Jeg kan huske fra min barndom at når mine fire søsken gjorde
for mye av seg, ble for vidløftige i et trangt kjøkken. Var det en lise for meg
å kunne rømme arenaen inn til mine besteforeldre i sørstua, der stillheten
rådde mens farfar bøtte garn i lyset fra vinduet og farmor puslet med
matlaging. Og hun hadde alltid et ordtak å beskrive en situasjon med. Visualisere
den. Som når jeg kviet meg for å sykle på butikken å handle for dem i regnværet.
Der Lat-Hans går foran, kommer Smal-Hans etter…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar