mandag 30. juni 2014

Godhjerta



Hun har ingen problemer med å kjenne meg igjen ser det ut til, marinasjura på Horn. Når jeg parkerer der for å ta meg min velfortjente oppkvikker; mariekjeks og litt cola etter å ha gått dagens trimtopp. Ser nesten ut som hun forventer å få servering hver gang. Der hun i en nydelig sving går inn for landing i nærheten av bilen og vipper med stjerten som for å si fra at «Hei, her er jeg».

Og kjeks får hun jo, både en og to…

søndag 29. juni 2014

Blå himmel



Det er det samme for meg om jeg betrakter den fra hytteterrassen eller fra båtdekket, terna er like underholdende uansett, synes jeg. Der den flyr rundt i sin elegante, vinglete, evige jakt etter mat. Og lyden av den er selve lyden av sommer, sol og varme. Og kanskje late feriedager, for mange.

Blått hav, blå himmel…

lørdag 28. juni 2014

Enkel sjel



Jeg er ganske hekta på gamle naust. Det er noe med stemning og miljø rundt dem som trigger min nysgjerrighet og gir energi. Til å grave og undersøke der det er mulig, for å finne opplysninger om bygning og tidsrom og kanskje små historier om de som eier naustet. Eller eide det, i mange av tilfellene.  En liten motvekt til kjendisdyrking og ørkesløs tv-titting.

Og som gir mening for en enkel sjel…

fredag 27. juni 2014

Fossebrus



En herlig ettermiddag i går, var det. Å få være med svigersønn og barnebarn på fiske. Sitte og høre fossebruset mens hjertet trommer i takt med forventningen om fast fisk. Og en svak bris holder knott og mygg borte. Men artigst var det nå å se dem dra inn hver sin stor ørret.

Det lever jeg lenge på…

torsdag 26. juni 2014

Stoppested




 Vi har kanskje alle et stoppested, en plass vi liker ekstra godt. Til bare å sitte der med de tankene som akkurat da tumler rundt inne i tenkeboksen vår. Mens humla suser sommervarm eller barfrosten svir øreflippene under skinnlua. Tiden har ingen hast..

Og spetten tar pause…

onsdag 25. juni 2014

Overflod



Det er ikke til å unngå, tenker jeg, at man blir noe satt ut av all overflod og frodighet i naturen nå. For ikke å snakke om fargeprakten. Brutalt nesten, er beskrivelsen som faller meg inn etter dagens trimtur. Det gjelder enten det er i byen, bynære områder eller ut i naturen generelt.

Og jeg, jeg skal vite å nyte godene mens de er her…