Små skritt

Alt begynner i det små, heter det. Nå ser vi skiftet komme, når våre bedehus blir lagt ut for salg på Finn.no og kjøpt opp av muslimer for å bygges om til moskeer. Snart høres bønnerop utover by og bygd. Og kirkeklokkene stilner av, blir tause i tårnene. Våre folkevalgte vil det slik; som aktive tilretteleggere for import av fødemaskiner, litt humoristisk sagt. Rundt år 2050 vil muslimene være i flertall i Norge.

Hvor ble det av oss andre…

Være ku

Lite oppløftende å lese avisene nå etter Brexit. Og få se EU-elitens virkelige jeg. Hvor dårlige tapere de er og hvordan de skal straffe britene for bruddet. Frustrerende er det også å registrere medias slagside i dekningen av nyheten, deres servile kryping for EU. De ser kanskje godene sine smuldre. Det gjør nok også mange norske med sugerøret i EU-kassa. Og vil verne om privilegiene.

Uffja, maktspill har aldri vært fint å se på.

Alle mann

Det er morgen, det er sommer og solskinn. En tur bortom gjestehavna viser stadig nye båter der for hver dag. Noen cruisere, men ennå kanskje flest seilere; utlendinger som er innom den spesielle og vakre skjærgården på Helgeland på sin tur nordover. Til enda lysere netter, midnattsol og pratsjuke nordlendinger, og Lofoten og Svalbard som endelige mål. Skrytealbumet skal fylles i år også.

Om bord der sover alle mann…

Langt igjen

Det kan hende den gode Erna er ekstra snill med gullklumpen Brende som får reise verden rundt, smile og strø om seg med oljepengene våre, smooth-talking som den karrierediplomaten han er. Det som gagner ham, gagner sikkert Norge også. I det gode selskap av verdens største egoer har han grobunn for videre trivsel og personlig vekst. Nisselua blir neppe for trang rund ørene hans. Så kan vi se til Englands utgang av EU og skjønne hvordan det går når politikerne glemmer de er folkevalgte og begynner å opptre som selvbestaltete elitister fjernt fra folk flest.

E det langt igjen te Royal Albert Hall…?

Onkel Arthur

likte å male på sine eldre dager, husker jeg. Og hadde atelieret sitt ute i løa full av ferdige, og uferdige motiver. Så satt han vel også sør på Helgeland og mintes gårdsarbeidet i oppveksten på Lekanger; «puin Hammarn» med forelder og de redskapene som var tilgjengelige den gang. Samt naust og kaia til lokalbåten som bakteppe. 

Og en himmel som var blå og nesten skyfri…