Bygge Roma

Jeg vet som vanlig best selv, om jeg ikke er statsviter, som henne. Roma ble ikke bygd på én dag og store skip er ikke snudd i en håndvending. Så kan jeg jo fundere på utover dagen hvorfor hun kaster bort så mye viten og energi på MDG og et partiprogram så virkelighetsfjernt at folk flest bare rister på hodet av det. Men kanskje er dét hele vitsen fra hennes side, å gi storkanonene så mange stikk at de etter hvert tar poengene.

Det vil nok ta sin tid...

Åpent nok

"Jag trivs bäst när havet svallar, och måsarna ger skri,
när stranden fylls med snäckskal, med havsmusik uti.
När det klara och det enkla, får råda som det vill,
när ja, är ja, och nej, är nej, och tvivlet tiger still.."

Jeg er ingen stor beundrer av Ulf Lundell, alt for selvopptatt som han er, han også. Men enkelte ganger treffer han noe mer allment. Som jeg liker. 

Ute i Bremstein er landskapet åpent nok.

Keepertabbe

her sett e gamle kailln

uten vett på spelle omkreng bailln

mæn én teng ser e klart så blækk

at norges største tapar han må vækk

talentlaus e han frækk som fan

få han bort ja fortast muli ut a ban...

Draugen

"Jeg er en seiler på livets hav, på tidens skiftende bølge..". Ikke at jeg noen gang gjennom et langt seilerliv har sett draugen, men enkelte stunder kanskje følt hans nærvær. Grobunnen til fantasi og frykt for denne dauingen som varsler ulykke og død. Så er jeg hélt sikker på at andre skulle latt være å varsle oss om sín, som hedersmannen som på sine eldre, sykdomstunge dager bruker media til å fortelle oss og all verden om sin tilstand og tidshorisont. Detaljert og saklig, men hvem er så negativt orientert at alt man kan deppe over, må leses.

Likevel, som George Herbert skrev en gang på 1600-tallet, «Whose house is of glasse, must not throw stones at another"...

Æsæl

Ikke alle av våre nye borgere er her i Allahs ærend. Og for dem er det sikkert ikke alltid så greit å få fotfeste hos oss. Det går tydelig fram av Æsæl (som er generalsekretær i organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold)) sin blogg. Å være her på vår medlidenhet, arven fra Nansen og politikerelitens elleville karrierejag, er kanskje ikke noe godt grunnlag for vekst og utfoldelse. Eller integrering. Så aner man dessverre likevel -tross at hun er en verbal ekvilibrist, at nykommerne må få dyrke sin bakgrunn; tillegget som skal berike vårt demokrati. Sagt med litt andre ord, det er ví som som må forandre óss og vår kultur. 

Og i bakvendtland, der kan alt gå an...

Ormen

Vi lo godt, for noen år tilbake, av kunstneren som i ettermiddagssola så konturene av en orm som buktet seg i Mofjellet. Og ville lage eksklusiv og kostbar kunst av oppdagelsen. Det ville naturligvis ikke myndighetene være med på, heller ikke betale for kunstverket. Ikke så de ormen, etter som de kikket opp fjellsiden på formiddagen. Da lys og skygger var annerledes. Og som med mangt annet, gikk hendelsen i glemmeboken. Og pengene brukt til andre, mer praktiske formål. 

Men når det lakker mot kveld, kikker ormen ned på oss oppe fra Ravnrevå...

Liebe Angela

Det kanskje å overdrive å påstå at den éneste av våre folkevalgte elitepolitikere som har gangsyn utover å ivareta egen vinning, er Listhaug! Mens Støre vingler att og fram på Vestlandet opptatt med selfier i valgkampen, ser hun at fergetrafikken over middelhavet straks må stoppes og bremsene på før landet vårt ender opp som en økonomisk og kulturell kvisthaug, billedlig talt.

Ok, så har hun noen partifeller også da..

Vi skvatt

jo begge to

møttes kort i sommerhagen

sank hjertet ditt montro

-

mitt forsvant ratt

nederst ned i magen...

Vekst

Gløgge og pene, de smiler så søtt. Men inne i hodene sine, tenker de rødt. Og bedyrer: Ví styrer! Vår fylkeshovedstads to mest utspekulerte venninner har funnet oppskriften. Eller skal jeg heller si gjenoppdaget effekten av rød maktkamps tidligere strategi: Gi folket noe de liker, noe å være opptatte av; og vi kan gjennomføre upopulære tiltak en gros og bli tilgitt. I Bodø er musikk tingen; spill for folket i Parken eller Stormen, eller hvor som helst. Bodøværingene hever ølglasset og jubler i pur nytelse -og glemmer politikken. Mens skatter og avgifter flyter inn på de kommunale konti. Venninnene nikker til hverandre og bysbarna våkner opp med kuppelhue i bakrus og stadig dårligere råd. Og NA, hoffavisa, skriver så gjerne om festene og du betaler for å få lese det. Støtter sine politiske venner. 

Det vokser den på.

Strøsukker

"Nå kommer overlevende fra Utøya inn på Stortinget". Slår Aftenposten nett stort opp. Hallo, hvor hjernedød kan avisa egentlig være? Bevisst bruker den folks kanskje fortsatte medlidenhet med dem til å sukre karriereveien deres. For det var jo akkurat derfor de røde ynglingene var på Utøya den skjebnesvangre dagen; for å skolere seg, knytte bånd og nyttige kontakter til klatringen opp karrierestigen. Først Stortinget, så den vide verden som deres forgjengere. 

Så fremmelig ungdom, trenger de virkelig medias hjelp til å komme fortere til grøten og smørøyet..

Åpent terreng

"I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandssommerens evige dag" sier løytnant Glahn i Hamsuns Pan. Nå kan jeg slett ikke påberope meg hans åndsgaver, men tenke at sommervandring i gammel skog gir meg mange assosiasjoner til Hamsun, eventyr og tusser og troll. Så får jeg litt vondt av trollene som alltid skal være dumme og farlige. De virker da heller litt godtroende og uheldige i sin framferd, et lett offer for oss mer utspekulerte. Nå tøver jeg sikkert, som vanlig: det er nok en god grunn til de gamles syn på dem, også i andre land: "När man talar om trollet, så är det inte långt borta", eller "Wo der Teufel genannt wird, da will er sein". Tror jeg legger trimturene mine til mer åpent terreng heretter.
Bare sånn i tilfelle...

Kvelden

e sa t frua

deinn der Helgelandsbrua

ser du dæ tydeli

korr deinn bærre e nydeli

og at sola ho sjin

gjær deinn endå meir fin..

Over gjerdet

Jeg er ikke blant dem som gråter over at SV nærmest er borte fra den politiske arenaen. Kameratgjengen av kjeftsterke blondiner og lett uflidde menn med skjegg og sterke meninger i betingelsesløs solidaritet med alt; bare det er fremmed og aparte. At realitetsorientering mangler, oppdager de kanskje nå når velgerne er borte. Men de er da fargeklatter på sin måte, om det ofte er lett gjennomskuelig at engasjementet bare er en del av en gjennomtenkt strategi og en rød tråd i bestrebelsene; å bruke tillit og valg til å nå sine ambisiøse personlige mål: Høyest og best mulig betalt arbeid. Som Halvorsen, Solheim, Shaffey osv. Ferdige med morsmelken, over gjerdet til en blå virkelighet.

Som alle oss andre..

Ropet

Stakkars mann, i sin desperasjon etter popularitet og anerkjennelse, tyr han til outrerte virkemiddel -når han i fullt alvor sammenligner seg med franske Emmanuel Jean-Michel Frédéric Macron. Og det eneste de har til felles, er at begge overklasseguttene snakker fransk. Og har uante ambisjoner og egoer av himmelske dimensjoner. Så tror jeg nok at Emmanuel finner det mer formålstjenlig for karrieren sin å flørte med Angela enn å se etter Jonas her oppe i utmarka.

Som man roper i skogen, får man svar..

Innebura

du trur kanskje at daman sett innebura
me ungflokken heime i stua å stura
mens mainnan i moskéen vanka
me sine førstokka steinaldertanka
da bør du sjå opp fra kabalen
og hør kor frøknan hegna om gammelmoralen..

Agenda

Du store verden. Er det noen som tror at Tankesmien Agenda er politisk uavhengig, som de hevder? Med Marte Gerhardsen som daglig leder og Lippestad som styreleder! Smia er delfinansiert av LO og målet er å utvikle politikk og analyser for sentrum-venstre, eller skal vi heller det si som det er; sosialdemokratisk politikk! Og ikke minst, holde arvingene i de gamle familiedynastiene beskjeftiget og godt betalt.

Enkelte politikere er så lure at de lurer seg selv...

Skylde på

Det er festivalsommer og denne uka er det Rootsfestivalen som går av stabelen her. Med stor ståhei og mye folk fra fjern og nær. Som festivalen har begeistret hver sommer siden 2001. At værgudene i år har vært sure og latt det bøtte ned med regn, sammenhengende; har ikke dempet humør eller innsats. Selv finner jeg min musikk andre steder, der jeg i min særhet kan nyte den alene og under kontrollerte forhold. Som alderssvekkede ører og hode kan tåle.

Noe må jeg jo ha å skylde på...

Akk ja

d vart no så stilt

itj et raut e å høre

ønska litt styr nokka skikkeli vilt

t å fyr opp han støre

som låst se i syne a valgkveg på beite

sjå kor de ørta førrdrageli snilt

nyt varmen i sola fornøyde og feite..

Ette pengan

vi ser ette kvart at ho erna e sliten

ha ho strekt se førr langt ette supereliten

som slett ikkje ønska ho trygt under vengan

nei som vanli e di kun ut ette pengan...

Førsteslåtten

Ha ha, så er jeg ikke så sikker på om bonden liker spøken til sin gode nabo. Som han kanskje slett ikke er enig med heller, når det kommer til stykket. Og naboen, hva kan han ikke finne på i andreslåtten. Og den tredje..

When all comes to all...

Jau du

langt inn i skogen sett trolle å stura
stille blant trærn som alle kan se
ka e d d tænk på så sterkt som d lura
jau du d e på korr gammelt d e..

Spise vafler

"Nei, gi deg nå, minister! For max sekshundre kroner flaska får vi jo ingen god vin til maten vår. Det setter oss på nivå med vaffelspiserne ute på landet.."!

Nyttige idioter

"Vielen Dank, gnädige Frau, für Ihre Freundlichkeit. De vet, Europa forgubbes og dere trenger dem, disse rømlingene! Hjelp dem fortsatt over og send dem videre til andre land, men ikke si noe til landenes ministre, disse nyttige idiotene som gjør alt for å få være sammen med oss på toppen som styrer globaliseringen. Tenk Dem, Frue, når vi styrer héle verden!".

Da bli det liv...

Basen

Så må jeg få lov til, når det nå stunder mot helg, å ha en aldri så liten morbid glede i å lese emeritusen sine selvopptatte kommentarer på Facebook. Og registrere hans smule irritasjon over at ungdommen går ham i næringen og er rødere enn ham selv i bestrebelsene med å etablere kirken som maktbase og politisk arena. Kløktig vri alt til sitt gavn.

I Jesu navn...

Morragretten

Jeg kan jo alltids, mens dagen gryr, spekulere på hvorfor det bare er Lundteigen som er rystet over Stortingets pengebruk på seg selv; over at det ansatte konditor for å lage franske makroner, samt egen husfotograf, og brukte 1,6 millioner på maskin som printer visittkort i gull. Vi husker også overskridelsene i den kanskje unødvendige byggesaken deres og egen lønnsøkning 10 ganger pensjonistenes i kroner i vår. Og de altfor tette båndene mellom administrasjon og politikerne. Nå ja, jeg får vel bare la frokosten sige og ta min vanlige formiddagstur. Det er fint lite jeg kan gjøre med eliten, hvor bedriten jeg enn synes den oppfører seg.

Bortsett fra å være litt morragretten...

Takken

Den har hatt reiret sitt ved veien like ved nedgangen til marinaen i år også. Og knapt flyttet den på seg når vi gikk forbi til og fra båtene. Tre egg ble etter hvert til tre tjeldunger. I går kom den bortom oss for å hilse på, takke for våre forsiktige passeringer av reiret gjennom rugetiden, og ikke minst; stolt vise fram ungene sine. En artig tildragelse vi satt stor pris på. Med gamle menns sentimentalitet, fant vi opptrinnet ganske rørende og styrket oss på en ekstra kopp kaffe og kaker ombord, kjøpt billig på Rema utgått på dato som de var.

De også..

Spinnkjerringvev

"Because the line between,
Wrong and right,
Is the width of a thread,
From a spider's web".
                      (KM) 

«Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.» Sa APs muslimske nestleder. I fullt alvor. Fanget som hun er i partiets nett som alibi for vidsyn og snarvei for fremmedkulturelles ferd mot innflytelse og dominans. Hennes politiske utspill er få, men aparte. Som ønske om skatt på døden gjennom arveavgift og en skikkelig kvinneprat med Gud. Så kanskje fronter hun AP aller best med utslått hår.

I motsetning til Jonas og Trond..

Et troll

The three Billy Goats Gruff, eller skal jeg heller si De tre bukkene Bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete, er et fornøyelig gammelt, norsk folkeeventyr. Som viser at det går an å hente inn godene vi vil ha med samarbeid, kreativ tenking, -og rå styrke. Men når noen berikes og blir fete, vil det alltid gå ut over noen. Som må blø eller dø; som her trollet som ikke får sitt måltid, men ødelagt stanges utfor fossen.

Og vi gleder oss, han var jo bare et troll...

Beina

Uff, ja, der er vel bra urettferdig med alt vi gamlingene skal belemres med i alderdommen; store hårbevokste ører, lang rennende nese, stadig tynnere bein og solid med magefett holdt på plass med spennereima. Jeg nevner ikke pipende stemme og tung pust. Og vegring mot alt som smaker av arbeid.

Bildet får vise skyggen av beina -og ikke hodet med ørene...

Herlig

Det er sommer, det er sol og det er bobiler. Og campingvogner. Flere og større enn i fjor. På de samme veiene. Bak frontruta sitter de glade, feriekledde og hvithårede; hvis lommebok antakelig er mye større enn kjøreferdighetene. For fort kjører de ikke! Alt skal sees og gjerne fotograferes, når de først er på ferde. De eier tiden og veien. At køen av iltre, vanlige bilister bak dem vokser, er bare et godt tegn på at nyvogna blir lagt merke til. Det samme blir tenkt når én og annen bilist tyner seg forbi dem, til slutt. Stresset og sint. Og trafikkfarlig.

Livet er herlig, dere...

Texas

Syltren er jo ikke akkurat Texas, så det var nok en tilfeldighet at jeg satt og hørte på bilradioen og Jack Teagarden da jeg kjørte forbi kyrne. Og fikk et raskt flashback til 1964 og en hybel i Sandnessjøen med akkurat Teagarden på min Kurér reiseradio utover kveldene når arbeid og studier var unnagjort.

En god husk er kjekk å ha, gjerne til annet også enn tilfeldige tilbakeblikk...