Kunstnerisk elg

jeg så ham stå der siste helg

velernærte slarken

han tenkte nok på maten kun

men tegnet dog en han og hun

med tennene i barken

 

(Blir bortreist til over helga. Bloggoppdatering da)

Skodde

Etter floingen og regnet prøver

havskodda å få overtaket

og gjemme landskapet i sitt

gråhvite slør der

stillheten rår

-

Da er det godt å seile…

Enkel kost

Enkel kost ble det i går ettermiddag mens jeg satt om bord og ventet på at floingen med styrtregn skulle gi seg slik at jeg kunne få gjort noe nyttig ut av timene. Brød gjenoppvarmet i stekovnen og tomatsuppe "Rett i koppen".

Etter regnet ringte yngste barnebarnet og vel om bord med ham, dro vi til beste fiskeplassen vår der vi fort fylte stampen med fin torsk og sei. Han fikk torsken med seg hjem som skinn- og beinfri filet, mens jeg tok skinn- og beinfri filet av seien hjem til PJ’n. Den sier han ikke neitakk til!

Sånn er det når man bor midt i matfatet, litt billedlig sagt..

Entusiast

Det er så mangt å glane på i gjestehavna i Brønnøysund nå om dagen, for en båtentusiast. Båter i alle fasonger og prisklasser er innom for en overnatting eller to. Og kommunen har tilrettelagt for dette; at sjøfarende turister skal ha det trivelig og komme igjen en annen gang. At båtene blir større for hvert år, er kanskje en fordel; det gir mer havneavgift i kassa vil jeg tro.

For meg kan de være som de vil, bare de har seil…

Midtsommer

Det er Sankthansaften i dag. Eller jonsok og midtsommer som noen kaller denne kirkelige høytiden til minne om døperen Johannes’ fødsel; eller St. Hans som er døperens danske helgennavn. I beste tradisjon her i huset disker fruen opp med rømmegrøt med tilbehør til vår nærmeste familie her i området. Etterpå er planen båttur med strandhugg og grilling for de som føler for det. Om da værgudene gjør det mulig, regntungt som vi har hatt det de siste dagene.

Midtsommer ja. Jeg kan ikke dy meg og lar dagens bilde være fra i vinter. For en travel pensjonist kan årstidene ofte fortone seg som dager, fort som de kommer. Snart er jeg gammel…

Handyman

Det er til tider utfordrende for en som har slitt stol på offentlige kontor et helt arbeidsliv, å gjøre forskjellig praktisk arbeid som pensjonist for å holde hus og eiendeler i orden. Blåmerker, kuttskader og senestrekk er en del av gamet og læringsstigen er bratt ennå, kanskje i bratteste laget vil fruen tenke. Som ser det mer på avstand og kan gjøre seg sine refleksjoner.

Selv vil jeg ikke vært disse yrkessymbolene foruten da jeg i min enfoldighet innbiller meg at omverden vil se at her går en skikkelig handyman. Det kan jeg leve godt med…

Nedoverbakke

Jeg liker ikke Jens og de andre playboyene fra beste Oslo vestkant, disse politiske broilerne uten en ærlig arbeidsdags erfaring. I fine tjenestebiler og med gullkantede, selvvedtatte pensjonsordninger. De stjeler stadig pengene mine og andre pensjonisters. Ved ikke å gi oss samme lønnsutvikling som de yrkesaktive. Vi har da samme kostnadene som dem til å leve og bo! Den årlige underreguleringen på 0,75 prosent i oppgjøret gjør oss til taperne i samfunnet.

Fra 2015 blir det verre for de av oss som har tilleggspensjon i Statens Pensjonskasse. Da skal vi skattes som lønnstakere; altså betale mer skatt! Som kompensasjon skal vi få økt brutto pensjon. Men det igjen gir økt samordning, og dermed redusert brutto. Kort sagt, vi får ikke kompensert skatteøkningen som lovet og kommer enda dårligere ut.

Så har de mage til å stå fram på TVn, se oss i øynene og si at det skal skinne av eldreomsorgen i Norge…!

Spinnaker

Det var en god opplevelse i går å seile spinnaker igjen. Om enn som mannskap på en Maxi 77, eid av en seilerpensjonist som hadde lyst å prøve dette seilet, men var usikker på hvordan det fungerte. Og det fungerte -mens båtfarten økte med flere knop og adrenalinet pumpet i årene på oss gamlingene.

Mange seilere foretrekker genaker nå til dags, har jeg registrert. Antakelig fordi den er lettere å håndtere; alt må visst være så lettvint. Jeg vil unne dem opplevelsen å seile spinnaker, gjerne i litt vind. Det borger garantert for gjentakelse…

Traktoregg

Førsteslåtten er over mange steder i området her og "traktoreggene" ligger utover jordene ennå. Snart samles de i hauger og dunger i påvente av foring. Noen spår tre omganger med slått, ut fra det hensiktsmessige været vi har hatt i vår så langt. Det kan jeg unne bøndene; litt ekstra inntekt av grøden.

Og jeg kan like å se på bildet av noen av de eggene som ble liggende utover vinteren og fikk snø på toppen. Kunst i hverdagen…

Solnedgang

"Hvis en sol går ned for deg, bli ikke stående og se mot vest. Se mot øst; mot en ny soloppgang".

 

Det er så mange som vil gi råd, ha en mening om alt. Best er det nok å “tenke sjæl” som Trond Viggo Torgersen anbefaler oss i visa si..

Hekta

Hekta på båter må jeg innrømme at jeg er, særlig i sommerhalvåret da jeg deltar i båtlivet med større lyst og innsats enn resten av året. Naturlig nok. Selv om jeg med et visst vemod tenker at det ikke er alt for lenge siden jeg seilte året rundt; så fremt seil og tauverk ikke var frosset.

Det har vel bikket litt over når jeg nå sitter på terrassen med fruens kaffe og nystekte vafler og ser båtbaug med bulb og det hele i blomsterkrukken hun har plassert i nærheten. Får be henne investere i firkantede krukker heretter…

Kråka

"når du blir gammel
og ingen vil ha deg
sett deg på taket
så kråka kan ta deg"

Det var et populært dikt å skrive i minnebøkene vi hadde i barneårene. Lite forsto vi av visdommen i ordene, heldigvis. At vi skulle bli en omdiskutert, uønsket utgiftspost i myndighetenes regnskap var utenfor tankevidde. Så kan man kanskje også forstå Thorvalds fantasier; som mange vil tenke ligger utenfor offentlighetens interesse.

Kråka er kanskje ikke en dårlig løsning, om hun vi ha deg da…

Vedarbeid

Da er en del av vinterveden kjørt hjem fra Velfjorden og stablet til videre tørk, kutting og klyving før lagring i skjulet. Beste kvalitetsved av bjørk; selv om bjørk først kommer på åttendeplass når det gjelder kWh pr fm3.

For meg betyr det lite, bare den brenner og gir varme. Den velsigna gode vedvarmen på kalde vinterdager.

Dager da Pujan ligger supertett foran ovnen, mens jeg opptar sofaen; i vannrett positur med musikk på øret. Og nyter fruktene av god planlegging…

Naiv

Grønt er så mangt; alt etter sammenheng. Jeg forbinder det helst med ungdommelig naivitet; grønnskolling, håpet er lysegrønt (og like urealistisk som lutefiskens lengsel mot havet), ung og “grønn”. At fargen er en viktig symbolfarge ellers også, er liksom ikke viktig i min boble.

På Shetland så jeg at grønt var mye brukt; som her på ungdomsklubben i Scalloway. Om det lå en bestemt filosofi bak er vel tvilsomt, men det var interessant å legge merke til…

Tre egg

Han er så vel vant med meg nå, marinatjelden. At han ikke lar seg uroe i middagskvilen om jeg går forbi og om bord i båten. I nordavinden i dag står han på begge beina og sover, mot ellers bare på ett. Med åpne øyne. Da er jeg nok registrert.

Og lenger bort på moloen i ei grop ruger hans frue på tre egg…

Kurshelg

I helga er jeg instruktør. I seiling og seiltrim for Havglede.com. Som fruen sier det; “På tide du gjør litt penger ut av seilerinteressen din og ikke bare rek for vær og vind”. Nå er det en tanke om at andre skal begynne å like seiling og sjøliv, mer enn at bankkontoens “I Deres favør” skal øke, som gjør at jeg trår til. Beskjeden som jeg er.

Så håper jeg at værgudene er på min side da, for en gangs skyld…

Knirk

 

d e visst fint når

alt ska feires med vin og sjampanje

nesten som del a en statlig kampanje

å ta se en tår

-

og like fullt trist

når rusen ha virka

og live d knirka

som alkoholist

(Offentlig feiring, idretten, politikken, kunsten, festivaler, inneholder alkohol. Mediene omtaler feiringen. Alkohol og glede blir synonymt. Rusomsorg er sjelden et tema.

Kanskje burde alkohol vært merket med helseadvarsel slik som tobakken? Det er mitt tankekors i dag).



 

Sørlandet

Det var ikke fritt for, kan jeg huske, at skolebenken kjentes hard i baken når eldre venner og nabogutter kom hjem fra utenriksfart; brune, med penger i rause lommer og fortellinger som fikk boklige opplevelser om bjørn i Vassfaret, eller Vesaas’ “Fuglane”, til å virke daffe og uinteressante. 

Og fantasien blomstret. Solfylte strender, varme og ikke minst; penger i lommene. Masse penger. Til å kjøpe alt.

Jeg knabbet et bilde fra Galleri Myrbråten/Tom E. Myrbråtens “Sørlandet” og lar det illustrere tankeflukten. Selv om seilskutetiden var et tilbakelagt stadium alt da...

Romstor

Det er ikke greit å være romstor og ikke vite når nok er nok.

Og ta vingene fatt…

Vevkjerring

”'Cause the line between
wrong and right
is the width of a thread from a spider's web..”

 

Omvei

Ferdig hos tannlegen i Sandnessjøen i godværet i går ettermiddag, fant jeg på å kjøre via Mosjøen hjem igjen; en omvei på ca 23 mil. Selvsagt med innlagt matstopp i Mosjøen. Det ble en flott tur med mye å se på langs veien, i den grad man kan glane uten sikkerhetsrisiko.

Noen kjørte med større last enn turutstyret jeg kjører med i Golfens bagasjerom, som bildet tatt på veien mellom Sandnessjøen og Mosjøen viser…

Snill kveld

I gårkveld var det sommerkveld med tyve grader og blankstilla. De lokale weekendbåtene lå ute på seigrunnene og dorget småsei. Og terna skrek som den gjorde i gamle dager da det var flust av den. Mang en sein ferskfiskmiddag med lever og andre godsaker attåt ble nok opplevelsen for mange. En snill kveld.

Selv satt jeg og gruet meg til årets tannlegesjekk i Sandnessjøen i dag. Og fikk meg ikke helt til å nyte kvelden. Enda et år er gått…

Rømling

d va den her drømmen

som stadi me frista

å vær litt på rømmen

seil førbi Lista

kikk opp på fyre

blå himmel og have

bort fra alt styre

d daglie kave

roa e mista

(Ja, ja, blir kanskje en smule sentimental når sommeren er her; av å sitte i mimring over seilturene mine forbi der…)

Gullbust

Med fare for å gjenta meg, så liker jeg løvetanna. Eller “hommel blomsten” som vi som unger kalte den fordi det så ofte var humler på den. Nå er den over alt igjen. Det er flust av gule gullbust, eller for de som kan; løvetann.
Navnet er fra gammelfransk; dent-de-lion/tann-av-løve. Det moderne franske navnet er pissenlit/piss-i-seng fordi den er så vanndrivende at den ikke anbefales spist om kvelden før man køyer. Det er vel rester som dette som sitter igjen av min franskkunnskap fra yngre dager ;-).

Kreativ bruk av løvetann i mat har neppe noe for seg for oss pensjonister…

Seilbåt

Om jeg var en seilbåt i svak nordavind...

Like godt

Om det er målet til politikerne våre eller bare blir sånn, kan jeg jo spekulere på. Men på min kjøretur oppover Nordland så jeg nedlagte gårder. Og hus i forfall. Som vegen jeg kjørte på som også skrek etter vedlikehold og utvidelse. Kanskje er jeg litt skrudd som la merke til dette i stedet for det som var nytt og spennende. Jeg kan jo ikke klage på politikerne for noe som er bra.

Når enga først ligger der ubrukt, kan vel urinnvånerne våre ta den i bruk igjen? Da er ringen sluttet. Bildet viser del av en reinflokk som beitet på innmarka over fergeleiet på Sund i Gildeskål.

Reinkjøtt smaker fortreffelig…

Boknafisk

Har jeg ikke annet å ta meg til, er det greit synes jeg, bare å rusle rundt og se. På alt og ingenting og ikke ha tanke for at tiden kommer og drar forbi; har med seg hva vi får ut av dagen. Og etter hvert som alderen fester grep om hode og kropp, er det kanskje nok. De store tankene får være opp til ungdommen å tenke. Får tiltro dem det.

På Skjæret henger naboens fisk til bokning i varmen. Vi inspiserte den også når vi først gikk runden…