onsdag 21. mars 2012

Sjura

Jeg sitter her og har litt ekstra sympati for skjæra, eller sjura som vi kaller den, gammelmann-sentimental som jeg kanskje begynner å bli. I flere dager nå har den holdt på med årets oppgradering av reiret sitt i storgrana bak garasjen vår. Denne pene, men sky fuglen har aldri gjort meg ugagn, i motsetning til kråka, som jeg etter hvert har et meget anstrengt forhold til. Hele tiden i Brønnøysund har vi hatt sjur og sjurreir i hagen. Og under hele oppveksten holdt sjura til på eller i nærheten av gården. Reir hadde den i hagen, så lenge vi guttungene ikke ranet eller rev det ned. Sjura var regnet som tyvaktig og vi hadde streng beskjed om ikke å legge fra oss bestikk eller andre blanke ting ute, sjura kunne ta og samle dem i reiret sitt. Ofte drev nysgjerrigheten oss guttene til å undersøke sjurreirene i området for å se etter sølvtøy. Vi fant aldri noe.

Forresten, før i gamle dager, trodde folk at sjura var skapt av fanden. Noen mener at det hendte på skjærtorsdag og at den hadde fått navnet sitt (skjære) etter det. Sjura ble regnet for å være synsk og for å tilhøre huldra. Olsok var den hos huldra eller fanden, som beholdt de feteste. Man måtte ikke drepe sjur eller ødelegge reiret; da hevnet den seg og man ville miste lykken med buskapen. Skrek sjura nær huset, satt på taket, eller hakket i veggene, varslet det fremmedfolk. Skrek den om natten, skulle det bli brann. Satt den på husdyr eller fulgte buskapen om morgenen, var det et dårlig tegn. Bygde den nytt reir, betydde det død. Var sjura den første fuglen i juleneket, varslet det uår. Sjura var en sladrefugl; spiste man skjæreegg eller var sjura det første levende man så skjærtorsdag morgen, ville man bli sladderaktig. Sjureggene er prikket; hvis en gravid spiste slike egg, ville barnet bli fregnet. Men som med alt annet, mange steder ble sjura ansett for å være en lykkefugl. Godt år ble det om den sparket i tørrhøyet eller i gjødselen på åkeren.


Jeg får kanskje hjelpe sjura litt ved å legge ut mat i ny og ne, sånn for å holde meg på god fot med henne…?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar