Siste sparket

kor kan de vett ka vi savna

ka som oss gavna

vennegjengen fra oslo vest

som alltid veit best

der de vinka og smila

fra blankpussa bila

-

jonas og jens

som trur vi e fans

 

Og så ønsker jeg alle som titter innom bloggen et Godt Nyttår!

Kvasseste kniven

Det er lenge siden denne slipesteinen gjorde aktiv tjeneste på gården. Det var min tanke da jeg så den bak uthuset i det jeg gikk forbi på min tur rundt Torghatten, for å få litt mosjon etter tett julespising.

Ikke fikk jeg stemningen til å passe til Alf Prøysens slipsteinsvals heller, i snøværet som herjet dagen.

Ingen bor på gården bak fjellet lenger, så fristelsen til å slipe egen kniv, den jeg alltid har med meg i ryggsekken, var stor. En kniv må være skikkelig kvass skal den ha sin plass i sekken. 

Om jeg bare hadde noen til å sveive steinen…

Ole Brum

Vi er inne i en uværsbolk nå, med mye vind og nedbør. Det liker jeg, uværet. Etter en måned med barfrost og fine dager, blir det litt mer dramatikk i hverdagen, liksom. Så lenge det ikke går utover hus og heim, eller setter folk i fare.

Men det var ikke fritt for at jeg tenkte litt på lyse og varme sommerkvelder under seil i stilla da jeg tok en tur i marinaen for å sjekke båten. En rolig kveld der farta er minimal og det går an å steke småsei om bord som tilskudd til aftensmaten. Og ellers bare lytte til småmåsens olling.

Det er så lett å ønske seg innhold i både pose og sekk, si "ja takk, begge deler…"

Uværsuke

..when from this world we’re going

let Jesus steer the boat

He’ll stop the storm from blowing

and keep us all afloat

He has the skills and vision

to make the dangers cease

we trust to His decision

and thus go home in peace

Et noe fritt husket vers fra “Ein båt i stormen duva” av Elias Blix i en oversettelse lest for lenge siden. Og så er jeg fortsatt imponert over mannskapet på ambulansebåtene som i all slags vær gjør jobben sin, og vel så det. Her på Velfjorden i østavindskuling.

Nye koster

 

Ikke at jeg tenker så mye på det nå, når det går mot et nytt år med nye utfordringer og muligheter. For oss gamlingene som stort sett bare har vær og vind å være opptatte av. Og dagens høydepunkt gjerne blir å kunne få med seg nyhetene og more seg stygt over politikernes korttenkthet og sneversyn, sett fra sofaen..

Bildet viser en detalj fra autovernet på Riksvei sytten inne på Skille slik den var her da de første bilene kjørte grusveiene. I dag en buskvokst og bortgjemt sløyfe ved siden av asfaltveien, heldigvis.

Nye koster, koster best. Godt er det at nye koster stadig produseres…

Utedo

å sei d høyt

e kanskje litt drøyt

men e lika no plassen

den her steinmura dassen

stille og trygg

kan man sett der i mørke

t man må rette sin rygg

og ta siste tørke…

Nissefar

Kanskje er det like greit å la bildet prate første juledag. Der gammelnissen min farmor laget til meg i min tidlige barndom sitter sammen med de yngre nissene i stua og overvåker høytiden.

 

Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gardvorden, et vette som passet på gården. Og da passer han vel stua og oss også?

Bredt glis

Jeg får vel tro det da, at alle god ting er tre. For meg ble det imidlertid tre ting jeg gjerne skulle sett ikke hadde hendt!

Først sa datamaskinen takk for seg, så smatt mobilen ut av brystlommen og ned i vannet. Nye maskiner måtte kjøpes. Og i går kveld på lillejulaften sloknet juletrelysene, selvfølgelig etter stengetid for butikkene.

Lyspunktet er kanskje at uhellskvoten er oppbrukt nå og at det heretter bare går en vei, oppover. At lykken tar på seg det aller bredeste gliset sitt når den ser meg!

Det er da tross alt julaften…

Forventning

O

 

J
u
l

 

m
e
d

 

d
i
n

 

g
l
e
d
e

!

Reinhold

Etter en frodig sørhelgelandsommer og en snøløs advent, fikk vi en dag med skikkelig østavind. Det er vi vant med og vi sto han av, denne gangen også.

Da jeg stoppet foran postkontoret for å legge et brev i postkassen, måtte jeg bare beundre naturens egen tilrettelegging av reinholdet. Som så mange ganger før i slikt vær, hadde vinden samlet løvet fra området i en haug på fortauet, som bildet viser. Den kommunale renovasjonen hadde bare å få det sugd opp i bilen og kjørt vekk.

Kunne støvsuging til helgene og jula bare vært like godt tilrettelagt hjemme…

Veien forbi

stengte dører

lysene slukket

suset du hører

er evighetsukket

en stemning så hul

norsk kristenjul

(Nøstvik korskirke i Velfjord. Bygd i 1674 av tømmer og har 270 sitteplasser. Bildet av den mørklagte kirka ble tatt 191212. Juleaften fra kl 1600 er det

julegudstjeneste der for de som ikke spiser middag og åpner julegaver)

Vegaværing

Det er ikke greit å være vegaværing og bo på Vega, være avhengig av fergeforbindelse til verden omkring seg.

Med ferga ute av drift pga teknisk vedlikehold og teknisk svikt på den gamle reserveferga, var vegaværingene uten ferger mesteparten av helga.

Før i tida var veier og ferger en del av vår infrastruktur og ble bygd og vedlikeholdt i tråd med behovene. I dag er driver staten forretning og skal tjene penger på alt den gjør. Resultatet ser vi alle; nedslitte veier og gammelt materiell. Sånn blir det kanskje med når en økonom styrer landet?

Bildet viser gammelferga på tur ut fra opplagsplassen på Gårdsøya til Horn for å ta opp forbindelsen.

God Jul!

Det er på tide å ønske dere
en varm, god og fredfylt Jul!

Om enn bildet speiler frost og vær vi
har hatt de siste ukene.
:-) 

Som herren

“Som herren, så hunden“. Tror ordtaket gjelder for katter også. I alle fall oppdager jeg rett som det er at Pujan (PJ) og jeg har mange fellestrekk. Sofaen blir sentralere for hvile og refleksjon for begge -i den grad vi kan beskyldes for sånt.

Matgleden, vedvarmen. Og så har vi vår daglige inspeksjon av revirene. Båten, bilen, dagsturen, hytta, og butikken for de nødvendigste matvarene. For min del. Hvor PJ tar veien, har jeg etter snart femten år, fortsatt ingen anelse om.

Det kan for så vidt være det samme. Ute er det plussgrader nå, men kanskje har jeg et lite håp om hvit jul i år. Med litt snø, ikke så mye at jeg må måke oppkjørselen, tror jeg…

Småting

Den velsigna jula med fråtsing i pinnekjøtt og annen go’mat. Snart er den her! Med julehefter som Billy, Hårek og Knoll og Tott. Og steinfrie mandariner og kjøpsmultringer. Familietreff og tid nok.

Fattigmennene forsvant en gang på syttitallet da noen fant ut hvor brannfarlig smultstekingen av dem var. Forsvant gjorde også eskene med fiken etter gjentatte løsmager som like gjerne kunne komme av forspisning som av dem. Og julenissen, han kommer ikke lenger etter at barnebarna i tidlig alder oppdaget at morfar alltid var ute og kikket etter ham under besøket, og skjønte tegninga.

Småting, jaja, kanskje betyr de mest, til sist..?

Lekangerravn

E d meir einn et navn
å vær “Lekangerravn”?
;-)

Utflagging

Ble litt nostalgisk da jeg så denne lille fraktebåten ved kai på Gårdsøya utfor byen, der den fraktet asfalt til å fylle i sprekker og hull i gatene nå vinterstid når veistandarden blir riktig ille.

Det er blitt uvanlig etter hvert å se flagget vaie på hekken. Så er ikke alle båtene flagget ut ennå.

Når jula nærmest er avlyst å feire som kristen høytid og ei ambisiøs islamistdame er satt til å passe på, og utvikle kulturen vår videre. Og maten til våre eldre på hjemmene er langt billigere enn hva utenlandske kriminelle får i våre fengsler, i følge avisene.

Ops, jeg lar meg visst rive litt med, ser det ut som…

Skitkråke

Det stille rundt om i marinaene nå, ser jeg. Vår marina inkludert. Båtene ligger nedrimet og kalde i barfrosten vi har nå om dagen.

Min daglige tur om bord for å se etter at alt er i orden, og for å ha noe å gjøre utover formiddagen, ender stort sett i forbannelse over kråka igjen. Der den har funnet sitt nattleie i mastetoppen på seilbåten min og unnser seg ikke for å gjøre sitt fornødne derfra etter behov. Og båtdekket mitt ser ut deretter. Helsikes fugl!

Men det er også noe beroligende over båter i fortøyning, som om de har advent, de også, until next time..

Uansett, jeg får prøve å få skutt kråka, før den blir et for stort irritasjonsmoment nå rett før jul.

Yesterday

Ja, hva gjorde jeg på dette historiske tidspunket i går da vi kunne notere oss den 12.12.12 kl 12.12.12? Jeg er redd svaret ikke er blant de største nyhetene. Jeg sto nemlig på postkontoret og leverte inn julegavepakker til familie i sør og nord. Som så mange andre denne dagen. Faktisk var det en god kø der, og hektisk aktivitet hos postpersonalet for å spare oss for ventetid.

Jeg har da hatt god tid til å få planlagt noe stort og oppsiktsvekkende, for å få litt oppmerksomhet om ikke annet. Det blir ikke for mye av den sorten for oss pensjonister? Men, idétørken var total og satte en stopper for det!

Og jeg kan ikke lenger skylde på at min hårsveis skygger for utsikt til kreative impulser…

Nightmare

uten et ord
e står der forskrekka
klyv han om bord
smett fort over rekka
glinsannes våt
med tare rundt halsen
søkk han min båt
-
hjelplaus i baugen
forstår e d draugen
som dansa den valsen…
-
Huff. Må visst legge meg på tom mage heretter…

En dåre

 

 

 

 

“Han skal åpne perleporten,….“ heter det visst i en sang, sunget mye før i tiden, kan jeg erindre. Og så innbiller jeg meg stadig at en kirke skal være åpen, med mye lys og mye varme, kanskje spesielt i mørketida. Og i førjulstida for sjeler som kunne ha behov for en kontemplativ, stille stund der.

 

Men bortsett fra ved begravelser, ser det ut som om geistligheten er opptatt med viktigere ting enn å holde åpen kirke. Svarte vinduer er det som møter oss daglig forbipasserende bilister. Kanskje de geistlige holder julebord, eller stresser ned før strevsomme juledager med taler og annet styr?

 

En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare…

Småbyliv

Tja, sammenlignet med andre byer, er vel denne delen av Brønnøysunds “Mainstreet” ikke særlig storbyaktig. Spesielt ikke når bildet er tatt kl 1200 i går søndag, folketomt og stille som det var der da jeg kjørte gjennom gata på tur til Hornsvatnet. Fint der også på isen, forresten.

Bildet illustrerer godt været vi har hatt de siste to ukene, klarvær med lav sol en stund på dagen og ned til 10 blå grader. Vi har det bra godt, egentlig. Selv om Thorbjørns siste og største stunt; årets nobelsfredspris og dagens utdeling av den, bare får fram morbidlatteren. Ha en fin dag…

Ambulanse

Staselig og moderne båt, nyambulansen som her er på tur fra Horn til sykehuset i Sandnessjøen med en stakkar som må ha kyndigere behandling enn legene i Brønnøysund kan tilby ham.

Hva som ble skjebnen til gammelbåten “Tjøttagutt” er jeg ikke sikker på, bare at den gjorde jobben sin over en lang periode, i all slags vær, sommer som vinter.

Så må jeg tro at helseforetaket får penger både til båt og pasienter i tider hvor nedskjæring er politikernes valgtakk til oss, stemmekveget deres.

I tilfelle jeg skulle trenge båten, en gang….

Torgvikran

At Torgvikran er en fin plass og et mye besøkt friluftsområde, har jeg nevnt i tidligere innlegg. Og at det er et blitt en del hytter der etter hvert.

Selv er jeg en nokså flittig gjest, når jeg ikke orker kjøre langt for dagens tur. Til helga og en tur, kanskje, mens det ennå er lyst?

Stedes betydning når nok ikke gamle høyder igjen. Da var det en liten butikk der med vareutvalg tilpasset befolkningen og lensmannen bodde på og virket fra Heløya der det også skal finnes rester av et eldgammelt colosseum på yttersida.

Novembersola får heller skinne på naustet på skjæret man bare kommer til på fjære sjø...

Fotball

Skal vi helst være glade for at vi er blitt gamle og kan følge verden fra pc’n og sofakroken? Der den er i ferd med å gå av hengslene. Når våre politikere og tillitsvalgte er mer opptatt av kvinnfolk og personlig makt enn av å drive politikk. Når Telenor åpner 4G for mobiler og guttunger tjener millioner som fotballstjerner.

Eller skal vi hive oss rundt fortsatt og være med på leken, for å få smake steken? Oppleve alle framskrittene. Enten de er teknologiske eller på et mer menneskelig plan? Det får bli dagens lille filosofiske utfordring.

For en som vokste opp med frimerkesamling og ornitologi som hobby i mangel av fotball…

Årene gikk

Jeg fikk en forespørsel her om dagen, via Facebook. Om jeg kunne tenke meg å møte opp neste sommer for å treffe klasse-kamerater fra grønnrusstiden på Inndyr. Gå gamle stier, treffe lærere og ha et aldri så lite 50-årsjubileum? Jeg sa ja, naturligvis. Med et forbehold om å komme tilbake til spørsmålet når tiden nærmet seg. Man vet jo aldri..

Men for å si det som det er, så synes jeg ikke det er lenge siden sist vi møttes. Og feiret 25-årsjubileet! Et skikkelig artig treff som viste at om årene hadde gått, var medelevene de samme. Vi fant tonen straks vi møttes.

Det skjer helt sikkert neste år også, når vi møter opp. “Funny how time slips away..”

Trofast

jeg venter ..
jeg venter på deg
om bare du henter
et kjøttbein til meg
-ved Checkout senter
i Scalloway

 

lar meg nyte og gnage
fylle min mage…

-

Ha en fin adventsdag, selv om minusgradene nærmer seg 10 nå.

Fortellinger

Snart er det i salg, årets utgave av “Blad av Brønnøy historie”. Det 24. heftet. Det vil si at vi i Brønnøy Historielags redaksjonskomite har holdt på i tjuefire år med å samle stoff, lese korrektur og ikke minst, sitte rundt om på forskjellige salgssteder og butikker i julesjauen for å selge flest mulig ferdige hefter. Og dermed å sikre økonomien i laget. Strevsomt, ja. Men du verden så givende.

Når historielaget nå, etter flere år med datatrøbbel og lite oppdatering av hjemmesida si, også er i ferd med å få ny dataplattform og utforming på den, er det svært så spennende å vente på resultatet. Medlemmene blir sikkert fornøyde med nysiden de og, forhåpentligvis.

Har sagt det før at den som venter på noe godt…

Rød stue

Etter å ha gitt katten mat, spist frokost og lest nettavisene, et det fortsatt mørkt ute i de blå gradene. I et blaff av umiddelbar virkelyst, tok jeg fram et bilde jeg knipset av noen hus borte i Torgvikran i høst og manipulerte det i billedprogrammet på pc’n. Om jeg må si det selv, så ble kanskje resultatet ikke så verst?

 

Det sto i stil med humøret denne morgenen…

Silver threads

Jeg fikk det for meg da jeg satt og spiste frokost at det stadig blir flere av oss gamlingene. Ser det daglig, lett gjenkjennelig på kjøringa; i sakte fart og langt inne i veibanen. Eller i butikkene på leting etter noe. De mest sosiale har Ritz eller kafeen på Mega som base.

Det aner meg at i 2020 da antallet pensjonister er doblet ifølge avisene, kan det bli folksomt både for butikkstanden og helsevesenet. Kanskje har ikke jeg noe å bekymre meg for da, nærmere åtti som jeg vil være om jeg får dager nok. De yngre og arbeidsføre, enten de er norske eller innvandret, som skal betale og styre, skal tro om de prioriterer alle oss gamle først…?

Den som kunne eie og beherske krystallkula…

Blå grader

De er her snart, de dagene da østavinden blåser surt og snøkovet gjør det utrivelig å farte langs veiene. Enten man er på tur til skitur langs upreparerte løyper eller på tur hjem fra hytta etter å ha sett om alt fortsatt er i orden for vinter og snø. På en måte har mildværet de siste ukene vært ok. Skinnlua og ullvottene har kunnet ligge på sin faste plass i skapet, i alle fall.

Og så lenge Pujan forlanger å få være ute på rall nattestid, er vel alt som normalt?

Jeg tror jeg legger enda en vedkubbe i ovnen, tar en kopp kaffe til og ser etter nyhetsoppdatering på nettavisene. Snøen lar vente på seg, men det er 5,5 blå grader ute, og østavind…

Advent snart

Til helga er det første søndag i advent. Og advent er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden og festen for Jesu fødsel, heter det. Men jula er også den tidligere hedenske feiringa av jólablót eller midtvintersdagen i Norden. Samme det, vi er på vent og som regel er dette tidsrommet både mørkt og langt, alle adventslysene til tross.

Og opp må lysene, om freden skal herske i stua. Det er min jobb. Lyspærer må skiftes, de har en fortærende tendens til ikke å virke, som vet de at det er søndag og at butikkene holder stengt så jeg ikke får kjøpt nye. I år skal pærene forhåndstestes, jeg er da fortsatt i stand til å ta læring…

Bildet viser stokkender på Movatnet sist søndag.

Huldretull

E ha tenkt på det, av og til når e kjør forbi, at om e stoppa og lista me stilt langt inn blant trean og sætt me ned inni skyggen. Kunn’ e da kanskje fått et glimt av huldra og muligens et bilde a ho?

Dem sei ho e der på solrike daga og dansa. Gammelkaran. Med fantasien i orden ennå. Og Skarsåsen må da vel vær en velegna plass førr aktivitetan hennes, sku’ e tru.

Men det får bli med tanken, den her gangen og...

Sjura

nysgjerrigsjura
ho satt der leng
på sin streng
på vektig teng
ho sekkert lura
-
så vekk de dro
begge to
-
ha dagen go' :-)

Hagleling

Det blir kjøligere framover nå, i følge langtidsvarslet. Om det slår til for en gangs skyld. Temperaturer rundt null, med delvis skyet oppholdsvær. Og med et solgløtt innimellom. Det er godt turvær og jeg gleder meg alt. Må benytte de få timene midt på dagen at det er lyst nok til turer i utmarka. At det er snøløst her ennå, er jeg usikker på om er en fordel.

 

Da kan bildet fra Horn gi følelse av haglelingen. Selv om den var i forrige uke. Slike elinger opplever jeg gir en egen stemning. En liten ekstra turbonus.

 

I mellomtiden kan jeg jo rydde i garasjen igjen. Det trengs og er samtidig et nyttig tidsfordriv…

Utmark

Jeg har vært en del turer i Lomsdalen, men færre i Visten. Noe som er synd, ser jeg i ettertid når jeg nå på tampen av langturkarrieren(?) begynner å trekke til området.

Sommerens uke der ble en større opplevelse enn jeg på forhånd trodde var mulig og jeg må dit flere ganger, kjenner jeg.

Vi jobbet mye med “Vern Lomsdalen” på slutten av 70-tallet uten å legge nok vekt på Visten, kan jeg klart se nå. Heldigvis gjorde andre med større oversikt det.

Bildet fra i sommer viser kajakkpadlere ytterst i Vistenfjorden i det vi føk forbi dem med hurtigbåten. Må være fint å være der i egen farkost, selv om den ikke har seil…

Latmark

Jeg er fortsatt en dag på etterskudd på bloggen. Det bare blir sånn når jeg i en tidlig morgenstund har tid til slikt tidsfordriv, som å se gjennom billedfangsten og reflektere over hendelsene.

Og kanskje får jeg tid til å tenke framover litt også ;-)

Hadde ikke fryseren alt vært full av fisk, hadde jeg nok falt for fristelsen og kjørt bort på fiskemottaket og pratet med fiskeren som kom i land for levering av fisken før helga, og kjøpt fisk av ham. Nå ble jeg sittende i bilen. Og knipset et bilde av ham der han dro til kai. Det blir dagens bilde.

Er sikkert ikke lenge før latmarken tar meg…

Sandnessjødag

3 plater med vafler på Tjøttaferga og kryssord. Da er fergetimen ganske raskt unnagjort. Og været ble bare bedre utover gårdagen med rødmende himmel, og østavind! Og den kjennes i Sandnessjøen, har jeg erfart.

Tid til shopping ble det også der. Julegaven til meg selv er kjøpt (og i bruk alt. Har ikke tid til å vente en måned til, til julaften liksom).

I dag har jeg lite og ingenting å gjøre. Kan la husflidslagets julenisse illustrere at jeg begynner å komme i julemodus…

Ha en fin helg :-)

Kjøreglad

Man skal være glad i kjøre bil om man som jeg, besøker helgelandsbyene vinterstid. I går var jeg i en lett julepyntet Mosjøen. I en blanding av regn og oppholdsvær, med veier deretter. I dag kjører jeg til Sandnessjøen i omtrent samme vær- og føreforhold, men med fire ferger å ta før jeg er hjemme igjen.

I Mosjøen ble høydepunktet julemiddag på Gilles Cafe og Musikk hvor både pinnekjøttet, ribba og tilbehøret smakte fortreffelig, med Cola som drikke til. Hva jeg må legge i meg i Sandnessjøen for å overgå dette, har jeg god tid til å fundere på underveis om bord på ferga fra Forvik til Tjøtta.

Det er kjekt å ha noe å glede seg til og da er bordets gleder ikke å forakte…

(Bildet er tatt i Mosjøen sentrum)

Aften rød

Det gjelder å ta vare på de fine ettermiddagene når vi har en med solskinn mellom regnbygene nå om dagen. Da er det pent inne i byen også, der den rødmer i skjømminga før mørket og gatelysene tar helt over. Vel vitende om, som det danske uttrykket sier, at: “Aften rød gjør morgen blød”.

Snart er det advent og julegrantenning. Julemarsipan har jeg kjøp og spist i lang tid alt, mandarin og pepperspisser også. Så tenker jeg at det er greit egentlig, i en lang og mørk førjulstid, at den kan forkortes med lys og go’mat.

For en bilende snopspiser…

Spor

Har aldri vært særlig opptatt av å sette spor etter meg her i livet, tror jeg. Det blir fort litt pinlig om man blir for seriøs og pompøs. Et av sporene på bildet er mitt. Det sto der på stranda til floa tok det utpå kvelden...

 

Ha en fin novemberonsdag ;-)

I vinterdvale

Med all vinden vi har for tiden, er det ikke fritt for at jeg angrer på at jeg tok av av seilene på båten for litt siden for å spare dem mot nedbør og frost i verste vintermånedene.

Når temperaturen nå ligger mellom 3 og 10 grader kunne jeg seilt, som jeg gjorde før om årene, året rundt. Med seilerdrakt og godt tovede ullvotter kjøpt på husfliden i Sømna, hadde været ikke vært noe problem. Heller ikke navigasjonen selv om det er mørkt igjen tidlig på ettermiddagen. Man seiler jo "heimsyen" om man kan si det slik.

Det får bli med et sommerbilde og drømmen, denne gangen også...

Turdag

Vi hadde en fin dag på tur i går. Tross været, som egentlig var fantastisk der det skiftet mellom heftige regnbyger og strålende, lav novembersol.

Torgvikran var stedet, naturskjønt som det er der uansett vær.
Eneste aberet, om man skal lete etter et, er at det begynner å bli mange hytter i området. Men de er det lett å gå utenom, som bøygen.

Det ble tatt mange bilder av den vakre skjærgården. Dagens bilde får bli et min datter tok. Synes det illusterer godt lys og stemning. Ha en fin dag!

Skjønnhet

Jeg kan vel si det slik, at det er ikke alltid at det som kan synes umiddelbart vakkert å se på, er så meningsfylt.

Som tjønna nedfor naustet med sjøvann og grønske. Og solskinn. Som bildet prøver å vise.

Skulle ikke forundre meg om noen finner på å produsere mat av grønska etter hvert som epler, brunost og gulrøtter ikke lenger er så sunne, som vi trodde...

To år

Kan ikke si annet enn at det var moro å se igjen det gamle ungdomshuset i Sandnessjøen og huset jeg bodde i de to årene mine der først på sekstitallet; i Sjøbergsgate 37 (se rød ring rundt hybelvinduene mine på bildet som jeg har tatt fra Helgelands Blad). 

Det var ikke mye som stoppet meg fra å høre musikken fra ungdomshuset i helgene og ellers når det var fest der. Men da var man ung og trengte ikke så mye søvn.

Både huset og ungdomshuset er borte, mens jeg husker stadig bedre fra den tiden nå...

PC-krasj

Igjen hadde jeg PC-krasj. Et skikkelig et hvor hele maskinen måtte settes tilbake til kjøpsnivå. Og så må jeg oppdatere og legge inn program jeg vil bruke mm etter hvert. Det vil nok ta sin tid, men jeg er på lufta igjen.

Og det er det som teller for en PC-oman.

Bildet er fra Tilrem tatt nedover mot Gåsvollan.

Stranger

Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, hører jeg politikerne ofte si. Ja vel og heldigvis! Da er det ikke så rart at jeg liker godt å komme hjem igjen etter lange seilturer og samtidig synes det er trist og vemodig at turen er over.

(Bildet viser innseilingen vår i sol til Brønnøysund. Etter nesten tre ukers seilas i sommer er vi hjemme). Slik kan jeg sitte og fable og tøve, mens regnet bøtter ned dag etter dag. Med en og annen godværsdag innimellom slik at denne høsten ikke skal virke alt for lang og grå.

Forresten, i går fikk jeg tak i og kjørt hjem to biltilhengerlass med stranger. Nok til å kunne kose meg med kappsaga og vedklyveren noen timers tid, pluss stabling av veden bak garasjen til førstetørk før vedskjulet.

Noen må ville meg godt…

Flukt

raska på
raska på, fly som f..*
kom’ me vekk, skygge ban’
ble så skremt
ille slemt
-
Den ble visst noe oppkavet da den kom svømmende forbi meg der jeg satt på en benk ved Torgvatnet og nøt en kopp ettermiddagskaffe i skjømminga etter en fin tur i området, kvinanda på bildet. Og oppdaget meg i det jeg grep etter fotoapparatet for å forevige den, nær meg som den var.

 

Den ble dagens opplevelse. Men det var nesten så jeg fikk litt dårlig samvittighet for å ha skremt den bort.

 

Om man kan tenke slik for ei and…

Siste turen

 

det e ’kje fritt
når e ser på sauen
at e tænke litt
bærre litt på dauen
og håpa opprekti
med tanke på stilen
e det bra vekti
å få sett inni bilen…

Kjølnet

 

 

Giske alene er romstor nok for Trøndelag! Treng vi å få Borten og Arnestad oppgradert i tillegg?

(Aller helst skulle vi klart å spa fram en sørhelgelending med sine meningers mot, men det er kanskje for mye å ønske seg en søndagsmorgen…?)