Grågås

Med våren kommer trekkfuglene tilbake. Den første grågåsplogen så jeg fly nordover i går. Jeg vil følge den og besøke Lekanger rett over påske om alt går etter planen. For jeg har en hang til å planlegge i stedet for å innta en mer ”laid back style”. Som min ureligiøse, men mer avslappede seilervenn ofte deklamerer; at alt som skjer under himmelen, har sin tid:
en tid til å fødes, en til å dø
en tid til å plante, en til å rykke opp
en tid til å drepe, en til å lege
en tid til å rive, en til å bygge
en tid til å gråte, en til å le
en tid til å sørge, en til å danse
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem
en tid til å ta i favn, en til å la det være
en tid til å lete, en til å miste
en tid til å gjemme, en til å kaste
en tid til å rive sund, en til å bøte
en tid til å tie, en til å tale
en tid til å elske, en til å hate
en tid til krig og en til fred

Så, hva skulle passe for meg her? Jeg tror bare at jeg tar turen og tingene som de kommer, likevel, heretter…