lørdag 31. desember 2011

Søskenbarn


tenkte jeg idet vi for forbi ”Grace” i åpen båt med påhengsmotor på Sør-Arnøya en julidag i 2007; og tenker det i dag -siste dagen i året 2011, mens jeg sitter her i sofaen og venter på at det skal bli aften med god mat og hele familien på besøk :-)
da kan søskenbarn bare være søskenbarn…

torsdag 29. desember 2011

Bruksanvisning

I dag har vært en fortærende lat dag, har bare kjøpt snørydder og vært på hytta og ryddet snøen som la seg på terrassen i natt. De ca 90 m2 gikk fort å feie over når redskapen er ny og effektiv. Stillheten der var nesten total og jeg grudde meg litt til å forlate idyllen. Men jeg hadde et oppdrag til å utføre; kjøpe fyrverkeriet til nyttårsaften før butikkene ble utsolgt for det. Å komme i siste liten blir fort både dyrt og slitsomt for en butikkumakredd pensjonist.

Ettermiddagen er gått med til å lese bruksanvisningen til fyrverkeriet, med kjøp-pepperkaker attåt. Må kanskje vise i praksis at jeg i sin tid også tok et lederutviklingsprogram på atten måneder hvor HMS (helse, miljø og sikkerhet) var hoveddelen. Normalt er bruksanvisning noe jeg leser først når jeg enten står bom fast, eller gjenstanden er bortimot ødelagt. Sprengstoff er en litt annen sak som krever kompetanse og forsiktighet, vil jeg tro.
Så får jeg se om kunnskapen sitter der ennå, på nyttårsaften…

onsdag 28. desember 2011

Borre


Det er utrolig hva hodet bryr seg med når det er slitent og søvnbehovet stort. Bilder, eller setninger, henger seg fast som borrer og må bare brenne ut før de forsvinner. Av og til dukker de opp igjen når dagene og nettene blir lange og kulda setter inn; det vil si rundt jule- og nyttårshelga da det normalt er lite å gjøre og kroppen er både uthvilt og stappmett. Da kan man bruke hendelsen, filosofere litt og more seg over den.
«Min båt er så liten og havet så stort…»: første verset av en søndagskolesang av svensk opphav og kjent siden 1870-årene, gnog i hodet mitt gjennom natten over Skagerak fra Gøteborg til Kristiansand i fjor sommer med seilbåten ”Tresbelle”. Først etter god mat og hvile i Kristiansand slapp det taket og ga plass for mer fornuftig tankegods på turen videre oppover norskekysten hjem til Brønnøysund.
Borrer til tross; det er noe eget å være underveis med og i elementene…..

tirsdag 27. desember 2011

Lekangernisse


på låven sit nissefar
ikkje lengre

med sin julegraut
bås stakk og stall stend
krøtertomme
han flytta inn
hjå oss

mandag 26. desember 2011

Trudde eg

trudde eg
makta halde meg i ro
så mykje i jula
at eg naut lange middagskviler
lik andre
på min alder gjer
det

søndag 25. desember 2011

Hau'en

Tenker jeg må ta meg en tur på hytta, når det lysner litt mer av dag. Lyn og torden med haglbyger sammen med sterk vind, har preget morgenen. Det er ekstremværet ”Cato” som herjer, snart blir det avløst av ”Dagmar”. Var tidlig nede i marinaen og så til at ”Sunwind” er fortøyd for uværet vi har å stri med utover de neste dagene. Vi får ta det som kommer, håpe det beste og se på det som en utfordring. Vi pensjonister har kanskje ikke for mange av dem å bale med.

Da jeg var 13, i 1958, var største utfordringen å klare å stå ned Hau’en på ski sør for Smia uten å tryne altfor heftig; de få dagene det var snø nok til skigåing i løpet av vinteren. Spenningen på toppen var ubeskrivelig. Og kom jeg meg helskinnet ned, var neste utfordring å klare å svinge før det bar i elva. Konkurransen var ikke bare med meg selv, men også med søsken og nabogutter. Det gjalt å hevde seg, da og ;-)
Kanskje er ikke en stormfull tur til hytta rare krafttaket …?

lørdag 24. desember 2011

God Jul


Det er ikke fritt for små sommerfugler i magen nå. Forventningene til juleselskap med familien, god mat og ikke minst pakkeåpningen, har ingen aldersgrense. Det er bare å glede seg og finne roen i dagene som kommer.
Ønsker en riktig God Jul til de som måtte finne på å lese bloggen min!

fredag 23. desember 2011

Julefred

Vi skal ikke klage, Pujan og jeg, her vi opptar sofaen utover morgenen. Huset lukter grønnsåperent og julepynten er kommet på plass, uten at vi har fått løftet en finger under forberedelsene, nesten. Julefreden har senket seg, for oss to latsabbene; mens fruen ennå har maten å tenke på for juledagene som står i kø framover med familiebesøk og julehygge. Det bekymrer oss ikke, i god tradisjon har hun full kontroll på den også, -og kapasitet til mye mer enn vi liker å innrømme.

Hva skulle vi to ”gammelgluntan” ha gjort uten et driftig kvinnfolk i huset? Jeg får vel komme meg på byen og få kjøpt julegaven til henne, den sist innkjøpte i år også…

onsdag 21. desember 2011

Bortskjemt

”Shit happens”, sies det på godt norsk. Og særlig før jul, har jeg erfaring med. Det har gitt meg mulighet til litt aktivitet jeg ellers ville gått glipp av. Så i dag står både bilen til eldste barnebarnet og min datter på verksted. Bare for små justeringer som ikke griper langt inn i førjulslanke pengebøker, men som må gjøres før det utvikler seg. Og verkstedet er selvsagt Høyland Bil, etter min mening det beste i byen!

Min rolle har ikke vært annen enn koordinering med, og henting og bringing av bilene til verkstedet; ettersom de er på jobb og jeg har lite å gjøre og er glad for å få noe å konsentrere meg om. Jeg må jo selvfølgelig prøve å ikke virke alt for ivrig, men antar de har gjennomskuet meg likevel.  Og barnebarna pleier å opplyse meg om at; ”så lenge vi vet at vi blir bortskjemte, er det ingen fare. Det var verre om vi trodde det skulle være sånn”.
Da er det sjanse for framtidige oppdrag for meg, forhåpentligvis…

tirsdag 20. desember 2011

Morgonmåne

Morgonmåne
eg vart aldri anna
enn ein lastebil full av
usynlege tankar om alt mogeleg
eg skulle ha
gjort….
no føre jula

mandag 19. desember 2011

Godnatt Irene

Det hender at jeg sveiper innom You Tube eller andre musikkmedia for å høre på musikk, eller helst, bare klikke på lenker andre har lagt ut på sine sosiale nettsteder som Facebook, for eksempel. Det er mer bekvemt, og så kan jeg få en aning om hva vedkommende venn tenker akkurat da.
Må vel innrømme at jeg kjente igjen stemningen på denne gamle plata, og med litt ekstra fantasi kunne se for meg en kar sitte i skjortermene i mørket i nordstua og synge melodien, samtidig som han kompet på gitar eller trekkspill. Kaldt måtte det ha vært, uoppvarmet som stua var vinterstid utenom helgene. Han trivdes der i mørket, alene med musikken sin utover kveldene etter en lang arbeidsdag utendørs, så det ut til. Vi andre fikk holde oss i kjøkkenet, umusikalske som han kanskje mente vi var -som ikke kunne bidra.
Han skulle kunne sett og opplevd de musikkmulighetene vi har i dag…

lørdag 17. desember 2011

Byelg

Nå kommer den fram igjen, elgen; etter å ha vært usynlig eller fraværende siden elgjakta startet i høst. Rundt hytta på Horn ser jeg spor etter dem; kyr med årskalver. Storoksen jeg traff der tidligere, har jeg ikke sett noe til siden vårt møte i veikanten. Tro om han ble felt under jakta?

Men også i nærområdene rundt byen ser jeg elg midt på lyse dagen. De bryr seg ikke om folk eller biler, ser det ut til. Selvsagt er det en stor opplevelse å møte, eller se dem på nært hold, men man bør jo holde en viss avstand til denne skogens konge. Som oss mennesker finner den kanskje det opportunt å flytte til byen, eller tettbygde strøk ;-) ?
Elgene på bildet traff jeg i skjømminga i går ettermiddag på Mosheim, ikke langt fra butikkene. Synlig stresset var de ikke der de mesket seg på buskene. Får bare håpe de ikke begynner å foretrekke bymat, de også.
I fryseskapet ligger elgsteika på vent…  

fredag 16. desember 2011

Maos lille røde


Litt bisart å tenke på i dag at på dags dato i 1966 ble ”Maos lille røde” gitt ut i Peking. Den begynte slik: ”Kamerat Mao Zedong er den største marxist-leninisten i vår tidsalder. Han har overtatt, forsvart og på genial måte utviklet marxismen-leninismen samt ført den frem til et høyere og helt nytt stadium”. Jeg jobbet i Oslo på den tiden og nysgjerrig som jeg var på all litteratur, kjøpte jeg den for selv å se hva all denne begeistringen egentlig gikk ut på, om den lille røde boka; en sitatsamling av utsagn av den kinesiske kommunistlederen Mao Tse-Tung virkelig var så bra som det ble påstått.
Jeg gikk meg fort fast i sitatjungelen og for meg ble boka en kort periode bare en måte å gjøre meg ”important” på i godt lag blant venner og arbeidskamerater. Tror nok de raskt gjennomskuet meg og ikke tok visdommen særlig høytidelig. Interessen sloknet like brått som den oppsto, for meg. Ettertidens informasjon har vel også vist hvor ille det blir å hive seg på popularitetsbølger uten å kjenne dem godt nok. I dag kan man more seg over engasjementet.
Min ”Maos lille røde” forsvant under flyttingen fra Oslo først på 70-tallet. Og det var vel best slik, tenker jeg…

torsdag 15. desember 2011

Primula

De 5 – 6 varmegradene vi har denne uka får meg til å tenke på at det, tross alt, ikke er så lenge igjen til mai og primula i oppkjørselen. Det går mot lysere tider snart ;-)

Fint å gå og tenke på når det arbeidsmessig stilner av mot jul…  

onsdag 14. desember 2011

En formiddag

Blek sol på, -og måne over, Sør Arnøya en formiddag midt i november mens stilla ennå holder Lekangervika i sitt grep. Det er ingen seilere der å se lenger.

tirsdag 13. desember 2011

Forståelsen

Tidligere var det ikke ofte at jeg lot magefølelsen bestemme. Hadde en idé om at det var en hensikt fra naturens side med at hodet var plassert høyere på kroppen enn hjertet; det var der, i hodet, at fornuften lå. Som pensjonist med god tid og lite å plage hjernen med, har jeg oppdaget at den første innskytelsen ofte er den beste; den umiddelbare forståelsen av noe. Og har jeg ikke fulgt den, angrer jeg på det i ettertid når jeg ser at det kanskje hadde vært en bedre løsning.

Litt artig da å se at det går an å kombinere fornuft og magefølelse; som når hytta skal innredes og fylles med personlighet. Vi kunne kjøpt noe bare for å få hytta ferdig og helt bruksklar innvendig, men valgte å tenke oss hvordan vi vil ha det for å få et optimalt resultat og så vente til vi finner dette; får den umiddelbare forståelsen av at: ”Yes, der!  Dette var det vi så for oss”.  Da er gleden størst.
Så nå sitter jeg her i godstolen foran panoramavinduet og er fornøyd med at serviset er kommet i skapet; akkurat dét som både er godt for øyet og godt å spise av. Min datter har alltid vært flink med slikt…

mandag 12. desember 2011

Ubesluttsom


Hadde tenkt å fotografere en julelyspyntet sørgående hurtigrute gjennom Brønnøysundet kl 1700 i går, men innså fort at jeg hadde bommet, igjen. Fotostativet lå hjemme i entreen og ikke i bagasjerommet som jeg hadde tenkt, og uten dét var det bare å glemme å få skikkelige bilder. Får heller prøve i morgen ettermiddag og håpe på klarvær og fullmånen i rett høyde og retning.
Ble likevel sittende og se over til bysiden mens hurtigruten seg forbi i mørket. Kontrasten mellom det nye, moderne forretningsbygget til Mega og den gamle Essobrygga (Niels Bang Nielsenbrygga bygd på 1890-tallet) var ganske slående og samtidig et eksempel på Brønnøysunds endring i byggeskikk fra bryggestil; som er vanlig på (nye) bygg langs sundet her, til funksjonell byggeklossestil med parkering i underetasjen for handlende og beboere.
Ubesluttsom som jeg, født i vektens tegn, ofte kan være, ble jeg ikke enig med meg selv om endringen var til det bedre. Burde jeg ri samme dag som jeg saler…?

lørdag 10. desember 2011

Flashback

Skjæret med brygga
og ”Dagny IV” sommeren
nittensytti da jeg
var midt i tjueårene og
”still going strong” som
de sier
forståsegpåerne

fredag 9. desember 2011

Pensjonisten

Det er neppe Snorres Kongesagaer som opptar Pujan mest her, men solvarmen på bordet i gapahuken nede i hagen i sommer. Jeg kan nok ikke beskylde ham for boklig lærdom, selv om jeg mistenker ham for å skjønne enstavelsesord som mat, ut og nei. Nå om dagen er det mest ovnsvarmen som tiltaler ham; med stor fare for å svi bartehårene sine i sin klengen opptil vedovnen, ofte i selskap med fruen som gjerne er fordypet i en eller annen bok. Da er det ikke plass til stort flere der, uten å bli påtrengende.

Har mye selskap i ”pensjonisten”. Kan vel kalle ham også det, snart femten år som han er.  Uvanlig snakkesalig er han til katt å være; artig det når han er ute og møter meg i porten ved hjemkomst, -men litt for støyende når han kommer inn om morgenen. Men han sovner jo fort etter morgenmaten. Jeg har latt meg fortelle at katter, med godt stell, kan bli opp mot tjue år gamle. Da har jeg selskap ennå i mange år.
Og snart er det jul, igjen…

torsdag 8. desember 2011

Frostmorgen

Frosten bet godt i kinnene og øynene gammelmannsrant. Også nesedryppen med jevne mellomrom ga klar beskjed om at jeg kanskje skulle holdt Pujan med selskap på sofaen utover formiddagen i stedet for å dra om bord i ”Sunwind” for å helle frostvæske i vask og toalett om bord og ellers rydde litt. Det ville vært dumt og dyrt om frosten skulle ødelegge dem på grunn av slurvete vinterforberedelser. En vindstille dag med det som var igjen av solskinn nå i desember fristet også til fotografering mens motoren ble gangvarm og batteriene ladet litt.

Fra dekket var utsikten nordover mot Prestøya med Dønnamannen og De Syv Søstre i horisonten ganske så nydelig, syntes jeg. Kjente et snev av motvilje mot å dra hjem igjen for, sammen med fruen, å gjøre unna mer av julehandelen før det ble for folksomt i butikkene. Hun pleier å kommentere litt ironisk at jeg som oftest ”er sistemann inn i forretningene og førstemann ut igjen”.
Shopping har aldri trigget meg, dessverre…

onsdag 7. desember 2011

Små gleder


Det har vært mye jobbing med båt den siste tiden; uværet har ødelagt båter eller motorene har sviktet. Resultatet er at de må på land for reparasjon. Og dermed har vi pensjonistene et aktivitetstilbud, som kranmannskap. Arbeidet er ofte snargjort etter hvert som rutinene er innarbeidet; det sosiale i det blir det som trekker oss opp av sofaen og ut i mørketida. Replikkene og, ikke minst, kaffestunden etterpå, er ubetalelig. At man kommer på de riktig gode svarene, de med skikkelig snert, etter at man er kommet hjem, må vi kanskje bare godta, seintenkte som vi er blitt med alderen.
Min litt visuelle hjerne gir meg stadig assosiasjoner og innspill under arbeidet til små gleder og funderinger etterpå; sikkert i mangel av mer fornuftige og målrettede utfordringer til fordel for nærmiljø og omgangskrets. Som bildet av de to gamle sjektene, lett nedsnødde og ferdige med sine aktiviteter for i år. Godt fra hverandre ligger de, hun litt mindre fargerik enn han(?); som et gammelt ektepar etter en arbeidsom, lang og god sommer.
Uten sammenligning for øvrig…

søndag 4. desember 2011

Crew

Det ble en nydelig søndag i dag, værmessig og på alle måter for øvrig. Og bra var det, vi skulle bruke dagen til å ilandsette seilbåten ”Tresbelle”, en 37’ Nordbellebåt fra 70-tallet; den samme som jeg var med og seile hjem fra Gøteborg i fjor sommer. I tillegg skulle vi ta ned masta på ”Nirvana” som ble ødelagt under stormen ”Berit”. Timene gikk og det ble nesten kveld og mørkt før arbeidet var gjort og vi pensjonistene kunne ”permitteres”.

Hvor godt var det da at jeg kunne dra til svigermor til sen ettermiddagskaffe med familien og med mye god mat til. Bra at hun er velkjent med min store matlyst, som blomstret spesielt sterkt i dag etter en lang dag ute i frisk desemberluft.
Håper bare jeg ikke overgikk meg selv i matfatet, denne gangen og…

lørdag 3. desember 2011

Utvikling

Er for tiden i dialog med en webutvikler i lokalavisa om oppgradering av Brønnøy Historielags hjemmeside. Dagens plattform er på FrontPage og vi har problemer med programvaren. Det er interessant å erfare de nye, dynamiske sidemalene; hvor lett det er å jobbe med dem. Behøver ikke store datakunnskapen for å få et brukbart resultat, ser det ut som, -i følge webutvikleren.

Da jeg i sin tid laget hjemmesiden til laget, var den ment som et eksempel på hvordan den kunne være, men det lett aldrende styret mente opplegget var ok og ikke trengte justeringer. Og slik ble det, og årene gikk til det nå ikke er noen vei utenom; hjemmesiden må legges på ny plattform og oppdateres om den skal tjene lagets interesser.
Og jeg er dyktig spent på arbeidet videre og om resultatet blir som forventet. Godt å ha noe å se fram til; lure på hva er rundt neste sving…

torsdag 1. desember 2011

Overtro

Jeg innbiller meg stadig at jeg er realist; i den forstand at jeg ikke er overtroisk eller på annen måte lar fantasien styre handling og tanke. I diskusjoner med seilere og båtfolk har jeg provosert og forskrekket med å fortelle at jeg alltid har hatt med meg ryggsekk om bord, har sagt både hest og vafler og har spist lefser der; uten at jeg har registrert ulykker eller andre minuseffekter.  Jeg har gått under stiger og hatt svarte katter over veien foran bilen også, uten at noe har skjedd.
Vardøger derimot, har jeg opplevd helt siden ungdomstida. Det hender at jeg kan se og høre folk komme sånn omtrent et kvarter før de dukker opp på ordentlig. Sånn er det bare og jeg har aldri kunnet registrere ulemper eller fordeler med dette varslet*, -eller forstått hvorfor det skjer. Og det er kanskje like greit, det…
*Et vardøger oppfattes tradisjonelt som et fylgje, det vil si en god hjelpeånd, skytsengel eller vernende ledsager som alle mennesker har. Det kan være en usynlig vette eller spøkelsesaktig dobbeltgjenger som går i forveien for å varsle om en persons komme eller advare mot truende farer. I dag betegner et vardøger ofte bare et forvarsel om en person som snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder, men kan også være noe en ser. (Wikipedia)