Hytta

Det er godt å være i gang med hyttebygginga. Grunnmurspilarene er støpt og stenderverk og gulvåser kjøres utover i dag. Om jeg ikke går alt for mye i veien for arbeiderne, får jeg kanskje hjelpe til med arbeidet; bære material og legge til rette etter nærmere instruksjon underveis. Det blir liv og røre en tid framover i tillegg til lyd av fugler og raut av råbukk.

Ser fram til, seinere i sommer når bygget er ferdig, å kunne ta fiskestanga og nyte fisket; både sei, ørret og etter hvert makrell, går i stim litt utpå. Men det er en annen historie…

Propell

Kanskje er det like greit at du gjør deg dine egne tanker rundt dagens bilde; en propell i graset?

Motivet fant jeg i formannens hage da jeg hentet ham for at vi kunne få tatt noen fotos fra dagens Brønnøysund havn, til komplettering av billedutstillingen Brønnøy Historielag skal ha i forbindelse med havnejubileet den 18. juni i år. Eldre fotos fra havna har laget fra før. Situasjonen er kanskje typisk for ildsjeler; lagarbeid går foran eget arbeid. Blir propellen montert i båten i år?

Selv har jeg for lengst glemt noen gulvlister som skulle vært spikret opp på soverommet for et år siden…

Ettermiddagssol

Gras og lauv er grønt no

og båtane teke ut

or naustet ligg i

nordavindens leik

med blåe toppkvite bølgjer i

ettermiddagssola

  lik måsen flyg tankane mine

sin veg over Lekangervika

Astarte

Når sola først skulle leke med lys og skygge, og jeg med fotoapparatet, er det kanskje ikke uventet at motivet i dag har noe med båt å gjøre, -deler av dagene mine er i slikt miljø. Bildet er fra skonnerten ”Astarte”* som har stått i opplag i Brønnøysund i vinter og er under oppgradering. Blir spennende å se fargevalg og hvordan den ferdig rigget pløyer bølgene igjen. Jeg lar meg også forbause over hvor mye energi trebåtskipperne bruker på å finne riktig navn til båtene sine. Selv hadde jeg bare fantasi nok til å kalle seilbåten min for ”Sunwind”, som er navnet på denne båtmodellen fra fabrikkens side.

Det høres nok litt fattigslig ut, sammenlignet, men jeg trøster meg med at navnet skjemmer ingen…

(*Astarte; også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig).

Vårpuss

Hver gang jeg har vært nede på brygga, har jeg latt meg stresse lettere opp av vannslangen som har ligget der og liksom minnet meg på at jeg ikke har tatt vårens vask og bunnsmøring på "Sunwind" ennå. Ikke det at jeg ikke har deltatt i slippsetting eller i ilandheising av mange nok båter for vedlikehold eller smøring, men det har vært andres båter, etter forespørsel om hjelp, eller bare frivillig innsats; når jeg først var der. Så arbeid på egen båt er nok blitt litt nedprioritert i vår, til fordel for tidsbruk og annen nødvendig jobbing på hjemmefronten.

Så er det nå rart med det, det man ikke ser under vann…

Åpen Dag

Det var artig å være på ”Åpen Dag” på Smedvikbrygga lørdag og søndag. Brønnøy Sjøsportsklubb var arrangør og aktivitetene var mange; jolleseiling, kajakkpadling, kanopadling og gummibåter. På brygga var det grilling. Når sola skinte og østavind sørget for vind i seilene, lå alt til rette for fine dager for alle de som hadde møtt opp. Selv om det kriblet i kroppen ved synet av tidvis heftig jolleseiling, var min jobb mer hjelp i klubbens tilrettelegging og oppfølging på land, denne gangen. Og å ta noen bilder til klubbens Facebokside. Arbeidet var lystbetont. Har man barnebarn i rette alderen, som jeg har, er det mye god motivasjon i å få til sjørelaterte aktiviteter som alternativ til fotball og musikk.

Og ikke bare fordi jeg aldri selv har vært spesielt god i idrett eller musikk….

Storsei

Nå liker jeg best å fiske sei om kvelden, sommerkvelden helst med lav sol og måkeskrik og terner i flygeoppvisning. Det er noe eget med disse nordlandske seinkveldene på sjøen, en stemning som sitter i ryggmargen, liksom. Som regel er det bare å fiske til stampen er full, det er aldri snakk om om jeg får fisk, det er bare hvor mye jeg vil ha; småseien og en og annen lyr er villig og lettfisket.

Litt mot normalt dro jeg før helga en morgen ut i 8-tida for å fiske litt småtorsk til Pujan. Bortskjemt og kresen som han er blitt med årene, kan han tolerere kjøpmat en stund, men det er nykokt, fersk fisk han digger. Etter noen kilostorsk, fikk jeg først en sei på 2 kilo og så en sei til på hele 9 kilo; alt tatt på stang og sluk. Opprømt sendte jeg telefonbilde til barnebarna av storseien, og startet med sløying og filetering.  Etter en snau times fisking var det herlig å komme hjem og litt beskjedent kunne uttrykke at: ”jo, det ble nå litt fisk i dag og”.

Jeg kunne heller ikke unngå å legge merke til at både fruen og svigermor lot seg imponere av fangsten og utsikten til mange god fiskemiddager …

Friteke

Ein båt

ikkje lengre i stormen duva

ingen læresveinar er om bord

og gruva

om båra bryt på fjord

men sjå då, om Jesus vakna og

truga storm og hav

vil vind og våger spakna

og veret stilne av?

17. mai

Så har vi okkupert sofaen igjen, Pujan og jeg; han i tung søvn og jeg med PC’n på fanget som så ofte før. Mett og fornøyd er jeg etter en vellykket dag sammen med den nære familien her, og en lang prat over telefonen med min gamle mor nå i kveldinga. Tenkte stort i dag tidlig om alle bildene jeg skulle ta, med nasjonale motiv og Norge i rødt, hvitt og blått.

Selv om jeg er fritatt for matlagingen på grunn av manglende talent, eller som fruen sier; du må gi deg tid, god mat må planlegges og lages med omhu, det er ikke noe man bare rufser fra seg i en fart, -synes jeg dagen bare forsvant, som en god venn på besøk. Vel har jeg fyrt opp og passet varmen i peisen, hentet svigermor og bjørkelauv til borddekorasjonen, men det ble liksom ikke noe å skryte av, noe å vise til.

Det ble kanskje ikke bildet heller, det ene jeg fikk tatt i dag…

Aldarion

Skonnerten ”Aldarion” har deltatt i de siste tirsdagsseilasene i Brønnøysund. Den er seilbar, hurtig, -og pen å se på, synes jeg. Ble nysgjerrig på navnet og fant bla ut hvem den har fått det etter:    

"Aldarion, for so he is called in all tales, grew swiftly to a man of great stature, strong and vigorous in mind and body, golden-haired as his mother, ready to mirth and generous, but prouder than his father and ever more bent on his own will." (Tar-Aldarion was the sixth King of Numenor (S.A. 700–1098, reigned S.A. 883–1075) and is a character from J. R. R. Tolkien’s legendarium).

Håper båten blir en stund her, så har vi brønnøyseilerne noe spesielt å konkurrere mot…

Dyktig

I går var det fredag den 13. mai. Etter som jeg ikke er av den overtroiske sorten, tenkte jeg at dagen måtte nyttes best mulig; kunne ikke konkurrere om sofaen med Pujan hele dagen. Handling fulgte tanke og jeg begynte å sage opp en halvfavn vinterved jeg hadde hentet i Velfjorden noen dager i forveien. Fruen spurte om det var så lurt å sage i dag, hun hadde nettopp hørt om en som hadde kappet fingrene av seg under vedsaging inne i Brønnøysund. Og om jeg visste hvilken dag det var.

Egen som jeg er, mente jeg at jeg ikke kunne la meg styre av gammel overtro, så jeg sto på hele dagen. Og alt gikk bra, selvfølgelig. Veden ble kappet og kløvd og kjørt til vedskjulet, det vil si; garasjetilbygget til biltilhengeren. Men i dag sitter jeg her uskadd og lurer på om jeg var dyktig eller bare hadde flaks…

Den gang

En gang var Harry Brandelius og Evert Taube de hotteste sangerne. Og en gang var tutgrammafonen hypermoderne og gitaren et kjært hjemmeinstrument.

Alt man er nødt til å huske…

Dyr dag

Gårdagen ble en dyr dag. De kommunale veiene her er fulle av hull i asfalten og jeg havnet i et av dem; med et smell og umiddelbart flatt dekk. Det hadde en 3 cm lang revne, viste det seg. I 20 graders varme satte jeg på reservehjulet og oppsøkte et verksted, som heldigvis hadde samme type dekk, men med annet mønster. Dermed måtte to nye dekk kjøpes, og det ble dobbelt så dyrt som først antatt. På verkstedet sto en ungdom og lo av min fortelling og ønske om å få dekket utgiftene av veiansvarlig etat: ”Tre av oss har vært i samme situasjon som deg, men vi fikk til svar at om vi hadde kjørt som folk, hadde uhellet ikke skjedd.  Du må nok betale dette selv, du og”. Han har sikkert rett, ungdommen, men jeg skal nå prøve meg likevel.

Da jeg kom hjem kunne fruen fortelle meg at det forholdsvis nye fryseskapet vårt ikke fungerte lenger og måtte repareres, eller i verste fall skiftes. Det er nesten som jeg savner snøen; til å grave meg ned i en stund…

Morgentrim

”På kjøretøyet skal storfolk kjennes” heter det. Ungdommen gjør det enkelt og effektivt. Og hunden blir trimmet, mens gutten nyter sykkelturen; det er vel det det hele dreier seg om, egentlig?

Så får heller jeg ha mine tanker om at mann og hund på tur hører hjemme i skog og mark...

Chat Noir

Black cat, cross my path
good fortune bring to home and hearth.
When I am away from home,
bring me luck wherever I roam
                   (Old English Charm)

Jeg velger å tro at Bamse, Horns svar på “Våran Katt”, ikke bringer ulykke om den krysser veien foran meg på mine turer til hyttetomta. Hittil har det gått bra. Men så har han da holdt seg på rett side av veien…

På benken

Ble litt opptatt av denne benken på kirkegården på Hareid på min tidlige morgentur forbi kirka. Falt i tanker om hvem kunne finne på å sette seg ned der for hvile eller fundere over tilværelsen. Lys og luft ga, sammen med fargene fra blomstene, en litt spesiell stemning; en egen fredelig ro. Som pensjonist vet vi jo ikke riktig hvor i sisterunden vi befinner oss og kanskje burde man roe ned på en benk i romslig ettertanke?

Det er bare så vanskelig å sitte stille så lenge….

Masdalsklova

Sunnmøre er en fin landsdel å besøke om våren. Tross lange arbeidsøkter, ble det tid til å streife litt omkring på Hareid og i nærområdet der, se hvordan utviklingen har vært siden jeg var der sist. Litt artig også å se forskjellen på oss nordlendinger og sunnmøringene; vektleggingen deres av mål og mening, gjerne økonomisk, i all deres gjøren og laden. Som min svigerfar så treffende sa til meg for mange år siden: ”Jeg skjønner at du liker å seile, men når du først rek for vær og vind, må du vel kunne henge ut ei laksedorg etter båten; du kunne jo slumpe borti og få en laks eller ørret. Så har du litt igjen for turen”...

Bildet viser Masdalsklova sett fra Hareid. Fjellets form og historie betar meg og jeg lar meg villig fascinere. Etter et vandresagn ble Masdalsklova til ved at en lindorm sprengte seg ut av fjellet.