløst som fjeset i speilet. Og hårsveisen ikke lenger egnet til å skjule elendigheten. Er det da like corny å rake alt av, kjøpe seg en kjærlighet på pinne og se ut som Kojak?

Så sprøtt, at dette ble dagens nøtt…