Rytmer

 

Jeg hadde diskorytmer i hodet til langt utpå natta i natt. Det var i grunnen ok det, jeg liker musikk med litt sveis over. Årsaken er at yngste barnebarnet spurte om jeg kunne være voksenvakt på halloween-skolediskoteket hans klasse sto som arrangør for i går kveld. Det var utrolig mange kreative kostymer å se, og jeg ble litt kry over å bli spurt, lettrørt som jeg er.

Man blir ikke så fort gammel om man omgås yngre mennesker, har jeg hørt. Det er jo også en god grunn til å stille opp…

Kaffestund

Jeg satt på en stein igjen ved Movatnet her forleden og nøt en kaffekopp da jeg hørte en kvist knakk rett bak meg. Det var elgene på bildet som hadde fått nok av min nærhet og ville vekk. Heldigvis for meg at kvisten knakk, ellers hadde jeg nok ikke oppdaget dem i vinden og det svake formiddagslyset. Artig opplevelse.

Og fint at de overlevde jakttida…

Søte små

Når første forskrekkelsen har lagt seg, kan jeg faktisk erindre at også i min meget tidlige barndom, fantes det seler å sette på småungene for å ha kontroll på dem. Så leser jeg i nettavisene at det blir stadig mer populært nå, spesielt i byene, å gå med ungene i band. Og tenker; overbeskyttende kjerringer og stakkars barn. Bandunge og bandhund, likestilt. Status med bandhund, men bandunge? Ikke vet jeg.

Vikingeblodet i oss må være svært uttynnet nå, tror jeg…

Bandhund

på vegen gjekk ein mann
langs bakken gul av løvetann
synd sa han
eg ikkje har ein hund i band
så grannane fekk sjå
kor fint eg har det då. ...

Sjefen

 

Katter er noen artige skapninger. Av erfaring tror jeg de har et innebygd tidsur i skallen sin. I alle fall er PJ’n presis på minuttet om morgenen og skraper forsiktig på soveromsdøra for å minne om at det er på tide å stå opp. Og ikke minst, gi ham morgenmaten sin. Klokka 0655.

Men han hadde ikke tatt høyde for at sommertiden sluttet i natt. Og det tar nok noen dager før han får orientert seg, gammelmonsen.

Inntil da er jeg sjefen…

Motklokks

En lang og smal by er Brønnøysund, med éi gjennom-gående, over- trafikkert hovedgate og store bygg langs sjøkanten. De stenger utsikten for småhusene bakom og skaper rabalder i lokalavisa. Småbyaktig kanskje, men vi har da rundkjøring. Bare én, -og ikke som Steinkjer og Mo i Rana; så mange etter hverandre at dama i kartplotteren bare med nød kan forklare ruta gjennom dem.

Men vår er Norges fineste rundkjøring, om enn liten og trang etter hvert i forhold til nyere bilpark. Det vil jeg påstå sånn i all beskjedenhet og bygd på litt sviktende erfaring.

Og til natta skal vi stille klokka en time tilbake…

Jon Blund

mørke kjem luskan
kvelden e starta
auan e små
jon blund e i farta
har mange å nå
før han gjøm se i buskan
der ingen kan sjå
han har flosshatt og barta…

90-sone

Da er det vel slik det er. At man ikke ser skogen for bare trær? Om man drister seg til å se etter!

Her på tur oppover Saltdalen som har 90-sone for tung fot og the pedal to the metal…

Utedo

Nå i ettertankens lys, er det litt trivelig å minnes utedoene. Selv om de for lengst er borte eller ikke lenger i bruk. Det var en egen stemning der inne blant de kongelige på krøllede ukebladbilder festet til veggene med rustne tegnestifter. Og det nærmeste vi kom de blåblodede.

Utedoer deles gjerne i fem hovedtyper: Do tilknyttet en fraukjeller (inn- eller utbygg på fjøs), frittstående i landlige strøk, kaggedoer i bymessige strøk, do over bekk eller sjø, og latrine (militær eller speiderutgave). Dette for de som er systematisk orienterte ;-).

Forresten, bildet viser en enseter på Horn…

For helheten

Kryssord er bra hjernetrim, synes jeg. Og kaster meg over dem når jeg har anledning, skriver med kulepenn og er de for vanskelige; begynner jeg på en ny. Liker kodekryssene ekstra godt, men når Hjemmet er tilgjengelig, har fruen som regel funnet løsningsordet. Resten er ren skriving og det bryr hun seg ikke med. Så jeg gjør det -for helhetens skyld.

Av de 360 bokstavene i ukas kodekryssord utgjorde bokstaven e 19%, r 11%, a 10% og s og i begge 8%. Det vil si vel halvparten av alle bokstavene i kryssordet. O, n, k, t og l utgjorde samlet de neste 25 %-ene. Og så videre..

Kanskje jeg heller skulle begynne med Sudoku? Eller rydde i garasjen igjen?

Gult minne

Ikke at det betyr noe som helst i den store sammenhengen, men jeg mener å huske at disse ospene var like gule et par høster først på 1960-tallet da jeg syklet rundt på Inndyr og fisket fra svabergene der når lekselesing ble for kjedelig.

Eller ettermiddagene for lange..

Homeward bound

Syntes det var noe tidløst over bildet av denne gamle skøyta på tur innover Morsdalsfjorden til hjemmehavna i Breivika. Nesten sånn at jeg fikk lyst til å overta styringa en stund…

Godlukt

Så er jeg enig med meg selv om at liljekonvallen er finest i blomst i bakken bak huset vårt, og lukter som selve vårkvelden. Jeg glemmer lett hvor giftig den er…

Morbidhumor

Kan like godt innrømme det, at jeg feirer bursdagen min i dag. Sammen med nærmeste familie bare, beskjeden som jeg er. Og ikke er det en rund dag heller. Fundering om det er bra eller ikke bra å være enda et år nærmere evigheten, lar jeg ligge. I visshet om at den rebusen kan andre løse bedre enn meg.

Morbidhumor er kanskje ufint her som illustrasjon. «Macht hoch die Tür, die Tor macht weit» heter det visst i salmen. Unødvendig for min del, jeg er verken høy eller vid og smetter forhåpentligvis gjennom, for å si det sånn…

Det enkle

«Det enkle er ofte det beste» tyter Rema 1000 ørene våre fulle av gjennom reklame-kampanjene sine. Alt skal være så forbasket lett nå om dagen. Før, i min ungdom for noen år siden, var det gjevt å klare de store utfordringene og løse de kronglete sakene.

Kanskje var ternene på Horn glade for livets uutholdelige letthet når de bare kunne sitte på rekkverket ved fergeleiet og fiske i mortstimene der.

Og gjemme kreftene til turen sørover…

Fjæra

Joda, barnebarna er for lengst voksne og fjæra er ikke lenger en naturlig fritidsaktivitet for dem. Bare for meg som kan kikke meg rundt og være litt småsentimental på tur til og fra båten. Nå som høsten siger nærmere innpå og båtlivet dabber noe av…

På landsbygda

Må være enig med min yngre bror i at Ursvik i Gildeskål er Norges smaleste bygd. Med bare 10 cm mellom skiltene som viser at du kommer til og drar fra Ursvika. Og med et eneste lite småbruk, nå feriehus der, er det nesten en kuriositet at vegvesenet har skiltet plassen.

Kanskje har dette statlige vesen en humorist blant sine ansatte?

Brua

Det er helst slik jeg ser Kjellingbrua når jeg er på de traktene..

Blå blomster

«Ein skigard kan’kje vara evig, veit du..» Det kan heller ikke snarturen min til Gildeskål og når jeg er hjemme igjen i Brønnøysund i dag, har jeg ca 160 mil bak rattet denne gangen. På en måte var det bra med slåregn hele tiden, da ble det mer tid til å treffe slekta, prate og få nødvendige oppdateringer der og ellers fra bygda.

Og ennå blomstrer det i hagen. I tråd med valgseieren er blomstene blå…

Gale veien

Det er enkelt å være kritisk og ha meninger om det meste når man er pensjonist og ikke annet i statsregnskapet enn en utgiftspost. Men likevel, å oppleve veistandarden i Nordland i bil; er en grell fornøyelse. At det kommer få kilometer nyvei i året er en ting, men vedlikeholdet av veiene er nådd smertegrensen for hva både biler og folk tåler for lenge siden. De er direkte trafikkfarlige de fleste av dem, veiene. Jeg har en snikende følelse av at veipengene havner i mere sentrale strøk av landet, for å si det sånn.

Han Matteus hadde nok et godt poeng da han uttalte: “For whosoever hath, to him shall be given, and he shall have more abundance: but whosoever hath not, from him shall be taken away even that he hath”.

Regn

Gårdagen ble en regnfull opplevelse. De 52 milene opp til Inndyr via Saltfjellet kan jeg vel si gikk i regn til slåregn i perioder. Greit det, dama i kartplotteren fortalte meg hvor jeg skulle kjøre; om jeg noen gang var i tvil i regntjukka og ikke visste hvor jeg var. Men biffsnadderet på første veikroa nord for Saltfjellet var en gedigen nedtur, saltet i hjel som den var og sannsynligvis tilberedt i mikrobølgeovn. Siste gangen jeg stopper der for å spise, den saken er klar.

Og nå på morgenkvisten blåser det nordvest og regner. Jeg får hyre meg godt og ta formiddagsturen likevel. Det er alltid så godt å komme inn igjen etter en tur i vind og regn…

Mellommat

Da er det vel bare å komme seg i bilen og starte turen nordover. Med veikromat underveis og litt smågodt og en Cola mellom måltidene…

Nattefrost

I dag legger jeg om til piggdekk. Lenge før fristen. Men skal man kjøre nordover på denne tiden av året, over flere fjelloverganger, kan man bli overrasket av (natte)frost og glatte veier. Den sjansen tar jeg ikke. Og er skodd etter forholdene jeg tror vil dukke opp.

Vi ser fram til turen til og naturen i Gildeskål igjen og har med oss kamerautstyr. Og har tid nok til å stoppe når billedmotivene dukker opp. Det blir hyggelig å treffe slekta igjen også, ikke minst..

(Bildet i dag viser høstkveld med halvmåne over Mosheim på tur hjem fra hytta)

Verdensarv

Bildet viser lykta nord på Bremstein en lørdagskveld i høst med Vega i bakgrunnen. Det er bare en ting å si; en velsignet stille og fredfylt kveld ute i verdensarvområdet. Se linken for mer informasjon denne gangen.

Jeg får aldri nok seilturer dit kjennes det ut som…

Gråvær

Andre blir kanskje også overgitt over å se hvor tilpasnings-dyktige de er, disse velsmurte prate-maskinene, ungpolitikerne; korrekt kledd etter situasjon og forhold og hvor motivasjonen egentlig synes å være høy lønn og rask klatring i maktelitens hierarki mer enn å gjøre noe for eget land og folk. Hvorfor stiller de ellers opp med en hale av journalister på slep; mikrofonstativene deres, når de gjør noe? Og løser vi vårt fattigdomsproblem med å hente inn flere fattige til landet? Eller gi andre lands maktelite enda mer personlig rikdom?

Ja, ja, slik kan en pensjonist gruble på en regntung søndags formiddag. Ennå er det mange dager fram til neste underregulerte pensjonsutbetaling…

Siste skrik

 

Jeg må bare tilstå at jeg får en slags morbid spenning i kroppen når jeg tenker på at om ikke lenge skal navnet på årets nobels fredsprisvinner offentliggjøres. Hva er Jaglands stunt denne gangen, som sannsynligvis blir hans siste som leder av nobelkomiteen? Det bør overgå alle hans tidligere utspill sånn at hans sorti blir fullkommen; til glede for oss vanlige og avistegnerne.

Som Fredrik Stabel sa det: «Egen suksess er vel og bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte…»

Usett

Opplever det stadig, at når arbeidshyret er stuet bort for godt, finner vi gutta alltid nye ting å henge oss opp i; ha som lidenskap og pengesluk. Om det ikke er seilbåt, ser jeg mange kjøpe seg motorsykkel, veldig stor sykkel inkludert svart sykkeldress og visirhjelm. Eller bil; ungdomsbilen de har drømt om hele livet og fått råd til nå i moden alder. Veteraner begge to etter hvert, liksom. Eller campingbil, helst et hakk større enn naboens.

Det demrer for meg hvorfor fruene gliser når de tror seg usett…

Øyeblikket

Av og til kjenner jeg at det er greit med en tur hit eller dit, bare turen er så lang at jeg kan stikke innom ei veikro eller lignende for en tallerken med usunn mat. Og bare sitte der og spise i rimelig fred og ro og kanskje høre på praten fra sidebordene. Eller fundere på tingenes tilstand; øyeblikkets magi.

Kan ikke være noe galt i det, vel…?

Pensjonisttid

Det speiles ikke i bloggen, men jeg har seilt mye de siste ukene. Alene med egen båt og som mannskap på andres båter. Høstnatur og ustadig østavind har krydret opplevelsene. Matlysten har vært deretter; frisk luft og bevegelse gir energiforbruk. Fiske med voksne barnebarn i helga ga matauk både til oss og til PJ’n.

Så er det fint også å ha noen pensjonisttimer i godstolen ved panoramavinduene på hytta, med noe smågodt til kaffen og en god bok. Bildet har malt utsikten derfra mens østavinden lager små hvirvelvinder på sjøen og sola farger Vevelstadlandet med Rødøya og litt av De syv søstrene i bakgrunnen…

Vektproblem

Det er nå en gang slik, blir det sagt; at er du født i Vektens tegn, vil du alltid ha problem med å bestemme deg. Og å balansere vektskålene. Et evig «Skal, skal ikke…»

Hardt å være Vekt, forstår jeg.