If I

Nåja, du må nesten være bergenser og barn av en skuespiller for å profilere frekkhetens nådegave så klart og i en selvtillit av himmelske dimensjoner som SV-klikkens leder på deres landsmøte i helga. Der han vedvarende, og brutalt, høvler ned alle han definerer som rikinger og dermed skattesnytere og velferdsprofitører. Tilsynelatende uten selvinnsikt nok til å innse at han selv tilhører akkurat den eliten han og SV-klikken hater så høyt og inderlig. Velutdannet, med politikerelitens millionlønn, øvrige fordeler, bonuser og gullpensjon i vente. At han i 2012 måtte gå av som statsråd for å ha tildelt sine egne kamarater midler i strid med regelverket, ser ikke ut til å legge noen demper på hans fortsatt framfuse adferd. Til applaus fra klikken som samtidig hyller den døende hest; sosialismen. En teori som stort sett bare har trukket sine ledere fram til status og personlig rikdom. Noe mange tidligere SV-ere nå nyter godt av og er tilfredse med. Mens de med de rike blir stadig rikere og de fattige stadig fattigere. Noe de ble også under den rødgrønne regjering -for dem som husker den.

If I were a rich man, Ya ha deedle deedle, bubba bubba deedle deedle dum...

Dytter'n

Av en eller annen grunn leser jeg fortsatt kommentarene til Harald, etter at han i fjor gikk av som redaktør og nå, ikke ulikt meg selv, er gammel mann som morer seg med å skrive om alt og ingenting -med de krav til alvor og sannhetsgehalt det krever. Ikke er han rosablogger, eller annen slags blogger, men kommentator. Det passer bedre for en mann med hans pondus. Så trigges han sikkert av den smule motbør kommentarene hans medfører, til å holde på; for å vise dem! Og være både Gullpennen, Den store journalistprisen og SKUP-prisen verdig. Om det er om konflikten i midtøsten, likestillingsproblematikk eller politiske utspill han finner så interessant. 

At han vi pådytte oss andre det...

Dommerdrøm

Hellige Jomfru Maria

du som også e pia

hjælp me å slapp a

tru' me me sharia

tankan min e rappa

a ka hó har uinner kappa...

Viken

Så kan jeg med gammelmanns humor glede meg over at av og til har også politikerne sine lyse øyeblikk, som når de valgte et innbyggerforslag og ikke et fra designbyråene da nytt fylkesvåpen for Viken skulle velges. Ett av kriteriene var at våpenet skulle være helt nytt, samlende, representere den nye fylkeskommunen på en god måte og være lett gjenkjennelig. Og sannelig er det det; forslaget «trippel fjellspeiling i vann». Helt etter min smak også. Så må jeg jo få harselere litt over at det valgte innbyggerforslaget ble honorert med 2500 kroner, mens designbyråene ble honorert med kr 25000 kroner, -selv om deres forslag ikke nådde opp. Men det er nå sånn det pleier å være. Man kan ikke forvente alt heller.

Av politikere..

Knepp

Den norske Forfatterforeningens(DnF) ytringsfrihetspris for 2018 er tildelt leppa fra Somalia; bodøværingen Sumaya Jirde. Du verden, når hennes frie ytringer litt fritt sagt, består av beske, nesten hatefulle beskrivelser av alt og alle som ikke går hennes vei. Ikke uventet fra den kanten. Og på DnFs årsmøte meldte den lovpriste, men fortsatt så strie arbeiderromantikeren Kjartan seg ut av foreningen i protest. Heller ikke uventet, forsåvidt, etter som rød ideologi har mistet sin intellektuelle kraft etter år med representativ selvopptatthet på bekostning av nettopp arbeiderklassen. Sakene viser vel bare foreningens dilemma og evige paradoks; åndshøvdinger går aldri bra sammen! Selvoppnevnte som de er. Og åndskraften deres går stort sett til boklige funderinger over dagliglivets små overraskelser i menn og kvinners klesvei:

Hvorfor kneppes det i ulike retninger..?

Il Principe

I en sivilisert verden er drapene på muslimer i Christchurch New Zealand like grusomme og utilgivelige som de på AUF-erne på Utøya i 2011. Ingen kan forsvare slik terror. Så ser vi én forskjell etter de to handlinngene; mens nordmenn svarte med sorg, fortvilelse og granskning, sverges det i muslimske kanaler hevn i Allahs navn for ugjerningen. Som vanlig er i deres kultur. Som vi masseimporterer i Jesu navn, Snille som vi er. Vi lukker øynene for at også New Zealand er under sterk islamifisering nå. Og som vanlig, overser våre penneknekter rundt vannhullene i hovedstaden at muslimer har massakrert kristne i Egypt og i flere angrep i Nigeria. Akk ja, når religionen er politisk for muslimene og politikken religion for ungdommen, mener vel begge at målet helliger midlene?

Som Niccolò Machiavelli (1469–1527) tenkte i boka Fyrsten (Il Principe)..?

Går over

-Ja men, Trygve, trenger jeg trygle og be? Vi hadde jo en deal, gi oss sosialister makt igjen. Og du får en skikkelig ministerstol å sitte i.
-Jojo, Jonas, men jeg er nå ikke akkurat bymenneske, jeg da... Og potensielle velgere liker ikke mitt tette forhold til dere.
-Tenk deg om, velgerne vil huske du lovet oss rødgrønnt flertall, de vil bli skuffet om du binder deg til de blå nå.
-Neida, som jeg pleier si: Enten går det over, eller som glemmer man det...!

Storpolitikk

"After 52 years it is time for the United States to fully recognize Israel’s Sovereignty over the Golan Heights, which is of critical strategic and security importance to the State of Israel and Regional Stability!" Ordene til presidenten gir umiddelbar god resonans i min gamle hjerne. Vel er den israelske staten til tider et råskinn, men motstanderne dens er heller ikke søndagsskolebarn. Verdens flinkeste folkeslag, jødene, bør vel snart få fred for hets og forfølgelse. Og flinke Donald slippe mye av hetsen fra sine meningsmotstandere. Så har jeg såmen min fars ord fra tidlig ungdom i bakhodet:

Husk Hans, storpolitikk vil du aldri ha greie på...

Høy panne

Før i verden, i min ungdom; var media den fjerde statsmakt. I dag, i min alderdom; styrer mediehusene hele sirkuset. Med våre politikere og kjendiser som de største artistene. Bruk og bli brukt. Kameratgjeng på høygear, mot betaling. Og vi go'fjottene foran skjerm og bak aviser, lar oss underholde. Hvor tøvete det vi tilbys enn er; som nrk's "Klokken minutt for minutt", avisenes Tronds amorøse eskapader, hans og Sophies høye hårfeste eller alle realityseriene. Akk ja, under min oppvekst, var høy panne et symbol på intellekt og visdom. Vel var vi også egenrådige og opprørske, visste best. Som dagen skoleelever i det mediedrevne klimaopprøret. Men ser du podene dusje kortere, kutte flyturen til festivalene, kjøre mindre bil eller skrote sydenturene? Neida, de fortjener jo å ha det bra, ha det beste.

Er vi gamle fortsatt eldst, eller bare blitt eldre..?

First house

Kom til den hvitmalte kirke. Våre aldrende biskoper er umettelige. Deres sult etter politisk makt og innflytelse nærmer seg nå det kroniske, når preses Helga i vår møter ulike samfunnstopper til kveldssamtale i Trefoldighetskirken i Oslo. Serien kalles «Rom for refleksjon» og nestemann ut er statsminister Erna til åpen samtale om blant annet det å være leder i et flerkulturelt samfunn. Helgas egentlige motiv for disse samtalene, kan jeg jo spekulere i. Med min litt morbide humor, faller tanken lett på dobbeltheten i hennes budskap; nestekjærligheten, omsorgen for de som har det værre enn oss, selv om det er hele verden, stort sett. Få hit flere av dem, om hun selv ironisk nok, vil bli utkonkurrert av deres uforsonlige religion og ende opp som minioriteten i landet vårt. Og det vil hun ha resten av eliten med på nå. Gjennom personlige samtaler.

Lukter det First House av dette opplegget hennes..?

RIP

min siste hilsen

t dyktige herr Nilsen

som så mjukt kuinn fortelle

me om stranda på Mjelle

dén stemmen e minnes

om han ikke finnes...

Funnet

Når LO-bossen med Jonas hengende i skjørtekanten åpner for at Bjørnar kan bli ny nestleder i AP etter Trond, er det god grunn til å sukke. Over hvilke taktiske grunner de har for denne topplasseringen hans? Gårdbrukeren er ikke noen novise i politikken. Neida, kjekk og smilende, men en slu og hardbarket, rå maktpolitiker med lang fartstid fra lokal- og fylkespolitikk. En hard negl! Med nese for hvor det lønner seg å klatre i systemet. At han nå satser videre på en døende besetning, forundrer meg. Men som stjernetegnet hans sier; "Den mannlige tvilling er glad i mennesker, god til å snakke og er tilpasningsdyktig. Han endrer mening raskt og er vanskelig å bli klok på". Litt artig da at han er fra Lurøy, eller "smart island" som folk lokalt kaller øya si.

Et funn for Jonas og gjengen...  

Trygt

kain e si
vi har et klassepoliti
som trofast verna
den røde mara
men overser Erna
og hennes kara
stakkars skinnkledde servile krabater
som styres av tankan ruindt BlackBoxTeater...

Kamelg

nja d no helst i helgen e prøv å vær fjelgen

i tankan å rømm la vær å dømm

aille som knela førr mørkmenn og kamela

som kjør oss på felgen ja telogme elgen

-

ka gjær me så bange

dem bi aillt førr mange...

Hiet

-Du Abbidd, æ får itj' opp Pokémon længer, og ho Erna svara me itj. Trur u at det he segge innj at vi bægg digga islam? 
-Nei Trinelille, så glupe er ikke de blåblå he he..
-Æ lur no på kansj om de røgrønn he vorri en beir deal førr oss??
-Nei nei, det er godt å ha maktkåte Jonas som vår plan B, Trine. Husk, revehiet har alltid flere utganger...
-Ja væl, da. Bærre vi itj' e heilt ut på jorde no. Førr itj' å si åkern.. Time will show...
-And we show up on radar...

Gamet

De er gamle i gamet, som Metusalem, og de gir seg aldri. Det er forsåvidt en god egenskap, om den gagnet andre enn dem selv først og fremst, og den lille klikken rundt dem som drar fordel av deres ego av himmelske dimensjoner. Som 92 år gamle Toralv, som nekter å la seg sykmelde og nå trilles som Peer Gynt rundt i rullestol på scenen på Det Norske Teatret. Egentlig et patetisk syn for den aldrende vestkantfiffen. Og Trond, som sin partiledelse, ikke skjønner han at partiet ikke kan vedta å tilgi ham hans kåte fadeser; at det kun er ofrene som kan tilgi. Og ikke et parti på ofrenes vegne. Politiske verv handler om tillit, så spørsmålet er ikke tilgivelse, men om velgerne har tillit. Men akk ja sann, som sønn av en stor sangpedagog og kordirigent, ligger det nok i trønderens gener å dirigere andre. 

Ikke alle synger rent, eller har sceneskrekk...

Hele Afrika

Vår politikerelite er bekymret for eksplosjonen i sosialhjelpsutgiftene, ifølge media, og en ny NAV-rapport viser at halvparten av de som mottar sosialhjelp i Norge, er innvandrere. Det  burde ikke forbause bobleboerne på Stortinget i det hele tatt. Det er jo en villet politikk vi nå ser resultatet av. Og har de ikke skjønt det, hva skal de på Stortinget da for? Ja, bortsett fra å motta millionlønn. Å spille overrasket og bekymret, er bare skammelig spill for galleriet; der vi velgerne sitter og halvsover. Og de våkne av oss blir mobbet for rasister å være. Vi som har skjønt det som kongen sa;

Vi kan jo ikke ta i mot hele Afrika...

Ny drakt

Jeg er nå helst av den oppfatning, at verden går alltid framover. Den har ikke noen annen vei å gå. Derfor deltar jeg ikke i hylekoret som dømmer navne- og logobyttet til NSB nå nord og ned. Etter å ha hørt direktørens gode og rasjonelle begrunnelse på TV, er det lett å la seg blende og nikke på hodet; dette er framtidsrettet, bra og nødvendig. Så gjenstår å se om mannskapet hans klarer å innfri løftene og forhåpningene om at tilbudet skal gå som på skinner, presist i rute og komfortabelt for de reisende. Eller om det fortsetter som før. 

Bare i ny drakt...

Spise kameler

Så har nok tanken streifet meg den siste tiden, at vanlige arbeidsfolk ikke er filla verdt i våre folkevalgtes øyne. Etter at de er valgt og kommet seg til millionlønn og frynsegoder. De har satt Norges fattidomsgrense til 216 tusen kroner i året, mens de samtidig har vedtatt minstepensjonistens stadig reduserte trygd til kroner 176 tusen pr år. Uforståelig for meg i alle fall, at de med vitende og vilje bevisst setter sine egne borgere i en fornedrende fattigdom. Og uverdig armod i livets sluttfase. Mens de ikke uventet, selv har bevilget seg millionlønn og gullpensjoner. Jeg tenker på at det er kommunestyre- og fylkestingsvalg i år. Og at det er her det starter for våre aspiranter på vei opp og inn i rikspolitikken. For å kunne spise kameler rundt kongens bord, til slutt.

Sitte på den grønne gren...

Fritt fall

Uff ja, jeg har faktisk vært leder for Brønnøy Venstre i flere år. Og hatt kommunale verv for partiet. Og jeg husker ennå min fars oppgitte og eneste politiske meningsutveksling vi hadde under oppveksten min; da han oppdaget at jeg sympatiserte med Venstre og ikke hans kjære Arbeiderparti, partiet som hadde bygd opp landet igjen etter krigen, som han sa. Vel var det forskjell på lokalpolitikk da og den eliten i hovedstaden nå bedriver, men når organisasjonen rakner og partitoppene kun jobber for seg selv og ikke bygger politikk, er avskjedsstunden kommet. For min del for ca 35 år siden! Til en sorgløs tilværelse som partiløs. Og uproblematiske valg av det partiet som står mitt hjerte nærmest ved valgene til en hver tid. Og det vil aldri bli verken Venstre eller AP, for å si det sånn.

På egoister i fritt fall...

Bøø

Som disippel Lukas sa i hine hårde dage; ingen ting er umulig for Gud. Og jeg kan kanskje tilføye; heller ikke for kreative hjerner på internettet. Hvor den japanske figuren Momo er blitt et fenomen for å skremme barn og ungdom. Der kan de nettprate med henne og få ideer og beskjed om å gjøre ulovligheter og det som verre er. Som om ikke verden er ond nok fra før. Og der intet er kun svarthvitt. Men som de sier: Momo is as real as you make her. Adults are the only ones who fell for the Momo hoax!

Ja, mon tro det...

Bodøfolk

no vil de sloss
førr sin kjære hvalross
mot makta de pirka
ka må e tru
ska hvalrossn snu
å ha rompa mot kirka..?

Borte vekk

ho smila 

but in vain

Trondheim Ap søkk no som en stein

dama sku jo heller tvila

lurt på om ho sjøl har skylda

ho som sett på øvste hylla

leda ha den røde klikken

bort fra folk og politikken...

8. mars

De norske selverklærte feministene er en anakronisme. En bunt ufjelge damer som ennå innbiller seg at røde strømper er på moten. Til høylønnet makt karret de seg ved hjelp av mannehat, verbale rundkast og kvinnelist. Blendet av egen fortreffelighet og fordums kampsaker er det dagsaktuelle utenfor synsfeltet. Og de mørke, sjalkledde hjemmesitternes hverdag dem uvedkommende. Akk ja, for å følge opp sitt bilde, betales en av verdens rikeste kvinner for å holde 8. marsapell i Norge. Sammen med halal-Hadia. Hillary til en stiv pris, tross bruk av rutefly denne gangen. To kvinnelige tapere som preker gårdagens strategier. Som ved valgene de tapte. Fullstendig uten bakkekontakt. Om enn menigheten deres klapper og bøyer seg i beundring.

Dekadanse på høygear....

My trill

Det trengs 10 milliarder kroner for å ta vare på kirkene våre, leser jeg i avisene. Og vi har en kulturminister som ikke vil bruke penger til det, men åpner for å la andre trossamfunn med penger, overta og bruke dem. Som en sann venn av islam i Norge, har hun nok den i tankene. Og hva gjør våre røde på toppen av kristenhierarkiet for å stoppe galskapen? Jo, kritiserer regjeringen for ikke å ta inn flere muslimer, i Jesu navn. At avistegnerne illustrerer bispegjengen som velfødd ventende på at jesubarnet i grillen skal velge hvem av dem som skal få månedens glorie for beste politiske finte, er nok min tolkning. Usikker på, forresten, hvilken misjon gjengen har nå om dagen.

I found my thrill.., sang Louis Armstrong..

Rotten

Jeg ler ofte, av Thorbjørn. Ikke at han er spesielt morsom eller vittig, men hans språklige klossethet trigger min noe odde humor. Som har godt av påfyll utover lange dager. Og få har vel klart å utnytte systemet til egen fordel bedre enn akkurat Thorbjørn, som nå fra sin opphøyde posisjon i utlandet fortsatt ikke har selvinnsikt nok til å se at paradoksene rundt ham står i kø. «Jeg har ikke noe syn - for eller mot Giske. Men når jeg leste dette på veien til Paris er vel Hamlets ord de rette: «there is something rotten in the state of Denmark», skriver Jagland på Facebook, med henvisning til omtalen av pølsefesten til Hadia. Underforstått støtter han Trond gjennom kritikken av pølsefesten; ja, tenker han nok: halalpølser og øl, er det partiet og framtidige europeere verdig?

På sin vei til Paris...

Skyggen

ho ønska bodø så pinnerød
me ras a splitter ny giv
men ungdommens svar e trussel om død
æra de finn bak en kniv
maktfolkan røde der oppe i skyen
skygga førr sola -og byen...    

I eininga

som kjeftause

de sjelden e tause

vi hør dem i eininga

me bastante meininga

ja stakkars lita

frå Agenda og Civita

sjølsekker bydanes

egoe sydanes

e kryp uinner felln

hør kje førrskjelln...

Kalde kyster

Det var med stor interesse og innlevelse jeg først på 1960-tallet leste Helge Ingstads bok "Landet med de kalde kyster". Min far hadde kjøpt boka, en av få han så seg råd til å kjøpe. At han samtidig hadde et askebeger utformet som et isflak med en isbjørn på, ga næring til fantasi og leselyst. Senere fulgte jeg med på hva denne spennende herr Ingstad foretok seg videre i et langt liv, 101 år som han ble. Så gremmes jeg når jeg ser hvordan Forsvaret klarte å forlise fregatten KNM «Helge Ingstad» (F 313), navngitt etter nettopp oppdageren Helge Ingstad. At fregatten ikke kunne ligge til utskjemmelse i fjæresteinene, er greit. Den måtte opp. Koste hva det koste vil. Vel berget, burde den gått direkte til opphugging, etter min mening. Vraket vil koste milliarder å få i tjeneste igjen. Da hadde det vært bedre å bruke pengene på ny båt. Så kan jeg jo dra en fleip til fregattens nummer 313, som også er nummeret på skiltet på Donald Ducks bil, og navnet på en kriminell  hovedstadsgjeng. Synd at Ingstad ble kjent for nye mennesker gjennom et havari.

Han hadde fortjent bedre...

Tomgang

Så lider de tydeligvis ingen nød, våre velfødde representanter i administrasjonen, enten den er verdslig eller religiøs med holdninger og sympatier i retninger som mildt sagt ikke er representativ for flertallet av oss. Og øvrigheta er naturligvis seg selv nærmest, helt fremmed for de av oss som lite har å rutle med. For det var ingen lønnsvekst for de lavest lønnede det siste tiåret. Reallønnsveksten er på nøyaktig 0 prosent for de 10 prosent med lavest lønn, til sammenligning har lønnsveksten ligget på 38 prosent for de 10 prosent med høyest lønn, ifølge tall fra TBU og SSB. Jaja, intet er nytt under solen, fortsatt. Og dagens skalder er nok bare tomskaller som lager underholdning og reality av alt, en tåkelegging deres velgjørere er svært så fornøyde med.

Et samfunn på tomgang...

Hit

Hit the road Jack, and don't you come back, no more, no more, no more, no more, sang Ray Charles med innlevelse før i verden. Og jeg er tilbøyelig til å trosse Støres velvilje overfor alle somalierne han ønsker så hjertelig velkommen, vel vitende at mange av dem etter hvert stemmer på ham ved valgene. For fortsatt å kunne tappe systemet til egen fordel; ikke ulikt Jonas selv. Uforståelig hvorfor vi skal dele våre goder til ødeleggelsens rand med dem, når det norske samfunnet ikke er godt nok for dem. Ja, bortsett fra pengene våre da, så lenge de varer. For en ny rapport viser nå at fire av ti norsksomaliske ungdommer sendes på skole i utlandet. For å få den riktige utdannelsen. Som Jonas digger og i sitt samrøre med LO håper de skal havne i favnen der også til slutt. 

Hit the road...