Skjeve gang

Og verden går sin skjeve gang. Hva vi enn finner på. Folk er oppfinnsomme og kreativiteten gir seg mange utslag. I kjellere eller garasjer der det skapes morsomheter som denne dama som satt og syklet over bekken borte ved Friarsteinen. Uten å komme noen vei. Så livat var den at selv jeg måtte slakke farten og finkikke ut bilvinduet idet jeg kjørte forbi. Jeg moret meg ei god stund etterpå over påfunnet. Og hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg nok påstått at jeg hørte noen knise inne i buskaset.

Mistenkelig lik huldrelatteren...

Fredrik ler

"Vi ska gå hand i hand genom livet du och jag. Om det händer ibland att vi lessnar någon dag. Ska vi trösta varann. Det är så det ska va. Vi ska gå hand i hand, du och jag".. Sang Gunnar Wiklund i 1967. Og teksten passer ypperlig til politikkens nye KrF-Knoll og AP-Tott og SP-Fredrik (originaltittel var The Katzenjammer Kids). Trollskap var Knoll og Totts varemerke. Og våre nye figurer følger sporene nøye. Tvillingsynet deres i solidaritet og nestekjærlighet vil ruinere landet helt; utnyttet som det blir av de nye. Så lyser ironien og paradokset meg i øynene, Knoll velger Tott å gå hand i hand med selv om Tott er den som har avkristnet Norge.

Og Fredrik ler, og håper å få leke sammen med dem...

Europeisk kulturby

I'm sorry
no guts no glory
då renn d ut milliona
a skattepængekrona
ingenteng skys
når byen fram ska bys
vi telogme går naken
vis dokk heile baken...

Til behag

du ska kje bær nag 

no på fårikålens dag

gammel og trøgg kan vi flir i lag

vi to e kje lenger nån t behag...

Lange minutter

I går begynte årets elgjakt og normalt pleier elgen å gjemme seg vekk da; som om han vet han skal bli jaktet på. Like fullt traff jeg denne på sitt vanlige vall borte på Mosheim. Og i vane tro stirret vi på hverandre noen lange minutter før han denne gangen stakk av i god fart. Man vet jo aldri nå til dags.

Hvem man kan stole på..

Bortevekk

d heinn e ser me sjøl

inni bobla

som her e e telogme dobla

ka skjer om bobla sprekk

-då e e vekk...

Femi

Jeg har aldri vært fan av Skavlands TV-programmer og finner ham heller kjedelig og en smule keitete. Nå har forskerne funnet ut hvorfor han hadde slik suksess med talkshowet sitt. Det var fordi "samtaleformen hadde en feminin stil og vinkling". Akk ja, som alt annet nå. Tilrettelagt for og styrt av den feminine halvdel av befolkningen.

Kanskje en mening med at syn og hørsel svekkes med alderen..?

Kjerringer

This is a man's world, this is a man's world. But it wouldn't be nothing, nothing without a woman or a girl, synger James Brown i sin singel fra februar 1966. Det var dén gang det. Og lokalavisa vår gjør nå et poeng av at Brønnøysund viser vei; for det har aldri før vært et rent kvinnelig mannskap på et ambulansefly i Norge. Du verden, enda en tapt slagmark for oss mannfolk. Snart er vi vel kjerringer vi óg i et samfunn der damene styrer alt fra vugge til grav gjennomsyret av feminin tankegang og ditto prioriteringer. Der de innehar de øverste stillingene i politikken, kirken, arbeidsliv og utdanning. Og mor myndig styrer de fleste hjem.

Med få unntak..!

Koselig fang

no hold d på å gå som e frykta

ho Siv svima rundt å leita me lykta

trur ho ska finn igjen go'politikken

blomstre som før i partipolemikken

men uff og nei korr rundt ho enn kverna

væranes bi ho i fange t Erna...

Landssalg

tar du risken 
å bi slukt just som fisken
da stæm du AP v valge
gokjenn salge
d siste frist
førr å bi globalist...

Svensk modell

no bi d fæst d bi fæst

velgeran får ri

på en døanes hæst

ei ny uke fri

ette svensk modell

t di barnerike

d vil di nok like

betalt a enda en skattesmell

førr kem idag har onga i flæng

jau innvandra folk som går rundt å slæng...

Hånda

Eh bien, me voilà. Je viens de Somalie.. Og er blant våre mest fornøyde innvandrere, i følge SSB. Og det skulle da bare mangle at ikke de er fornøyde med tilværelsen hos oss hvor de lever som grever på statens regning, oppkledd i finstas og tilbydd goder våre egne trengende bare kan se langt etter. Og snart er all skepsis til deres mørke åsyn fjerna, når vi ser at de til og med er verna -av ho Erna.

"Hold din vernende hånd over..."

Vær hilset

Urpremieren var naturligvis i Alstadhaug kirke og utsolgt. Nordland teater har satt opp kirkespillet som skal innom ni kirker før avslutningen i slutten av september. Og Petter'n spilles av tidligere turborocker, selveste Hans-Erik. Et godt valg, for rockeren kjenner seg godt igjen i fyren, sier han. Petter var sønn av en innvandrer fra Dundee i Skottland og ble  prest, jekteskipper, proprietær og forfatter; en skikkelig datidens storkar og framfus som dagens etterkommere. Nåtiden har kommersialisert og gjør gode penger på ham. Ikke ulikt Petter selv som i følge nyere forskning var svartebokprest og egentlig en skikkelig skruppeløs grådigper som alltid satte seg selv og sine egne behov først. Og at det er ettertidens behov for en å se opp til som har skapt den Petter vi glorifiserer i dag. Nåja, i mitt litt susete hode er han fortsatt en interessant type.

Uansett hvordan han blir uttrykt...

Vimse rundt

Nå burde jeg jo holdt meg for god til å tulle med APs "nye" innvandringspolitikk, når den endelig kom. Men ingenting ér nytt, bare i god AP-tradisjon samme ordningen vanskeligere tilgjengelig med nye navn, og minst like mange innvandrere som nå. Som skal gis trygghet og velferd på vår bekostning. Dette må da være siste spikeren i AP-kista, snekret sammen av nykommere med litt fartstid som er i ferd med å overta ledervervene i partiet og sette sin agenda ut i livet. Og den er ikke for oss nordmenn som om noen tiår er i mindretall. Da har sosialdemokratiene klart å ødelegge nasjonalstatene og dermed Europa. Og en fornøyd globalist og verdensmann Jonas vimser rundt hvithåret og vet ikke lenger hvor han hører hjemme. 

Han gikk seg nok over sjø og land...

Red sails

Han var en stor forfatter ifølge vennene sine i media. Det har jeg ingen mening om, selv om jeg også lett blir forført av hans friske språk og sterke meninger. For en finale! Skriver VG om hans siste bok «En sjøens helt. Krigerens hjemkomst». "Óg, en strålende avslutning på det storslåtte romanverket om krigsseilerne". I min ensporethet klarer jeg ikke å skille forfatteren fra politikeren og se bort fra at Jon på 1970-tallet var sentral i den norske ml-bevegelsen og arbeidet med AKP-forlaget Oktober, de siste par årene som forlagssjef. Han var også sjefredaktør i Klassekampen. Og hadde partitilknytning til Arbeidernes kommunistparti, Rød Valgallianse og Rødt. En revolusjonær sjel som hele livet var i opposisjon til det bestående gjennom sitt forfatterskap og politiske engasjement. Flammende rød i sin higen etter det velfødde blå.

Red Sails in the Sunset...

Peer

Uff nei, det var en gang i min ungdom at jeg satte min ære i å kunne sitere Peer Gynt utenat. Sikkert til stor irritasjon og forlegenhet for omgangskretsen. Men jeg trøster meg med at det var i ungdommelig overmot og med glimt i øyet og en smule humorisme, ikke som nå i Toralvs sentimentale, oldinggråtende Peer som bare hans snevre krets av hovedstadens selvtilfredse lille fiff kan finne på å beundre og verdsette. Så har jo en hver alder sin sjarm og det er nok gøy å kle seg i gammeldags finstas og gå i teateret med likesinnede. Og overse Mor Aase som sier at: 

Alt ihop er tøv og tant!

Støvete

Han har vel bare gjort hva enhver oppkomling og ihuga SV-er ville ha gjort; karret seg så langt opp og fram til berømmelse og rikdom som mulig. Med sinn og tankegods godt forankret i østblokklandene, kommunisme og deres diktatorer og levemåte: smuler til folket og overflod til seg selv. Da kommer det ikke som noen overraskelse at han som sjef for FNs miljøprogram har brukt millioner på reiser med den klimabelastning det gir. Han får kraftig kritikk av FNs internrevisjon som fastslår i sitt utkast til rapport om FNs miljøprogram UNEP at Erik tar altfor lite hensyn til miljøet, regelverket -og budsjettet! At han dessuten har tilbrakt 79 prosent av tiden sin borte fra UNEP-hovedkontoret i Nairobi i Kenya, mesteparten i Oslo og Paris, er imidlertid lett å forstå: Det er ikke så trivielig borte i svarteste Afrika! 

Varmt og støvete er det også...

A-oh

Ærfuglen er nettopp kåret til Nordlands fylkesfugl. Et godt valg, synes jeg. Og liker at det i den forbindelse profileres med den omsorgsfulle ekallen og ikke med ea, kanskje mest kjent for sin ederdun. For oss vokst opp i fjæresteinene, er ekallens karakteristiske kurtise og velkjente "a-oh, a-oh" synonymt med vårkvelder på og ved sjøen.

Synd at bestanden nå er i tilbakegang...

Tanketom

Hun får stadig flere priser; sist torsdag litteraturprisen "Ord i Grenseland 2018". Andre tildelinger er "Årets beste stemme"/av Natt&Dag, "Zola-prisen til fremme av sivilt mot". Flere bøker har hun også gitt ut og er fortsatt en medieyndling, mediene liker at hun er sterkt kritisk til det bestående -tross at det før henne. Så er det ikke rart at hun blir hetset selv, folk tar igjen når de føler seg hengt ut, kritisert og urettferdig behandlet av en som kommer her og kommer her. 

Slikt elsker media, hodeløs og tanketom som den er..

Isak

Det nærmer seg, for i 2020 er det 100 år siden den gode Knut fikk Nobelprisen i litteratur for romanen "Markens Grøde" (Growth of the Soil) om Isak Sellanraa som bryter ny mark i utkanten et sted oppe i Hamarøy. Ja ja, alle bøkene hans, også de om ham, står nå og samler støv i bokhylla mi, det er en stund siden jeg har lest noe av ham. Bortsett fra "Pan" da, som jeg rett som det er har fornøyelsen av å pløye meg gjennom. Hans forfatterskap fascinerer meg og jeg synes det er interessant at storkanoner som herr Knopfler ble så inspirert av boken at han skrev «Telegraph Road». Sangen som varer i hele 14 minutter og innledes med «A long time ago came a man on a track, walking thirty miles with a sack on his back, and he put down his load where he thought it was the best, he made a home in the wilderness.»

Hans eget Sellanraa..

Losers

The winner takes it all. The loser standing small. Beside the victory. That's his destiny... Så ble vinneren i det svenske valget SD og taperen statsminister Stefan og sossarna, eller sossen som vi ville sagt i Norge. Folkets takk for alle år med hans politikk for sosieteten og en helt løssluppen innvandring. Det  hjalp så lite at Jonas dro over grensen for å hjelpe ham å vinne valget. 

Med to tapte valg i Norge som ballast...

Den dag

Though' I know I'll be hunting high and low. High. There's no end to the lengths I'll go to. Hunting high and low.. Og jeg, stakkar, vil sikkert jakte både høyt og lavt uten å finne en rød politiker som ser seg tjent med å  støtte det pågående bompengeopprøret i genuin solidaritet med de som snart ikke har råd til verken bil eller bompenger. Taperne som trofast har stemt rødt i alle år, tross partienes stadig nye skatter og avgifter, i håp om at én dag, én dag skulle de røde innfri valgløftene sine og gjøre livet levelig for dem og ikke bare seg selv.

Den dag kjem aldri...

Gått heim

ei ainna ti

ei ainna æra

før va d vi

som leka i fjæra...

Bodøværingan

du verden korr dem stræva

førr å få vis fram dein bare ræva

fylla og fæsta i Parken og Stormen

d no bidd d som e normen

heile tida

førr å bi vænn me Synne og Ida...

Kjolen

Intet er nytt under solen, sier et gammelt ordtak. I en mer moderne versjon er solen byttet ut med kjolen og det gjør vel samme nytten. Folk forandrer seg lite. Så kan jeg jo bare le av frøken Damli når hun innrømmer overfor Dagbladet at hun selv aldri ville deltatt, eller likt om egen datter gjorde det, i et lett pornografisk realityprogram som "Love Island" der hun nå skal debutere som programleder. Men, det er helt greit for Damli at andres døtre og sønner gjør det. Så lenge hun selv tjener gode penger. 

Og får profilert seg på det.

Liten dusk

Ikke ha noen tungsindige assosiasjoner til døperen Johannes' hode på et fat, men heller fascineres av gammelmannens hang til å stikke hodet fram og bli sett. Ja, kanskje til og med få en kommentar eller noen Likes der det lar seg gjøre. Og helst sammen med en kjendis, -der dét lar seg gjøre. Sprø som jeg er som en dusk kruspersille. Eller som hun sa det:

"Det meste vert betre med ein liten dusk med kruspersille"..

Glad for

"Enhver er seg selv nærmest" er et uttrykk fra Terents' Andria(år 636), da kanskje på latin: Proxumus sum egomet mihi "Jeg er meg selv nærmest". Jeg ser den og at jeg kanskje går i samme fella. Rent logisk skulle jeg lettere kunne bli var bjelken i mitt eget øye enn splinten i min brors, eller andres for den saks skyld. Så er det ikke mange bøker jeg har måtte legge bort fordi foratteren i sin selvransakelse og egenprofilering så brutalt og hensynsløst utleverer seg selv og alle sine nærmeste at det blir direkte pinlig lesing. For å si det sånn: for meg er for alltid "Min kamp" "En tid for alt" helt "Ute av verden".

Og det er jeg glad for..

Duepar

Di satt der på sin streng
herr og fru Kohoroo Veng
mat di treng d ska vær visst
kom no mor så fær vi dit kor vi va sist
sa herr Veng
va streng...

Hallo hallo

e d liv

i d, Siv?

ha du gjømt d

du træng en ny giv, Siv

før vi aille ha glømt d..!