Naustveggen

For oss som går i fjæra, om ikke annet så på tur til hytta eller båten, vi kan se at folk ikke har glemt gamle kunster innen mattradisjonene. Fisk er flekt og henger til tørk på naustveggene, beskyttet mot fugl, mink eller oter med nett. Og det er rette tida for det nå i vårlufta, før fluene kommer.

Om en tid kan vi også lukte fisken før vi ser den og tanken på boknafisk, eller seinere klippfisk eller tørrfisk skaper en viss forventning i kroppen; dette er snadder for folk flest. Får høre med fruen om vi ikke har slik fisk i fryseskapet og om hun ikke kan tilberede den etter gammel oppskrift?

Et herremåltid for oss hadde vært kjekt i dag, ettersom snøen laver ned utover formiddagen og Pujan og jeg stort sett ikke gjør annet enn å slåss om å ha eneretten til sofaen…

P

for pensjonist
for parkert
for perfektum og
påskeliljer
;-)

Grågås

Med våren kommer trekkfuglene tilbake. Den første grågåsplogen så jeg fly nordover i går. Jeg vil følge den og besøke Lekanger rett over påske om alt går etter planen. For jeg har en hang til å planlegge i stedet for å innta en mer ”laid back style”. Som min ureligiøse, men mer avslappede seilervenn ofte deklamerer; at alt som skjer under himmelen, har sin tid:
en tid til å fødes, en til å dø
en tid til å plante, en til å rykke opp
en tid til å drepe, en til å lege
en tid til å rive, en til å bygge
en tid til å gråte, en til å le
en tid til å sørge, en til å danse
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem
en tid til å ta i favn, en til å la det være
en tid til å lete, en til å miste
en tid til å gjemme, en til å kaste
en tid til å rive sund, en til å bøte
en tid til å tie, en til å tale
en tid til å elske, en til å hate
en tid til krig og en til fred

Så, hva skulle passe for meg her? Jeg tror bare at jeg tar turen og tingene som de kommer, likevel, heretter…

En villand

”En Vildand svømmer stille
ved Øens høie Kyst,
de klare Bølger spille
omkring dens rene Bryst.

En Jæger gaar og bøier
sig i den steile Ur….”

Ofte kjempet vi med klumpen i halsen da vi i førsteklassen, om våren, startet skoletimen etter matfriminuttet med denne sangen. Vi skulle så gjerne berget den uheldige fuglen, kan jeg huske. I den alderen tok man alt så bokstavelig. Skal tro hva Johan Sebastian Welhaven hadde i tankene da han skrev ”Søfuglen”.  Var det Camilla..?

Sommartid

det e stilt i huse no
på natta alle søv
stilla klokkan
slepp ut katta
tida – den e kvart på to

Trondheim

Det ble en laang dag og tur til Trondheim i går med utstyr til seilbåten ”Nirvana”; en 44’ Bavaria som stormen ødela i fjor og som har vært til reparasjon på verksted der. Med leiebil og matpakke startet vi tidlig, og vi to seilerpensjonister tok oss raskt fram til Trondheim og fikk levert utstyret før eierne kom for å ta båten til Brønnøysund. På heimturen dro vi innom Malvik for å se på båten min seilerkollega hadde kjøpt der tidligere i år og som vi snart skal seile til Brønnøysund. Båten så ut til å være i tipp topp stand og jeg ble beroliget for turen. Så får vi ta utfordringene om de dukker opp.

Artig var det også å se all aktiviteten som så ut til å herske i trøndelagsfylket. Og å ha dette som samtaletema når smalltalken begrenset seg. Bildet viser Aker Verdal. Fra Steinkjer og hjem, via Tosenveien, var pøsregnet det mest framtredende trekket ved turen.

Det må vel ha regnet fra seg snart..?

Arbeidsinnsats

Sisyfos var konge, helt og skrekkeksempel i gresk mytologi. Han er kjent for at han fikk en evig straff med å rulle en stein opp på et fjell; derav fikk vi uttrykket sisyfosarbeid. Vi kan vel med trygghet si at norsk straffeutmåling er atskillig mildere.

Og steinarbeidet, det tar dertil egnet arbeidsredskap seg effektivt av ;-)

Sjura

Jeg sitter her og har litt ekstra sympati for skjæra, eller sjura som vi kaller den, gammelmann-sentimental som jeg kanskje begynner å bli. I flere dager nå har den holdt på med årets oppgradering av reiret sitt i storgrana bak garasjen vår. Denne pene, men sky fuglen har aldri gjort meg ugagn, i motsetning til kråka, som jeg etter hvert har et meget anstrengt forhold til. Hele tiden i Brønnøysund har vi hatt sjur og sjurreir i hagen. Og under hele oppveksten holdt sjura til på eller i nærheten av gården. Reir hadde den i hagen, så lenge vi guttungene ikke ranet eller rev det ned. Sjura var regnet som tyvaktig og vi hadde streng beskjed om ikke å legge fra oss bestikk eller andre blanke ting ute, sjura kunne ta og samle dem i reiret sitt. Ofte drev nysgjerrigheten oss guttene til å undersøke sjurreirene i området for å se etter sølvtøy. Vi fant aldri noe.

Forresten, før i gamle dager, trodde folk at sjura var skapt av fanden. Noen mener at det hendte på skjærtorsdag og at den hadde fått navnet sitt (skjære) etter det. Sjura ble regnet for å være synsk og for å tilhøre huldra. Olsok var den hos huldra eller fanden, som beholdt de feteste. Man måtte ikke drepe sjur eller ødelegge reiret; da hevnet den seg og man ville miste lykken med buskapen. Skrek sjura nær huset, satt på taket, eller hakket i veggene, varslet det fremmedfolk. Skrek den om natten, skulle det bli brann. Satt den på husdyr eller fulgte buskapen om morgenen, var det et dårlig tegn. Bygde den nytt reir, betydde det død. Var sjura den første fuglen i juleneket, varslet det uår. Sjura var en sladrefugl; spiste man skjæreegg eller var sjura det første levende man så skjærtorsdag morgen, ville man bli sladderaktig. Sjureggene er prikket; hvis en gravid spiste slike egg, ville barnet bli fregnet. Men som med alt annet, mange steder ble sjura ansett for å være en lykkefugl. Godt år ble det om den sparket i tørrhøyet eller i gjødselen på åkeren.

Jeg får kanskje hjelpe sjura litt ved å legge ut mat i ny og ne, sånn for å holde meg på god fot med henne…?

Båtpuss

Turen min til Trondheim for å hente en seilbåt til Brønnøysund ble utsatt med en uke da verkstedet ikke klarte å få båten ferdig og leveringsklar. I det været som har vært de siste dagene med vind og snøfall på ca 40 cm over natta hos oss i går, var det like greit å vente med hentinga. Så fikk jeg tid til å ha egen båt på slipp i dag for ”understellsbehandling” og skifte av sinkanoder på seildrevet, alt i pøsregn og et snev av sklette. Utrolig hvordan groe og rur senker båtfarten, forresten.

Bildet viser utseilingen fra slippen og rekkehusene ved Mosheimsjøen. Nesten som Bergen brygge og med god utsikt til sjøaktivitetene for de som bor der. Mye er sjørelatert i Brønnøysund…

Vi eldre

Det har falt meg inn i flere sammenhenger at vi burde vært mere opptatt av journalister og programledere; av at de holder en viss standard. De setter i stadig større grad agendaen vår, både gjennom hva slags informasjon vi får og hvordan den serveres oss. Og som dermed er grunnlaget for meningsdannelsen vår. Leser man (nett)aviser og ser en del TV, som folk ofte gjør nå, enkelt som det er gjennom data og mobile medier, er det vel uunngåelig ikke å se at mediefolkene er flokkdyr og serverer oss de samme nyhetene om enn i litt forskjellig innpakning. Men med samme budskap og grunnholdning! Deres idealer og preferanser dyttes på oss i en evig strøm og vi påvirkes etter hvert, merker jeg. Eldrebegrepet er blitt synonymt med belastning og ikke med erfaring og vett lenger.

Det minner meg i grunnen litt om inntrykket jeg får av politikerne våre; en broket gjeng med snakketøyet i orden, fulle av ansvar, men uten skyld for noe om ting skjærer seg.

Kanskje er det en praktisk grunn til at vi blir alderssløve og giddesløse..?

Fiskelykke

Ondt ofte lider den Fiskermand,
Som ud maae fare, før Hanen galer,
Al Dagen pladske i kolde Vand,
Paa Hiem ei tænke, før Solen daler,
I vaade Trøie,
Sneedriv i Øie -
O, sad I der, I guldklædte Høie!
I andet fandt.

Det var på din tid det, Petter Dass, tror jeg….
(bildet er tatt i går ved Prestøya)

Rekruttering

Har liksom aldri forstått dette med jenter og hest; hvorfor de digger hest så sterkt! Hadde det ikke vært bedre om deres dype interesse og lidenskap var konsentrert om båter og seil?

Da ville arbeidet med rekruttering til seilklubbene vært en lek…

Bedre føre var

Jeg brukte gårdagen til å gå gjennom alle sjøkartene fra Trondheim til Brønnøysund. Skal man på tur vinterstid med båt må man være forberedt og jeg tegnet inn hele ruta for turen i kartbladene og la til veipunkter (waypoints), distanse og grader for styrekurs. Dette må gjøres på forhånd og gjerne pugget så godt det lar seg gjøre før turen, synes jeg. Når man er under seil og været blir dårlig, er det ikke tid for papirarbeid eller usikkerhet; da har man som regel nok med handtering av vær og båt til man er i havn. Jeg la også veipunktene inn i rute på min egen håndholdte GPS; som ekstra sikkerhet til papirkartene om båtens systemer skulle svikte. Greit med denne oppdateringen før turen.

I dag, derimot, er det Sandnessjøen og tannlege igjen. Dit trenger jeg verken kart eller GPS for å finne fram, selv om jeg ser mange har som har montert kartplotter i bilen og sitter og følger med på den underveis. Får håpe de ikke havner i utmarka…

På'n igjen

Følger med på værmeldingen nå for slutten av uka og er spent på om sørvestkulingen og regnet gir seg såpass at det blir mulig, og noenlunde komfortabelt, å hente en seilbåt i Trondheim oppover til Brønnøysund sammen med eieren. Ikke at det haster så fryktelig, men som alle andre eiere, er han ivrig på å få den hit for å kunne starte seilinga når skinnlua kan legges i skapet og neglbiten er ute av fingrene. Det vi si når våren er her på ordentlig.

Bildet i dag er tatt ved Lepsøyrevet nord for Ålesund klokka halv fire om morgenen i midten av juli ved henting av annen seilbåt. Det blir neppe å oppleve sånt vær denne gangen, blir nok nødt å kle meg etter forholdene nå også.

Og likevel, jeg kjenner spenningen foran turen bygge seg opp. Det blir godt å komme under seil igjen…

De fattige..

”Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres”, står det skrevet i storboka (Matt. 5,3). Kanskje er det like greit bare å drømme og prate om det gode liv i den store hvite flokk i stedet for å gjøre noe mens jorda er tumleplassen? Når jeg ser hvordan mange av kirkene våre skriker etter vedlikehold og samtidig vet hvilke verdier Den Norske Kirke forvalter, kan jeg jo lure på om ikke økonomistyring og ledelse burde få en større plass i opplæringen til de ansvarlige menn.

Lilla skjorte og stort gullkors i kjede på brystet får oss vel til å bøye hodet i respekt, og bare godta..?

Tillit

Nå tenkte jeg egentlig å poste en skarpsindig kommentar til alt rotet i departementene der de deler ut skattepengene våre til vennene sine uten søknader og uten å følge prosedyrene for slikt! Men etter å ha vært på hytta med familien og deretter til svigermor på middag med påfølgende kaffe og kaker, er hodet litt lett og tomt for de gode argumentene, de med snert og bitende ironi. De som med få og velvalgte ord kunne visualisere hva jeg mener.

Det blir vel helst til at jeg flytter en søvnig Pujan over i godstolen slik at jeg får sofaen for meg selv utover lørdagskvelden; med øretelefoner og en stabel CDer på bordet. Og kanskje et velfylt glass eplejuice…

Tosbotn

Bildet er tatt på en fisketur jeg hadde med svigersønn og barnebarn til Tosbotn innerst i Velfjorden i fjor sommer. Vi leide båt for en dag og fisket, kokte kaffe og grillet pølser over bål i strandkanten og nøt sola og finværet. Hvitting, sei, torsk og en sjøørret ble dagens fangst. Vi fikk en uforglemmelig tur som frister svært til gjentakelse.

Så jeg sitter utover morran nå og planlegger tur innover til Velfjord og Tosbotn til sommeren igjen, men da kanskje uten å bruke båt, bare fiskestang fra svabergene. Vi får se hva det blir til. Er jeg heldig, får jeg noen med meg på turen; det er artigere og atskillig mer sosialt, det.

God planlegging og godt utstyr sies å være halve fisketuren. Vi får se om det stemmer, i sin tid. Utstyret kan jeg ikke klage på om jeg ikke får fisk, i alle fall…

Kost nytte

Jeg har måttet tåle pepper for mine etter hvert mange turer til tannlegen.  Noen av gjengen mente jeg burde ha gjort en kost-/nyttevurdering før jeg begynte behandlingen, dyrt som det ser ut til å bli før jeg er ferdig. Og jeg som mente det sto bra til inni der, stor i tanke og kjeft som jeg kan være om situasjonen byr seg! ”Om 10 år har du nådd gjennomsnitts levealder for menn”, sa de, og siktet til at jeg kunne leve på stor fot i disse årene om jeg kuttet ut tannlegen og heller brukte pengene på reiser og gode opplevelser, eller kanskje kjøpe det siste i båt- eller bilutstyr? De hadde i grunnen mange kreative løsninger for bruk av pengene mine.

Selv smiler jeg godt av hendelsen, med det som er igjen av smil og tenner. ”Du skal jo ikke sjarmere noen lenger”, mener fruen og morer seg, hun også, ser det ut til; selv om hun som sunnmøring må se på at pengene renner ut av kontoen…

I ly

Da er det vel vår igjen, ettersom Tjelden er tilbake i Hornsfjæra? Og jeg kan ta med meg fluktstolen ut på hytteterrassen for å nyte solstrålene i ly av hytta for en svak nordavindstrekk?

Hvem har sagt at man alltid behøver arbeide når man er på hytta, tenker jeg på tur hjem fra Sandnessjøen..?

Til sommeren

I morgen tidlig er det tur til tannlegen i Sandnessjøen igjen. Er blitt vant til det nå og turene er greie å ta med egen bil og god tid til å se seg rundt om i området. Og besøke butikkene for å se etter varer jeg ikke finner i Brønnøysund. Kanskje helst i byggevareforretningene på jakt etter glupe ting til hytta innen feltet vann og avløpsordninger. En annen sak er at det stort sett er lettere å finne og bestille disse varene via internettet fra sofakroken en kveldstund. Men noe skal jeg jo korte ventetiden med, da.

Er litt fascinert av ”De syv søstre” og tenker på at da jeg bodde i Sandnessjøen i to år først på 60-tallet, var fjelltrimbølgen ikke oppfunnet og en smule vandring i utmarka og på fjelltoppene skjedde mest i forbindelse med fisketurer og for å sole seg; på fjellet helst i påska. Av de syv toppene besøkte jeg bare Stortinden. Kanskje frister de nå til en tur opp, til sommeren kanskje…?

Vi ser Søvik og fra høyre litt av Stortinden, Kvasstinden og en av Tvillingan. Skjerdingen, Grytfoten og Botnkrona ble ikke med i bildet.

Voksen

Det var ikke uvanlig i 1967 å gå på tur i joggesko og slips. Og med kvitskjorte, selvfølgelig. Det hørte med i ferien liksom, å pynte seg litt for familien; vise at man var voksen og tjente til livets opphold selv…

Bildet er tatt ved Stjernelva i Gildeskål. Elva var lite vannførende den sommeren, kan jeg minnes.

Forresten, gratulerer med bursdagen i dag, lillebror J

Hestehov

I år som i fjor kom den, rett opp gjennom asfalten i marinaen; hestehoven, for noen dager siden. Jeg har kikket etter den på mine turer til båten og nikket fornøyd da jeg så den. Det blir vår i år, selv om det i dag hagler ute akkurat nå.

På Facebooka ser jeg at en av vennene begeistret forteller at seingen (småmåsen) er kommet og som vanlig, støyende gir seg til kjenne ute i sundet. Da er det bare å se etter Tjelden, denne vårens ankermann og kjendis i sort/hvitt som er det viktigste vårtegnet kanskje, for mange.

Det er noe godt i å gå og vente, på våren…

Jøa

I dag har jeg vært i Olav Duuns rike, på Jøa i Fosnes kommune utfor Namsos. Ikke for å gå i forfatterens fotspor eller friske opp naturbildene jeg har i hodet mitt fra lesing av bøkene hans, men for å levere forseilet til seilbåten min på Seglloftet der til reparasjon og oppgradering før seilsesongen starter. Litt fikk jeg sett av naturen og dermed bakteppet for bøkene hans, men skodde og uvanlig tett regn hele dagen gjorde turen slitsom selv om veiene var bare. Telehiv og overflatevann med siste rest av vinterens sand og salt hadde sine utfordringer og farten ble deretter. Litt avslapping fikk vi; et av barnebarna og jeg, tid til i det vi besøkte butikkene i Namsos på jakt etter snowboard og annet fritidsutstyr. Å være to sammen på tur er hyggelig og vi koste oss også med mat underveis.

Når jeg nå er hjemme igjen og sitter og kjenner etter, merker jeg at 10 timer og 52 mil i bil er greit ennå, men øynene svir og magen romler etter mer mat. Får kombinere det å oppdatere meg på Duun samtidig med god kveldsmat; det skulle dekke alle behov for resten av kvelden…