Shitt au

så bekjymra d lite

Bodøs røe elite

di politiske hykleran

at di daglie sykleran

førrsvinn i fra gatan

-d va da som satan..

Baller

"If I were a rich man,
Ya ha deedle deedle, bubba bubba deedle deedle dum.
All day long I'd biddy biddy bum. If I were a wealthy man..".
Nåja, penger er ikke alt her i livet, påstås det. Av de som har rikelig å ta av. Men du verden så mye trivelig vi kunne fått ut av livsaftenen om kontoutskriften viste en "Saldo i Deres favør" som sto i forhold til ønske og fantasi. For fra 1 til 2 millioner i året kan vi i dag få bo på private eldrehjem der luksustilbudet nok må oppleves for å kunne forstås. Så lukrative er investeringene i private eldrehjem at Rimi-Hagen deler sine visjoner for eldreomsorgen under Verdens økonomiske forum i Davos. For knappe et år siden var vi 14,8 % som var 67 år eller eldre. Så er det enkel matematikk å regne ut hvor mange av oss som har finansielle muskler store nok til å fylle de eksisterende hjemmene. 

Og baller nok til å bruke pengene våre der..

I grøfta

Nå er jeg ikke helt manisk i jakt på politikere og muslimer, for å henge dem ut og raljere med dem eller deres religion. Men har snarere en genuin bekymring for utviklingen i vår kultur og økonomi. Selv om jeg kan gjøre fint lite med begge deler. Så blir det da mer en humoristisk betraktning når jeg ser i media at finanseliten, pasienter på tur til/fra sykehus og politikere på farten, ikke rekker sine avtaler fordi de muslimske drosjesjåførene må stoppe, hvor de enn befinner seg når det tid for bønn; ta ut bønnematta og be. Bønn i veigrøfta. Mens taksameteret går? 

Men slik politikerne reder for oss, ligger man.

Harde tider

Akk ja, hva skal jeg tro, i en tid der damene har fått blod på tann, og motiverte av venninner i makttoppen, gjerne selv vil smake suksessens rus. Når Erna og Siv kan.. Så kan jo jeg i en gammel manns naivitet fra hvilebenken i kjøpesenteret tenke på hvor dette skal ende. Når vi nå sågar har fått enda et kvinnenettverk å stri med; "NOOR Sør-Helgeland" med slagord og møteinnlegg som "Innvandrere - Nordland trenger dere" og Sumaya, blogger og antihvit spaltist fra Bodø som i fjor ga ut diktsamlingen "Kvinner som hater menn" som foredragsholder på stiftelsesmøtet. Forresten, hvem har spurt hvem hvem vi trenger i fylket vårt?

Vi går kanskje hardere tider i møte...

Importvare

De er etter hvert blitt svært så synlige i hverdagen vår, mørke og høyrøstet som de har for vane å være. Denne ambisiøs stemmevekten til og som ropert for moderpartiet, herser de med de blågrønne og 18-årige Mansoor Hussain, skoleringsansvarlig i AUF i Oslo kaller «Den nye Regjeringen hvitere enn snøkaoset på Østlandet". Et ekko av nrk og kommentator og AP-politiker Arne Strand. Sammen med flokken av de 10-tusen som Jonas ville importere i tillegg til allerede ankomne, vil AUF-eren åle seg opp i systemet og når de er mange nok; dominere politikken etter sine idealer. Én av seks i Norge har innvandrerbakgrunn nå, Mohammad topper listen som Oslos mest populære navn, og i Drammen er korrupsjonskulturen innført og gjennomført. 

Og utfordrer rettsystemet vårt...

All makt

Vår blodrøde og politisk aktive emeritus, flyr fortsatt høyt. Og som pensjonister flest med en intens vilje til å promotere seg selv. Nå er han rykende uenig med sine tyske prestekolleger på kirkemøtet i Rhinland nylig. Der de mener at misjonsbefalingen gjaldt bare Jesu disipler; kristne skal ikke misjonere overfor muslimer. Tors motivasjon for å misjonere også med dem, er å dele godene som troen på Jesus gir. Alle for en og en for alle. Herregud, hadde jeg nær sagt: tyskerne viker servile for islam og Tors konsekvensløse bokstavtrohet har ingen grenser. Selv er jeg usikker på om det var Matteus og gjengen eller han Far sjøl som tok seg vann over hodet i befalingen sin:

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler..".

Ad undas

Jeg kan gladelig si meg enig med gammelordføreren vår, når morgenkaffen hans går i vrangstrupen i forskrekkelse over at milliardærene i Oslomiljøet synes at vi har et "Alt for lavt skattenivå på boliger i Norge". For Dundas hiver seg instinktivt rundt og sier sin hjertens mening om saken i lokalavisa vår. Det er bra at han benytter den, for avisa selv er for konfliktsky til å ha egne meninger og er avhengig av skriveføre, modige lesere til å flagge vanskelige eller interessante saker. Eksordføreren er kjent for grønn politikk, men nok mest som en særs dyktig og avholdt kommunegartner de fleste av oss savner. 

Og er redd for at nivået han opparbeidet der nå skal gå ad undas....

Godteposen

De er ikke ulik mannen med godteposen, våre politikere og valgte elite, når de skal ut i den store verden og oppnå noe de har veldig lyst på. For Norge kjemper superhardt for å få plass blant de 15 landene i det mektige FNs sikkerhetsråd i perioden 2021-2022. Raus norsk bistand skal hjelpe Norge til støtte fra mange fattige land i avstemningen som gjøres i juni 2020. Så er vel bildet soleklart -og nedslående, egentlig! Både for de som alt har karret seg til toppstillinger i utlandet og de som går hjemme og aspirerer til dem. Når våre skattepenger går til å skaffe seg goder, er det kanskje godt skjult korrupsjon som ingen vil innrømme i all stasen og glamouren som følger med.

Å få være i verdens aller ypperste selskap...

Heftig

rocka di politiske kroppan

glømt nederlagan og aille floppan 

festa me sex og sprit

når natta va villast

satt media stillast

kuinn jo kje berett om sånn skit

kle vænnan heilt naken

sånn e bærre dein saken....

Søstre

Når katta er ute, danser musene på bordet, var et munnhell i gamle dager. Og i partileder Auduns sykefravær, nådde damenes dans nye høyder på partiets landsstyre i helga. Der største temaet var metoo og kampen mot seksuell trakassering. "Kvinnfolk skal bli tatt på alvor, ikke på rumpa", sa fungerende Bergstø til sine søstre i troen. I et feministisk parti med kjønnsdelte formøter for å øke bevissthet rundt hersketeknikk og trakassering. En særs introvert helg for innvidde, når resten av møtet var kos med de andre partienes nedturer og påstått manglende politikk -og fint lite av egen. Så skjønner jeg jo mangelen på varsler i partiet. 

For hvem tør yppe seg på så bistre, selvopptatte damer...

Å guri

e kan kje en gang lek med tanken

om eksotisk jakt i fjerne strøk

når mine mill e fjernt fra banken

og tellarn i min egen brøk

e tøv og tull i grunn

lik drømmen e førr fanken

om vinterli rådyrhunt -på Lund...

Skillet

"Vi står ved et veiskille. Høyre­populismen er farlig. Den er ekkel, fremmedfiendtlig og ­polariserer den offentlige debatten". Advarer den britiske forskeren og ekspert på spørsmålet Catherine Fieschi. Så kan jeg le eller gråte av eller med henne alt etter hvilken side jeg heller mot i all min enkelhet. Hennes side og dens maktbastion er som kjent i sterk tilbakegang over hele Europa og det ligger dermed i lufta en kraftig mønstring av krefter og teori for ikke å miste grepet -og godene. Og der er de røde tankesmiene gode å ha, den norske Agenda spesielt, med sin heftige tilknytning til LO og AP og gjengen av kamerater og globalister som tror de vet best hva, som de sier; "vanlige folk" tenker, tror og skal mene. 

Og vi vanlige så jo hvor det bar hen...

Nora

Mens menneskesmuglere bestemmer hvem som skal komme til Europa og overta etter oss, nikker og godtar myndighetene dét og er mest opptatt av hvordan man skal svømme i vår lille hjemlige andedam. Der hele tilværelsen domineres av damer nå, fra vugge til grav. Ibsens Nora er avblomstret og mørk, tøyler ikke helt den digitale verdens deprivatisering og Metoo gikk over alle støvelskaft og minner mest om gammeldagse kvinneforeninger der kvinne er kvinne verst og munndiaréen råder. Kleiner Mann, was nun? Skal vi bare sitte ute på trappa og se i været til det er på tide å gå inn til dagsrevy og sengebenk?

Behagelig ja, men givende nok??

Skatten

«Jeg er meg selv.» Og vil forbedre Norge som demokrati og motarbeide rasisme. Sier "Årets Bodøværing 2017", tøff rasistisk muslim med agg til det blendahvite og nettopp kåret Zolaprisvinner, også kjent i sosiale media som leppa fra Somalia. Usedvanlig kjeftsterk og ambisiøs som hun er, heies hun fram av de etablerte -og selverklærte intellektuelle, og påstått herset og harselert rått med av "den vanlige mannen i gata" i de fora han slipper til i. Begge parter vil eie sannheten. Og islam rykker enda et steg fram. I min svaksynthet er svaret uklart, men vet at hovmod står for fall og at man ikke bare kan komme her og komme her. Stikker man hodet fram får man det fort kappet av, som det heter. Så holder ekte Bodøværinger seg gjerne beskjedne i bakgrunnen når hederspersoner skal kåres.

Og Ida og de røde er for opptatte med å verne om eiendomsskatten...

Boka

I hele mitt yrkesliv var stikkordet prioritering. Av det som var viktig! Og at vi hadde vett til å stoppe når nok var nok for ikke å bruke unødige ressurser. Så kan jeg la meg imponere, eller skremmes av, at andre har kapasitet til mer. Som millionæren som jammen har overskudd nok til å skrive bok om krisen i partiet han leder. Du verden, og likevel. For selfieveteranen skriver nok mest om seg selv, kjenner jeg ham rett. Og han sa det selv også etter valget i fjor, "folk ser på meg og tenker; at der går en som har tapt". Som sant er. Dét selvbildet vil han ikke leve med. 

Og boka gir ham jo samtidig en ekstra inntekt..

Sjur

Jeg har alltid vært fascinert av sjura, skjæra eller pica pica. Kjært barn har mange navn. Helt fra guttedagenes nysgjerrige titting i sjurredene for å se om vi fant verdifulle ting der som den hadde stjålet i sin hang til det blanke, og fram til i dag; hvor jeg er glad den ikke skydde hagen vår etter at jeg så meg nødt til å fjerne storgrana den hadde hatt redet sitt i over år. Som verdens mest intelligente fugl og den eneste som kan kjenne seg selv igjen i et speil, så den sikkert straks fordelene i å bli, bygge nytt, og fortsatt med skarpt nebb herske over fóringsplassen min.

Sammen med sine nærmeste...

Det tynnes

"D da som besatt korr di daua", tenkte jeg da media fortalte at nå er enda en markant og fargerik forfatter gått bort. At hun ikke lenger sadler sin pegasus. Det tynnes raskt i rekkene av dem jeg leste og beundret, i sin tid. Da jeg hadde det atskillig mer travelt enn nå som pensjonist, men likevel så meg tid til å pløye gjennom bok etter bok. Så høres det vel ut som et Nødrop fra en myk sofa, eller er Det trassige håp fra en mann som synes kvelden kommer for fort på.

Ja, kanskje fra Det grådige hjerte som helst ville banke evig...

Uansett

I disse fargerike ettermiddagene tenker jeg at det er inspirerende å se framover. Å ha forventninger å glede seg over. Og jeg lurer på om grønn sektor i kommunen i år har penger nok til blomster i blomsterurnene rundt om i byen til sommeren. De som skapte så mye glede og øyenslyst for oss fastboende og for besøkende; som tok bilder og minner om en vakker kystby til fotoalbumet der hjemme. Så må heller verden for øvrig gå sin skjeve gang.

Som den vel gjør uansett...

Solnedgangen

Vi har noen heftige, fargerike solnedganger nå om dagen. Og med en gammel manns lettrørthet er ikke tanken langt unna at alderdommens aften kan være svært så vakker. Så gjelder det å ikke dra symbolikken alt for langt, men heller nyte skjønnheten i nærnaturen rundt meg i fulle drag. Og Torghatten er jo et alltid kjærkomment motiv.

Til å ha i bakgrunnen...

Det naturlige

Det enkle er ofte det beste, påstår kolonialmajoren i rema. Litt omskrevet til det naturlige, kan det gjelde for våre to intelligente damer som nettopp har vært en tur over dammen og sjarmert verdens mektigste mann. De opptrer naturlig, er humoristiske og kan faget sitt. Hva mer er da å si. Det er jo hakket før jeg begynner å like dem.

Noe som ofte ikke faller meg så lett.

Symbol

"Et levende symbol på klassereisen", står det om Odvar Nordli i minneordet på aftenposten nett. Denne kjernekaren som alle hans kolleger og kjente fra de forskjellige politiske fargene hyller som en jordnær og folkekjær politiker. Og jeg husker godt karrieren hans. Det som ikke har slått meg, er hvor treffsikker avisa er med klassereisen som symbol. For det er vel det som nå er blitt partiets bane, at medlemmer og tillitsvalgte kun bruker AP som sin karrierevei; til å stange seg lengst mulig opp og fram og ut i livet. Gjerne på bekostning av politikken.

I motsetning til hedersmannen fra Stange i Hedemark...

Talerøret

hovedstadsklikken
di skvisa politikken
vil dein kje vøre
sei talerøre
så sublim og intim
en verdig muslim
som valgt se d trygge
jetsetlive på aker brygge..?

Stipendet

di vil ha pengan 

bli me på festen

di grønne engan

e oss i vesten

di vil kje vent

kun ha d beste 

d lyd så kjent

ja ka bli d neste...

Etter Cora

Det er lett etter Cora å få forhåpninger om fine dager på sjøen, når tidlig ettermiddagslys gir bud om bedre dager og lysere tider. Så lenge det varer, her hvor vi kan ha alle fire årstidene på én dag. Oteren kikker på meg fra fjæresteinene, mens elgen har trukket vekk fra boligområdet. For en tid i alle fall har vi erfart.

Så er nok alt i rute igjen, som vanlig..

Kamerater

d e verkeli trist

at di satt der og visst

journalisten redaktøran va me i pakta

gjalt å hold se t venns me makta

på tross a fakta 

alt regissert i en livsfarli dans

a mainn på gjerde dein smilanes Hans

pinli e nok d rette orde

førr dem som havna så heilt ut på jorde

i kampens hete me brask og bram

fossa ho erna og daman fram

nemesis vrang og egen

ser ut t å ræk langs vegen...

På flatmarka

Så husker jeg jo stadig klarere barndommens boklige opplevelser, som da jeg fant Aukrusts bøker i det ytterst sparsommelige skolebiblioteket. Og ble mektig opptatt av figurene hans. Men også av det snørike miljøet i Alvdal, en motsetning til våre nesten snøfrie vintre. Likte figurene hans som boltret seg i både hoppbakke og bravader på flatmarka, gjorde jeg. At de gjerne var bygdeoriginaler, registrerte jeg knapt. Det var jo mange slike i de fleste bygdene, på den tida.

Og eventyrene oppleves alltid i svarthvitt...

Hus forbi

Det hører til sjeldenhetene at jeg slenger baken ned på en kaféstol i kjøpesentret inne i byen. Men i påvente av at optikeren sjekket og rettet opp brillene mine i går tok jeg en kopp kaffe og en brunostvaffel. I ly av Metoo burde jeg nok blitt overrasket over de middelaldrene mennene ved nabobordet og deres litt høylydte kommentarer etterpå forbipasserende godt innpakkede damer på handlerunde. Når undringen deres gikk på hva var skult under hijab og innpakning forøvrig. Så er visst intet nytt under solen, fortsatt. 

Mens noe kanskje må ha gått meg hus forbi...

Kanskje

Leserne av Kampanje har kåret «Lothepus» til "Årets medienavn 2017". Ikke forstår jeg bakgrunnen for utvelgelsen. Hans bidrag gjennom året har helst vært av det utsvevende slaget; ufliddhet, tobakk, alkohol og bannskap. Selv forstår han heller ikke kåringen, og har følgende kommentar: "Men jeg er jo litt annerledes enn vanlige østlendinger, kanskje det kan være det?..".

Ja, kanskje kan det være det...

Poenget

Jeg kan se poenget i at vår største kulturpersonlighet, Ole Andersen Brønø, i sin tid ville ha skarven med i vårt kommunevåpen. Det fikk han ikke, den var ikke heraldisk nok kanskje. Og vi får være fornøyde med hva det ble, et seilingsmerke; ei grind.

Og fin er formiddagen, uansett...

Girls

Me too me too! "If all the women who have been sexually harassed or assaulted wrote 'Me too' as a status,..". Uff ja, mennene på toppen får gjennomgå. Sikkert ikke ufortjent i sin maktutøvelse, mens våre nyankomne flokkovergripere ties det om. Så er det alltid to parter i en konflikt. Og noe som vil oppnås fra begge sider! Og jeg tenker i min enfoldighet, at det fineste i verden alltid har vært spenningen mellom mann og kvinne, til alle tider uttrykt og spredd gjennom udødelig kunst; visuelt og i musikk. Og overdrivelse og galskap holdt i tømmene gjennom regler og straff etter sakkyndig dømming. Så er jeg mye mindre sikker på om dagens virtuelle gapestokk vi alle kan bruke, er så mye bedre en den på kirkebakken. Her hjemme fortsetter bikkjeslagsmålet internt i AP utover nyåret og Angela har etter tre måneder ennå ikke fått etablert ny regjering etter valget.

Me and you and a dog named Boo...