Mørkemannen

Så blir jeg mørkemannen i mørketida som retter en mørk pekefinger til alle som elsker julebord, lyspunktet som flyter over av go’mat og drikke. I kampens hete er det lett å glemme at man kanskje er forelder til barn som sitter hjemme og gruer seg til hjemkomsten. Til å se alkoholens virkning på hode og kropp.

Jeg nevner det bare…

Auda

lavnivå som journalist

gjer me berre sur og trist

lei og kjed ja ganske sliten

når du fronta alt d røe

får di lønn og tjen t brøe

bakka opp eliten..

Gangsyn

Hurra for oss gamle avdanka mannfolk. Som aldri får nok oppmerksomhet. At Castro til slutt la inn årene, er kanskje en lykke for Cuba. Men anledningen gir også for lengst glemte norske egoer en ny mulighet til å profilere seg. Kjell Magne forteller at han fikk en eske sigarer og Thorvald sto i pissoaret sammen med diktatoren, iler de til å fortelle media, om det da ikke er redaktørens utvalgte nonsens. Du verden, her gledes. Den eneste med litt gangsyn er kanskje despotens søster som sier at satan er den eneste som får problem nå.

Hun vet saktens hva hun snakker om… 

En dollar

Donald vil bare ha én dollar i lønn for å være president. Det gjør ham neppe til noe stort forbilde for alle de snakkesalige norske folka. Som har karret seg opp og gjort karrierepolitikk til sin levevei. Og lever høyt og flott på det. I god tro på at vi valgkveget er til for dem, og ikke omvendt. Ettersom vi stadig tar bølgen for dem.

Og godtar alt de måtte finne på..

i

striregn og blest

mangt ska vi tåle

da jobba vi best

står som en påle

I dag

har jeg stjålet både Hallerakers illustrasjon og Vassbotns tekst fra nettet og lagt dem i mitt foto. Så er det sagt. Og hele vitsen med mitt tullebilde er å vise at det meste du finner i mediene er laget av mer eller mindre seriøse mennesker, hvis motiv og drivkraft kan være så ymse. Like så ektefølt og sant som den himmel havet speiler av.

I skiftende vær…

Igjenglemt

Skulle nesten tro hun ville meg vondt, fruen. Som glemte igjen fuglen bak ripsbuska da hun i høst samlet inn hagens mange redskaper for vinteren. Fuglens solcelledrevne oppgave der var å gi lyd fra seg ved bevegelse i nærheten og dermed skremme eventuelle ripstyver. En oppgave den ivaretok til fulle seint i går kveld da jeg bare skulle ut en snartur bak buska i mørket før jeg gikk til sengs. Den sendte mitt gamle hjerte ned i knehøyde før jeg skjønte sammenhengen.

Noe som tok sin tid.. 

Morgenfugl

Nå er jeg slett ingen sangfugl, om jeg er aldri så tidlig oppe om morgenen. Jeg synger aldri. Men jeg minnes at jeg likte rytmen og klangen i den engelske oversettelsen av Elias Blix’ «Syng i stille morgenstunder…», som jeg leste engang et sted og som her er noen strofer fra...

Øvst

oppi fjæra

legg d my skrot

saltvaninne tæra

ei frossen rosenrot

I spill

Lilleknut og pokemontrine gjør seg til latter, synes jeg. At de samtidig tar politikerforakten et langt skritt videre gjennom måten de oppfører seg på i budsjettforhandlingen, forstår de sikkert ikke selv. I medielyset og selvdiggets go’følelse. Bra er det da at vinglejonas finner glede i mer praktisk politikk på vestlandet; i frykt for kanskje å må overta gildet før han har fått lagt kortene sine.

Og før kabalen går opp…

Turen

vart kort

d glatt uti marka

mørke kom fort

isen singla i sparka

Elle melle

Nja, når tidligere fylkesvaraordfører i Nordland, og såkalt KrF-stjerneskudd, Peter nå forlater KrF for AP, kommer ikke det som noen overraskelse. Selvopptatte unge menn ser fort hvor mulighetene til personlig makt og rikdom er størst. Og går etter den. Fordelen med AP er kanskje at Peter slipper å stå til rette der for en allmektig fader i himmelen for sine valg.

Om de blir for grådige…

Lat-Hans

Jeg kan huske fra min barndom at når mine fire søsken gjorde for mye av seg, ble for vidløftige i et trangt kjøkken. Var det en lise for meg å kunne rømme arenaen inn til mine besteforeldre i sørstua, der stillheten rådde mens farfar bøtte garn i lyset fra vinduet og farmor puslet med matlaging. Og hun hadde alltid et ordtak å beskrive en situasjon med. Visualisere den. Som når jeg kviet meg for å sykle på butikken å handle for dem i regnværet.

Der Lat-Hans går foran, kommer Smal-Hans etter…

Smiley

Nå er nrk’s nyhetsprogrammer heller traurige saker å følge med på, sånn til daglig. Og nyhetene om goder til oss pensjonister en sjeldenhet. Men det finnes da små glimt; lyspunkter å smile til og minnes artister som Aage Samuelsen i Maran Ata, hvis budskap ofte kom i bakgrunnen i gleden over å få blomstre i framføringen av det. Slik oppleves kanskje også smilefjeset fra Krf når han opptrer i media med komplisert politikk. Etterpå husker man fjeset, men ikke saken.

Og det er vel like greit…

Lys

November har så mange slags lys. Og morgenen frisk om man har skjerf rundt halsen og selbuvotter på lett blåfrosne never…

Grensegang

Litt motvillig kan jeg se poenget i min seilervenns noe absurde påstand om at AP må være en suveren organisasjon å få verv i. Der sitter man på den grønne gren og blomstrer sin egen rikdom og status. Og bare ivaretar seg selv. Men jeg følger ham ikke i at det er nok at Kolberg viser seg i media, så mister man matlysten. Det skal det mer til.

Og det får da være grenser…

Bokmerket

Akk ja, det er ikke noe morsomt å tenke på det. At jeg snart kanskje er i den alder og situasjon at det er lydbøkene som blir min glede og trøst utover dagen. Mens kjøpveden spraker og varmer i svartovnen og siste skvetten av morgenkaffen blir glemt og kald i spenningen fra bøkene.

Bokmerket ja, det trenger jeg ikke lenger, da…

I paradeuniform

Jeg gremmes over norsk politi og rettsvesen. I Bergen etterforskes ikke alvorlige narkotikakriminalitet fordi det vil gi politiet for mye å gjøre. Og i Trondheim henlegges straffbar miljøkriminalitet, miljøgifter dumpes i fiskefeltene av oppdrettsnæringa, fordi alle andre oppdrettsaktører gjør det samme uten å bli straffet! Og ellers, andelen av hverdagsforbrytelser som etterforskes er minimal; selv om gjerningsmannen er kjent. Så er det kanskje bare for alle andre også å ta seg til rette?

Og slippe unna…

Andre siden

De kan trygt gå vinteren i møte. Disse to kameratene jeg traff på Aunet i går ettermiddag. Godt kledde som de var i sin raggete pels. Med matfatet rundt seg hele døgnet. Og ute i frisk luft hele året. Men kanskje savnet de resten av den store saueflokken som gikk på andre siden av gjerdet.

Man får ikke både i pose og sekk…

Gammelhuin

«Du skal hør etter når gammelhunden gjør», sier trønderne. Som når vår sambygding Steinar B er tilbake i Kystpartiet igjen. Denne gangen har han sett seg forarget på islam og alle innvandrerne med deres særordninger, forteller han ABC-nyheter. Kanskje har han rett. Myndighetene hjelper jo bakmennene gjennom å få folk trygt i land i Middelhavet med et stort apparat, inkludert uniformert norsk redningsskøyte, de geleides med blålys oppover Europa, og i det siste også hentet med fly til Norge. Våre øvrige politikere vil visst gå Nansen en høy gang.

Koste hva det koste vil…

Blåmandag

Det er riktig så humoristisk, nesten ren underholdning å høre det norske politiske establishment, the Clintonpeople, i deres snuoperasjon for raskest og best mulig å tilpasse seg Donalds virkelighet. Sikre seg i tilfelle han skulle bli like raus med internasjonale toppstillinger som Hillary har vært. Vi går en spennende tid i møte. På alle måter. 

Merry-go-round…

Oligarken

I skrivende stund ligger Donald an til å bli USAs nye president. I følge media. Og jeg har ingen forutsetning for å ha noen mening om kandidatene: slangen i gresset eller elefanten i glassvare-butikken. Så jeg får håpe valget av ham gagner folk flest og ikke bare ham og hans krets. Selv om onde tunger mener USA ikke er et demokrati lenger, men et oligarki; der det meste av landets makt og rikdom er samlet hos noen få familier.

Nesten som i Norge, jo…

De fleste

Blir litt i tvil når jeg ser meg rundt. Om vi virkelig er dessertgenerasjonen, som det sies om oss. Gamlingene som var 68-ere og det som verre var. Spørs om ikke dagens voksne har det vel så fett som det vi har hatt.

Kan det se ut som…

Melodien

Det er i beste fall særdeles umusikalskt av politiet å ta fra bilister sertifikatet om de kjører på sommerdekk nå i snøkaoset i sørnorge. Mens de lar sin egen sjåfør som kjørte politibilen i grøfta på sommerdekk beholde sitt sertifikat. Den saken lukter det stramt av.

Mildt sagt...

Blådressen

e kan jo førrstå

ha kje bala me tviln

at alle vil sjå

når e kjæm ut a biln

men sjøl må du tolk

koførr smil e t folk..

Sterkestes rett

Uten å forsvare mannen eller ta stilling til innholdet, er det surt å se at Aps nestleder Hadia velger å prioritere rettsak mot sør-helgelendingen og dermed strupe rammene for burleske og humoristiske ytringer generelt og mot muslimer spesielt. Deres hårsåre stoltheter er milevis fra våre kulturelle tradisjoner. Forstemmende er det også å lese rettens iver etter å tekkes henne i sine innlegg og ikke likeverdig vektlegge saksøktes syn og forklaring.

Hadia oppleves nesten politisk fraværende i AP nå. Så er vel dette hennes måte å komme i rampelyset igjen på…

Høst

Jeg har ikke for vane å gå rundt og kikke etter høsttegn, verken i bokstavelig eller i mer overført betydning. Innprentet som jeg er med at det jeg ikke kan gjøre noe med, skal jeg ikke bruke energi og krefter på. Lettere sagt enn gjort, enkelte ganger.

Når symbolikken blir for tydelig…

Sørhellinga

Det er ingenting nå som får oss til å minnes vikingene som dyrket sitt korn her opp mot Hovlunden på Torget, i sørhellinga. Hadde besøk av engelske kongelige. Eller husene deres på nordsida; på eidet fra Skiphammarvika over til Vestvågen. Med Blodsletta som har navn etter et slag som ble utkjempet der med mange falne og stor blodsutgytelse. I følge historien. Joda, kommunen har et stort potensiale å utvikle av identitetsbyggende tiltak og informasjon.

Om den kommer seg over dørstokken..

I finkjolen

Mannfolk må få være mannfolk, ikke lightutgaver av damene. Tor emeritus har avlyst helvete og Sturla Johan mener at “Kirken kan ikke lære at Gud piner”. Vår egen Even B følger opp med manneforakt. Kan de forskjellige nettavisene fortelle meg. Og redaktørene slipper så gjerne alle Sophie Elisene til. Helsike heller, hvor ble den ramsalte, maskuline nordnorske humoren av? Metaforene. Overdrivelsens hårete kunst. Ironien.

Den havnet visst i finkjolen rundt kaffelattebordet…

Bob

Han ble aldri mitt store idol i ungdomstida, Bob Dylan. Det var Elvis med sine rytmer som fenget oss tenåringer. Så forstår jeg jo at Dylan heller vil sole seg på et båtdekk i Caribbien wind nå, enn å spise middag med svensk overklasse i forbindelse med utdelingen av Nobels litteraturpris. Det blir vel for mye bob-bob prat der til at han trives.

Der poengene er Blowin in The Wind…