Taletrengt

«Jeg skal holde en tale, for de tykke og de smale. Blir talen for lang, skal jeg slutte med en gang». Kanskje var det ønsket om å kunne tale som spøkte i underbevisstheten, ikke vet jeg. Men nevnte regle ble flittig brukt av oss unger, om vi skulle kjekke oss og vise oss voksne for hverandre.

At ikke alle har skjønt poenget med å fatte seg i korthet, forsto jeg da jeg besøkte Gildeskål gamle kirke i sommer og oppdaget timeglassene som skulle hjelpe presten å holde lengden på prekenen innen rimelighetens grenser. Og runde av før menigheten sovnet eller lot tankene finne andre interesser.

Enkelte av oss er mer snakkesalige enn andre. Ikke alltid er innholdet i praten like meningsfylt…

Detaljer

Det er ofte slik for meg, at det er detaljene som tar oppmerksom-heten og gjør et bilde. Som dette tatt mens jeg satt i bilen på fergeleiet på Horn med noen kjeks og en boks Cola og så på fergene som kom og la til; slapp bilene på land og tok nye om bord før baugen ble stengt og de dro igjen.

Du kan saktens lure på, utover søndagen, hvilken detalj som fikk oppmerksomheten i dag...

Inneliv

vil ut på tur
e så førrbarka
d elgjakt i marka
elgan de spreng
på tvers og i reng
me jegran på slep
klar t å drep
-
t elgan e slakta
føl e avmakta
sett her så sur

Burra Bear

 

Gamle menn blir fort sentimentale, har jeg lest. Da er det vel ingen skam om jeg linker (se link) dagens tekst til bildet; som jeg tok fra The Shetland Times og innlegget der om Burra Bear. En søt historie om en bjørn til en framtidig konge, men like mye fordi mønsteret i teddyen er det samme som i topplua jeg kjøpte på Shetland på min forrige tur dit.

En usedvanlig varm og slitesterk lue…

Varm melk

Kanskje er det ikke så mange igjen av oss som er vokst opp på gård og har smakt melk direkte fra spenene; via en kopp fra melkebøtta. Og kjent den skarpe smaken av håa om høsten når kyrne beitet på etterslåtten før de skulle settes på bås for vinteren.

Det gikk en tid før neste gang vi fikk lyst på kuvarm melk, kan jeg huske...

Spann og spade

ei strand
med sand
skummet vann

bølger land
mangler spann
en hun og han

Don't

I morgen starter elgjakta her i distriktet. Og er en månedslang frustrasjon. Fordi de fineste naturområdene er okkupert av jegere med børse og rød lue; og sikkert en klunk på innerlommen som tradisjonen (kanskje fortsatt) tilsier. Og det i en tid da naturen er på det fineste i sin fargerike høstdrakt. Det hadde vært oss turgåere til stor hjelp om jegerne hadde vært flinke med informasjonen; som eksempel et skilt med «jakt pågår» eller «jakt ferdig» på startstedene inn i de mest trafikkerte turområdene.

Don’t fence me in..

Huldretid

 

Nå er det ikke slik lenger at huldra svinser vakker rundt mellom trærne slik hun gjorde i gamle dager i følge sagn og fortellinger. Ikke ser jeg henne selv heller, når jeg er på tur i skog og kratt og det høstmørkner mot kveld. Selv om jeg gjør mitt beste for å få den opplevelsen å skryte av. Jeg behøver ikke bli bergtatt, det ville være nok bare å få et glimt av henne, mener jeg.

Og glaner man lenge nok på stein og stubber, maner man kanskje fram et bilde av henne til slutt. Såpass at det blir fred…

Dilemma

Alt tegner for en fin søndag; med litt regn og resten sol. Har ikke bestemt meg ennå om det blir tur med båten eller bilen i dag. Uansett hva det blir til, drømmer jeg meg først litt bort så lenge med bilder fra seilturen vår til Bremstein for litt siden. Øya der ute i verdensarvområdet som alltid er den ultimate opplevelsen for seilere.

På bildet; for fulle seil mot innløpet til Tennsundet og flytekaia der..

Ensporet

 

Vi er da ganske barnslige, egentlig. Vi seilere som på klubbhuset og ellers hvor vi måtte treffes, finner stor glede i å diskutere båt og rigg. Kanskje er vi kommet over det stadiet nå hvor det er om å gjøre å ha høyest mast for å være konge i marinaen, men like fullt går diskusjonen om det er bedre med to master enn med én; hva som er fordelene i grovt vær som i finværet. Vi kan holde oss til temaet i timevis.

Er det sånn det er å være ensporet…?

Tapt effekt

Et lite stemningsbilde tatt en kveld på Ylvingen i høst. Det er vel stort sett det som er igjen der etter Himmelblåeffekten. Hadde kanskje ikke ventet noe annet heller…

Robåten

Båten på bildet har ligget til trutning i sommer på Prestøya. Jeg har ikke sett at den er blitt rodd med, den har bare ligget der og tatt seg ut for oss som har seilt forbi. Blitt et slags landemerke etter hvert, liksom. Nå synes jeg jo det er fint at denne typen robåt blir tatt vare på, uansett; i et område der færingene dominerer.

Snart er det tid for naustet og en vinter til..

Småtteri

«Easy come easy go» heter det og det var det som slo meg da jeg oppdaget situasjonen bildet viser. Og så heter de visst også «små barn, store gleder», har jeg hørt. Da er nok jeg et stort barn da, siden de mange små gleder stadig morer meg…

I tangbeltet

I begynnelsen av forrige uke fløy de sørover og ble borte fra marina og hytteområdet; makrellternene, tyvjoen og tjelden. Stille ble det og litt mindre å se på for meg som hadde moro av denne daglige underholdningen på en måte.

Men stæren er her ennå. I stadig større flokker er den på jakt etter mat; som her i tangbeltet på bildet. Det ble svært mange av dem plutselig…

Akkurat nå

Akkurat nå er det morgensol og nesten 20 grader ute. Det blåser sterk østavindskuling og lauv og greiner fyker rundt omkring som uten mål og mening. Det passer egentlig bra for å rydde garasjen igjen og kjøre skrotet på SHMIL; søppelstasjonen med lang åpningstid i dag for kundene.

Bildet viser et værskifte ute på Bremstein med Vegafjellene i bakgrunnen. Sjelden har skillet vært så tydelig. Med kveldsol og vindstille hav, etter hvert…

På lur

ut på tur
aldri sur
med termos
kaffekos
og kjeks på lur…

Sein blomstring

Mens nypene i hagen for det meste begynner å bli modne og røde, og snart kan plukkes og brukes i matlagingen. I tillegg til at de er fine å se på og pynter opp med fargeprakten sin.

Så er det en og annen nyperose som blomstrer nå til glede for innsektene og meg; som går rundt og legger merke til slikt.

Det er vel en mening med det å blomstre seint også…

På stranda

Litt fint å se dem der på stranda, kyrne som i formiddagslys og på fjære sjø tok seg en slurk sjøvann og vasset rundt på grunna. Kanskje var det behov for salt som fikk dem til å forlate flokken til fordel for strandpromenaden?

Ikke vet jeg, som bare var på tur til hytta for en kopp kaffe i solveggen…

Valg

herrens får
sprikende stier
mot bedre kår
uransakelige
valgets kval

På kornet

Jeg er nok ikke den største humoristen i familien, men morer meg stadig godt over opplevelser eller ting jeg kommer over sånn tilfeldigvis. Som denne videoen (se linken) med parodi på en av våre storkanoner i utenrikssaker.

Etter hvert som underholderne vi vokste opp med går bort etter oppnådd aldersgrense; for å si det sånn, er det godt at tilveksten etter dem er god. At yngre krefter med ny humor dukker opp.

Det er stor kunst å kunne ta stakkaren så på kornet. Jeg humrer og ler fortsatt…

Nye koster

Nå må Jensemann med mannskap rydde kontorene og overlate de svarte bilen til andre og kanskje forberede seg på en tilværelse ikke riktig så glamorøs som den de har gitt seg lov til i disse siste åtte årene. De vi nok ikke lide noen nød der de fortsetter, vil jeg tro.

Så blir det spennende å se om vaktskiftet gir pensjonistene en mer verdig tilværelse; eller om underreguleringen av pensjonene fortsetter og eldreomsorgen støver ned.

Det kan bli mange tema å ta opp under kveldsturen…

Weekend

Det ble en nydelig septemberweekend ute på Bremstein i verdensarvområdet utfor Vega. Vi var tre seilerpensjonister som lånte ærverdige «Tresbelle» og dro dit. Med godvær; sol og ca 20 grader var det en sjelden fin opplevelse å være der. På heimturen seilte vi rundt Vega og var også innom Ylvingen i Himmelblålandet.

Det tar nok sin tid å fordøye alle inntrykkene…

(bildet viser "Tresbelle" inne i Tennsundet på Bremstein)

Kveldsbyge

Jeg tenker meg en varm junikveld på Lekanger med utsikt fra trappa og fundering om regnbygene i vest drar forbi uten å nå land…

Innspurt

Valget er over snart og politikerne på alle fløyer gjør seg ekstra lekre for oss velgere for å sikre seg fire nye år i rampelyset, og alle godene som følger med det. Tror ikke helt de har skjønt at de er valgt og må levere løsninger eller forsvinne ved neste valg; om vi vil det! At politikk ikke er et lukrativt yrke, men et ombud de har fått vår tillit til å utføre.

Jeg har bestemt meg alt for hvem som skal få min stemme. Så da drømmer jeg meg heller bort i musikk slik jeg ville spilt den, om talentet (se link) hadde vært stort nok…

Min måte

Jeg satt oppe på Kleivskarheia på en bergknatt og fulgte med bonden som slo enga på bildet. Han gjorde det fort med godt utstyr i godt vær. På omtrent den tida jeg brukte på en kopp termoskaffe og en halv pakke kjeks.

I min av og til litt kronglete verden, fikk jeg den tanken at det var mange måter å slå enga på. Jeg mener, for å gjøre et pent mønster av grasbanene og samtidig kjøre effektivt. Bruke minst mulig tid og dermed drivstoff på arbeidet.

Det ble som det ble og bonden kjørte hjem, uten min innblanding. Og best var kanskje det…

Luftig

Jeg fikk et kort i posten i dag, fra Jensemann. Han vil ha min stemme i valget. Som takk lover han å investere i fellesskolen og pusse opp 1000 skolebygg. Pussig dette, når media og statistikken kan fortelle at det aldri er blitt lagt ned så mange skoler som i de 8 årene han har regjert! Og jeg husker godt at han også lovet vann i alle bassengene og at det skulle skinne av eldreomsorgen, ved forrige valg…

Det er lett å la seg forføre av en pen, rik og smilende mann. Historien er full av slike triste historier…

Morgengruff

I dag regner det, mye. I alle fall nå på morgenkvisten. Og jeg er en smule bekymret for seilingen i ettermiddag; Tirsdags seilasen som de siste gangene er blitt avlyst på grunn av for liten deltakelse og ikke fordi været har vært for dårlig. Betyr det at vi som deltar begynner å bli gamle og giddesløse, eller bare at interessen for båt og seiling begynner å dabbe av etter hvert?

Ja, ja. Om man ikke har større bekymringer…

Tilbakeblikket

Det er ikke alltid at det er så behagelig å være på ytterste venstre og se seg tilbake. Kan være forskjellig å se, da. På en mandagsmorgen…

Jaktdag

Jeg ble fornærmet over forespørselen i sin tid om å være statist som russefange i filmen «Liten Ida» som ble spilt inn i Brønnøysund. Jeg var da ikke så tynn og skranten, den gang! I går ble dagen tilbragt sammen med filmcrewet som arbeider med TV-serien «Jakten på kjærligheten». Interessant arbeid, men mye venting.

Og om noen skulle være i tvil; så hadde jeg ingenting med kjærligheten å gjøre. I min alder…