Spise kameler

Så har nok tanken streifet meg den siste tiden, at vanlige arbeidsfolk ikke er filla verdt i våre folkevalgtes øyne. Etter at de er valgt og kommet seg til millionlønn og frynsegoder. De har satt Norges fattidomsgrense til 216 tusen kroner i året, mens de samtidig har vedtatt minstepensjonistens stadig reduserte trygd til kroner 176 tusen pr år. Uforståelig for meg i alle fall, at de med vitende og vilje bevisst setter sine egne borgere i en fornedrende fattigdom. Og uverdig armod i livets sluttfase. Mens de ikke uventet, selv har bevilget seg millionlønn og gullpensjoner. Jeg tenker på at det er kommunestyre- og fylkestingsvalg i år. Og at det er her det starter for våre aspiranter på vei opp og inn i rikspolitikken. For å kunne spise kameler rundt kongens bord, til slutt.

Sitte på den grønne gren...