Latsabb

Jeg er nok like lat som Pj’n, egentlig. Vel har jeg sagt, når folk spør meg; at jeg aldri har hatt det så travelt som etter at jeg ble pensjonist. Og det er sant, det også. Og bra for dem det går ut over, men blir ikke det samme som betalt arbeid, liksom. I mørket er alle katter grå!

Det er påske og fridag og bilen min står i garasjen for en gangs skyld. Første påskedag markerer slutten på fastetiden og det er vanlig med et stort påskemåltid, helst av lam. Det har jeg ingen ting i mot å få servert i dag…

Kaiplass

“- Ke løy’le”, bruker de å si her om noe som er artig. Og det sa jeg til meg selv, der jeg sto på kaia og så ferga legge til for å hente passasjerer og ferierende til Sauren og Stortorgnes for noen påskedager.

Før vi bygde hytta på Horn, hadde vi et sommerhus på Stortorgnes i tolv år. Gode år! Og det å ta ferga dit ga oss en frisk prat med medpassasjerene og full oppdatering av de siste, lokale nyhetene.

Jeg liker fergereiser, korte som lange. Men de er ikke så raske og effektive som bilen; dette makeløse framkomstmidlet og pensjonistens beste venn…

Forbi

 

 

I dag er det langfredag og kanskje bør man ta seg tid, sette seg ned på en stein i langfredagsfjæra og tenke over dagen og hvorfor vi markerer den.

 

Vi som har tenkt alle tankene og har hatt framtida bak oss en god stund nå…??

TakeAway

Gammelmonsen finner stor glede i, ser det ut til, å ligge i skjul under stikkelsbærbuska i hagen og følge med fuglematerne som flittig blir besøkt av fugler i et tempo som er langt over hans yteevne nå; om han skulle finne på å ville jakte på dem. Der de raskt henter mat de nyter i trærne omkring.

Selv har jeg hevet standarden et par hakk og nøyer meg med tidvis å kikke på dem fra godstolen ved stuevinduet. Med en kopp kaffe og en Nidar Cuba innen rekkevidde; en mer tilbakelent opplevelse. De kan minne meg litt om ferskvaredisken på Mega, der ungdommen kjøper grillede kyllingvinger de tar med seg for å nyte på et roligere sted.

De tok fort etter vår moderne, lettvinte livsstil, fuglene..

Gøymd

pokker

kor vart han syng

svarttrasten

i desse blåe

vårkveldane

L

Høylydt

Artig at de er tilbake igjen, tjeldparet i småbåtmarinaen på Horn. De hadde en høylydt, for ikke å si støyende disputt om et eller annet uoppgjort seg i mellom, lot det til. En uke etter ankomst er de kanskje sånn smått utkvilt etter reisen og klare for andre utfordringer enn snø og is.

Men jeg syntes det var godt å høre på dem da jeg kom tilbake til bilen fra hytta; det var straks litt mer vår...

Appelsin

Jeg har fått påskestemning i kroppen. Lukten av nyvasket gulv og appelsin på fatet fikk meg til å kikke opp av sofaen og ut av vinduet. Været; sol og lett nysnø og én plussgrad, gjorde valget enkelt når båten er “full av snø ennå“, tross måking.

Det blir hytta i dag og det er bare å starte med å pakke mat og utstyr. Å kjøre de femten minuttene det tar dit, er nesten ikke å nevne. Kjenner forventningen; det blir en hyggelig dag i dag.

Måtte påska bli full av slike dager, for alle…

Nærmer seg

Litt nytte for seg kan man gjøre selv om det er snø og blå grader ute. De siste kveldene har jeg oppdatert Brønnøy Sjøsportklubb sin hjemmeside med informasjon og bilder. Facebooksiden deres er mer oppdatering når aktivitetene er i gang og ting skjer.

Det er snart sesong for oss gamle gratisarbeidere nede på brygga når klubben har sine seil-, ro- eller padlekvelder der. Vårt bidrag er båthjelp ved rigging, ut- og oppsett av jollene, samt gode råd; som ser ut til å bli verdsatt av den yngre garde opplever vi.

Når tirsdagsseilasen starter igjen, kan jeg seile egen båt der. Det ser jeg fram til, veldig…

Third wheel

Det er lørdag og jeg vet jo ikke det, jeg. Men det kan se ut som om noen er “tredje hjul på vogna”…

For øvrig, ha en fin lørdag.

Husvarme

Jeg har ikke helt funnet ut hva som skjedde i løpet av natta i hagen, på dagens bilde. Men jeg tror at det er en rovfugl som har fanget en mus eller en fugl, om jeg leser sporene riktig. Det er kanskje prisen å betale for heftig fugleforing gjennom vinteren, at noen må bøte med livet for lettvint mat.

Ellers ble jeg litt skremt en kveld i denne uka. Jeg hørte lyder på trappa og tenkte det var unger som hadde ærend til oss. Da jeg kikket etter sto det en elg nedfor trappa, knappe to meter fra gangdøra! Håper jeg slipper slik nærkontakt for framtida, jeg vet jo ikke hvor vennligsinnede slike besøkende er.

- Snart trenger du kanskje ikke gå ut for å oppleve dyre- og fuglelivet, fleiper fruen. Fra sofaen velger PJ, som meg, å overhøre de muntre ytringene…

Svinn

 

 

Før lo jeg godt når mine eldre seilervenner påsto at reviret skrumper med alderen… ;-)

Sist

Last Man Standing

Chinese Duck

Det var ikke fritt for at tankene løp litt løpsk der jeg satt og tok meg en hvil og termoskaffe på en stein i Urdstabbfjæra, mens endene på bildet svømte forbi. Jeg fabulerte om middagen vi spiste på “The Great Wall“ Kina-/Thairestaurant oppe på Viking Bus Station i Lerwick, yngste barnebarnet og jeg da vi ferierte på Shetland i fjor sommer. Vi slo oss løs og bestilte Chinese Duck med alt tilbehør og Cola til drikke, som variasjon til lokalmaten. Det ble en svært smakfull og god matopplevelse for oss begge.

Det er noe komisk i å ha en velutviklet matfantasi og samtidig knapt kunne koke poteter, tenker jeg. Fruen har ymtet frampå at det aldri er for sent å lære. 

Å lytte har visst aldri vært min sterke side…

Mørkt blikk

Vi har mye elg og rådyr i området her og som turmenneske treffer jeg ofte på dem i terrenget. Men nå av og til langs riksvegen også. Og de er ikke særlig skvetne av seg heller, det er helst jeg som rygger tilbake og skygger unna. For å være på den sikre siden.
 

Elgkua på bildet traff jeg i helga på tur til hytta. Hun sto i veggrøfta på Lund og beitet, og så opp da jeg stoppet bilen. Avstanden mellom oss var kanskje 7 - 8 meter. En god stund kikket vi på hverandre; jeg gjennom kameralinsen, før jeg måtte kjøre videre. Andre biler nærmet seg.
 

Jeg hadde en kollega en gang. Hun hadde også mørke, litt triste øyne, kan jeg huske…

Grana

audsynt og ven i

kvite gevanta

grip ho den frosne augneblinken

held han i sola

eit bel

Megadag

Er det ikke kjipt å sitte i bilen utfor Mega og lure på om det vil bli lagt merke til om man går inn på kafeen og kjøper seg kaffe og nystekte vafler? Til en pris man kunne levd en uke på om råvarene ble kjøpt i butikken og godsakene laget hjemme.

Valgets kval…

(P.S. Jaja, det ble vafler på Mega mens snøen ble til vann på frontruta ;-))

Tidvis

- I Have a Dream, sa han Martin.
- Det har jeg óg, sier jeg.

For i det siste har jeg tatt meg i det, mens kroppen verker etter all snømåkinga, at jeg stadig drømmer om og ønsker meg våren; med bare marker og vårlys luft. Og kanskje noen gåsunger på selja, for å være sikker på at det går i riktig retning. Ja, og en og annen vipe bortpå åkrene også, selvsagt.

Da kunne jeg holde fred en liten stund…

Annens brød

Montaigne (1533–92), en innflytelsesrik fransk renessanseforfatter sa en gang at Le profit de l'un est le dommage de l'autre, (Den enes fordel er den annens skade). På norsk ville vi nok si at Den enes død, den annens brød. Men uansett land og når det ble ordtak ut av det, bildet i dag viser den mer praktiske siden av saken: ørna som spiser på et rådyr.

Og forbeholder seg retten til å være alene om det…

Trongsyn

Tvillingsjela. Bra om ho ville halde seg i nærleiken, heile tida…

Maleren

Om jeg kunne male med pensel og kost, ville jeg kanskje malt et bilde fra fergeleiet på Horn, hvor det hender jeg stopper bilen ved marinaen og tar meg en kopp kaffe mens fergene kommer og går. Du ser ikke folk lenger, bare biler.

Målbevisste kjører de til et eller annet viktig…

Uteliv

d berre mas

å vas rundt i snøen

når all ting e hvitt

og frossent på bøen

-

kan gjerne gå fritt

men vær uten gras

e no dritt

 

(I helga har det snødd tett og temperaturen var nede i 10 blå grader en stund. Men mellom elingene har sola varmet og gjort turopplevelsene varierte. En kaffepause i solveggen på hytta var kjølig, men kjærkommen før returen. Kvigene på bildet kikket på meg og på ei elgku med kalv som beitet på noene felte ospetrær like i nærheten. Uteliv er sunt, det.)

Utflukt

nerom flomålet

poserer de tynnbeinte

som modeller

gråpyntet

søndagssøvnige

-

litt som pensjonister

på utflukt

nesten

Rådyrt

Jeg må noe motvillig innrømme at de er kjempesøte, rådyrene som jeg til stadighet jager ut av hagen vår nå om dagen. Der de frekt forsyner seg av fruens planter; puslet og stelt med gjennom mange år. Men det er mest som bærere av flått at de gjør meg ilsken som en gammel surpomp. Vi får ikke nyte den kommende, varme årstiden i hagen, i rekreasjon og hagearbeid uten å bli full av flått, som Pujan er ved innkomst om morgenen. Om de får fortsette å besøke hagen.

Det koster dyrt med flåttmiddel til Pujan, og lege- og medisinutgifter for oss ved flåttbitt. Det viste fjoråret. Rådyrt, for å si det sånn…

Kvinnedagen

Det er den internasjonale kvinnedagen i dag. Med feiring og markering av den verden over. Selvsagt! Damene ruler jo i dag; hersker over barnehagen, skolestua, jobben og i den grad de gifter seg, ekteskapet, om man ser etter. Da er det kanskje naturlig å oppleve at de prioriterer egne verdier, bevisst eller ubevisst, vil jeg tro. Så hvor blir det av guttene i slike miljø, og menn som rollemodeller? Og vil damene ha jentegutter og softguns, egentlig? Sånt kan jeg jo fundere på i min enfoldighet, utover dagen.

Nå er jeg glad i både damer og likestilling i betydningen likeverd og det å ha like muligheter. Men tror likevel at gutteverdier må få bedre utviklingskår framover. Det går an å bruke kniv og øks, ro og klatre i trær uten tilsyn, og uten å skade seg…

(Jeg lar den svenske eventyrtegneren John Bauer illustrere dagens innlegg)

Kort sagt

 

 

A crow story..

 

(Jeg har så visst ikke tenkt å kommentere at det er kråkedagen i dag og at man fra gammelt av kunne spå været framover alt etter hvordan kråka oppførte seg. Hun må først lære å oppføre seg, ugagnskråka…)

Å tie

stillheten

tusler taus

mellom snøtunge trær

forteller ikke mye

i dag

heller

Flokkdyr

De jager i flokk, journalistene i avisene og media ellers. Lager de samme oppslagene, legger jeg merke til. Når største nyheten blir privatlivet til enkeltknepte syngedamer og ”endelig er Jomfru-Kim kongen av Ayia Napa”, kjenner jeg trang til frisk luft og mer mosjon for å få vekk ubehaget av lettvintheten i et viktig yrke og en grov undervurdering av oss lesere og tittere. Inntektsbehovet til mediehusene må ikke få styre hva som er viktig for oss. Sunnhetstegn det at avisenes opplagstall synker!

…eller er vi kontaktsøkende flokkdyr, alle sammen; til sist? Der vi på pc og rundt TV-ene heier på idrettsheltene eller digger kjendisene våre uansett vinkling.

Jeg får si som Carson McCullers: The heart is a lonely hunter…

Ihjelspist

I min oppvekst var det en dyd å ha matvett. Det vil si å ikke spise mer enn til man ble mett. Fråtsing ble sett på som en uskikk vi måtte holde oss for gode til. Jeg må motvillig innrømme at jeg tidvis fortrenger denne lærdommen, legger den lengst bak i skolten. I alle fall nå på ettervinteren når fersk torsk, lever og rogn står på menyen.

Det er for en barnslig sjel som å få bursdags- og julegavene samtidig. Alle hemningene kastes. Når så svigermor i helga snakket om stekte torsketunger, føler jeg at mattoppen er nådd for dette tidsrommet. Og jamrer fram et “Gudvelsigne sjarkfiskerne!”.

De få som er igjen av dem…

Mundus inversus

Etter å ha vært i båten i går formiddag og byttet vannkranen som frøs i stykker i løpet av vinteren, tross avtapping i fjor høst, ble jeg sittende i salongen og kikke gjennom båtbiblioteket, mest for å få være om bord en stund. Naturlig nok for en ubegavet matlager, inneholdt det mange kokebøker. Pluss seilteori og en gammel pocketutgave fra 1964 av Aksel Sandemoses ”Det svundne er en drøm”. Den ble jeg sittende å bla i og more meg over min periodevise, sterke interesse for enkeltforfattere. For så å være ferdig med dem etterpå, liksom.

Ja ja, bakvendt som jeg ofte er, drømmer jeg helst om ting som skal komme, om framtida; spenningen ligger der. På heimveien mente jeg bestemt å ane vår i lufta…

I dag har min lillebror bursdag og han får mine beste ønsker på dagen sin.

Wishful thinking

Om verden var rød og dyrene blå, kunne jeg stå der grønn med mitt ønske om lottohell og lykke alle mine dager til ende.

 

Håpet har jeg hørt er lysegrønt…

Nedrimet

Det har pøst ned i flere dager nå, regnet som aldri før. I tilfelle ligger det utenfor minnet mitt akkurat i dag. Når det nå blir oppholdsvær igjen, vil jeg ut med båten, seile og kanskje fiske uten å kjenne frosten bite seg fast i anemiske innefingre og teste grensen for rennende øyne og rød nese. Det ville vært kjekt å kunne komme hjem med fersk fisk til fruen, og katten.

Utrolig hva noen små varmegrader gjør med tiltakslysten. Det kan nesten virke som jeg gleder meg til morgendagen…