I ly

Jeg kan vel si det slik, at jeg stortrives på svaberget utover en tidlig ettermiddag når sola baker og jeg sitter i ly for nordavinden. Som er kald uansett hvor den kommer fra, sies det. Og bort på neste nes sitter tjeldene og venter på fjære sjø og ny økt med matleit. Mens de småkrangler og dupper av i sola, om hverandre. Det er bekvemt å være pensjonist og kunne lure meg ut og ha stedene for meg selv en stund.

Så lenge dét varer… 

Tanken bak

Vår gode kommune har innført obligatorisk hytterenovasjon med utplasserte, ulåste tømmestasjoner på strategiske steder. Med høy avgift for hytteeierne. Tanken bak er nok at systemet samtidig skal kunne brukes av turister og folk flest. Den spesifiserte prosedyren på stasjonene, på engelsk for turistene, tyder på det. Og om stasjonene brukes mye, skal avgiften økes i takt med oftere tømming.

Og jeg, jeg føler meg en smule utilpass og utnyttet..

Yngre dager

vart e pensa
t å test me hos Mensa
då resultate såg dagen
d slo se på magen
og Mensa -di ensa kje klagen…

Funny How

“Michelle, ma belle. Sont les mots qui vont très bien ensemble. Très bien ensemble..”

Når jeg tenker etter, var jeg nok aldri en spesielt ihuga Beatlesfan. Til det hadde jeg Elvis for langt inn under huden etter lytting på Radio Luxembourg. Men jeg likte lydbildet og ordspillene i beatlesmusikken, og det at de stadig hadde nye vrier også i klesveien fenget og var underholdende. I dag, i moden alder, er jeg seget mer tilbake til jazzen igjen, eller også klassisk om den er av rette slaget.

“Funny how time slips away…” sang Elvis 1965

Kvitveisen

blomstra d grønnes i lia

sevja ho stig og berusa dein pia

som smila litt lurt men vil frels heile væra

og e stakkars mainn må vesst bi me på færa..

Menn flest

Nå er jeg litt redd for at selvesten som romsterer nokså selvstendig oppe i toppetasjen, begynner å miste grepet. Når han ikke kan bestemme seg for om jeg skal la meg begeistre av Siv som gir meg litt mindre i skattelette enn lovet og underregulert pensjonsøkning, eller av Hadia som støtter underreguleringen, men vil skjerpe skattebyrden betydelig. Valget burde vært såre enkelt.

Menn flest ville nok valgt etter utseendet…

I jorda

Underholdende er ikke rette ordet, men flirfull blir jeg når media beretter at i 30 dager nå skal kristne over hele verden be for muslimer og muslimfrykt under ramadan’. Kaste seg på kne i intens bønn. De muslimske lederne må jo le seg skakke over dette bisarre påfunnet. Og godte seg. Det eneste gaggen gagner er lettere tilgang for islam å etablere seg hos oss; få posisjonene besatt mens vi gnur nesen i jorda.

Ja, du verden…

Magemål

d vi som har makta

du har bærr å føy d

førrstår du kje fakta

du har bærr å bøy d

vi flira fornøyd mens vi avslutta dagen

hold høvve dett bøyd å kje kjikk oss på magen..

Introvert

Jeg kan si det med Kierkegaard: «Du skal ikke se innover, for det er ikke der sannheten er». Og det har han nok rett i, vi kan lett havne i tanker om både hulder og draug, skarvene på Ut-Røst og det som verre er. Og kanskje en og annen rise som ble til stein i det sola sto opp. Så gir det likevel litt glede og mening i trimturen bort gjennom utmarka å la tankene leke seg med galskapen og kikke i smug etter figurene.

Om de nå mot all fornuft skulle finnes…

Grønn

Det var vel i 1965 at Kirsti Sparboe sang «Hjem»; Bendiksens versjon av den amerikanske folkevisa «Home on the range». Så kan jeg nok, etter å ha lest MDG’s hjertesaker fra helgas landsmøte, sånn smått ønske at de fant veien hjem, så langt opp mot nord at deres presumptivt overopphetede hoder kan få den avkjøling de så sårt ser ut til å trenge. For å komme ned igjen til et rimelig fornuftig nivå i sin ønsketenkning. Å fase hele oljenæringa ut i løpet av de neste 15 årene.

Disse grønneste, grønne av de urbane grønnskollingene…

D é

d mang som gler se å fleir som e gla

førr at joshua e heim ifrå afrika

aill vil ha æra søng høgast i sangen

d va é d va é som fekk slæppt laus fangen

-

who cared for wrong or right

everything was about black to white

Røtter

Snart er årets Rootsfestival her igjen, som vanlig siden 2001. Og alle musikkhjerter gleder seg. Selv kan jeg sitte på terrassen og lytte til musikken om været er bra med et østlig drag i lufta. Nå er jeg litt bekymret for om årets festival blir den siste. For tolker jeg symbolikken i festivallogoen rett; står gitaren med hodet, og halsen der musikken skal spilles, taust grodd fast i røttene. Trøska ned i et ellevilt publikum. Tilbake til dem.

Jeg tar kanskje feil, igjen…

Bonus

Det er bare naturlig at millionær og AP-leder Jonas investerer sine penger der han kan forvente å tjene flere. At milliardæren Rimi-Hagen investerer i samme boligprosjektet i Oslo, borger vel for at begge vil høste gode penger. På boliger vanlige arbeidere neppe får råd til å kjøpe. At prosjektet raserer gammel arbeiderkultur er underordnet fortjenesten for Jonas. Egentlig er vel begge to gode forbilder og bevis på at kapitalisme er veien å gå, om du er rød eller blå. Og vil opp og fram.

At Jonas er født rik, er hans ekstrabonus…

Nei du

vi e kje my sky å førrsagt

ramplys vi elska men ailler mest makt

fin e vi i klærn å nygreidd på håre

sånn -bærre én sælfi t før vi ila agåre

Gratulerer

I dag har jeg bare én ting på hjertet. Og det er å ønske deg en super feiring av 17. mai, vår nasjonaldag…!

Kveldsol

Ja ja, jeg kan vel finne på å tenke som så, at sør for Høgåsen, eller Høiåsen som de sa i riktig gamle dager fordi det ble tørket høy i de luftige vindene der oppå åsen; er vår Aker Brygge. Om enn det ikke finnes butikker eller spisesteder, banditter eller særlig trafikk. Bare kveldsol og folk som snart går til ro for natta.

Om de har råd å sove bort stemninga..

Menns valg

Snart er hun en del av den stor hvite flokk; som ny biskop i Nidaros. For sju av de tolv biskopene i Bispedømmerådet har den separerte fru Herborg som førstevalg til den ledige jobben. De andre fem som andrevalg. Og hennes hang til vandring mot ulike pilgrimsmål i inn- og utland er sikkert god trening for marsjen mot kirkens ypperste elitejobb. Som relativt jevngamling, skjønner jeg jo godt de gamle menns valg, dama ser da både småpen og omgjengelig ut.

Om det skulle telle..

Tvillinger

På godt og vondt, i tykt og tynt! LO og AP. Nettverket og filosofien som har globalisering om endelig mål. Med klasseskillet internt glassklart; toppenes luksus og folket; massene som skal klare seg. Derfor hylles polske fagarbeidere på årets LO-kongress, de har overtatt arenaene; det finnes knapt norske igjen etter frislippet. Og selvgode LO-bosser på Youngstorget har alltid dirigert meningen til servile røde ministre. Bakromskulturens knyttneve.

Noen som snakker i store bokstaver og ofte i kursiv…?

Ikke deg

I 26 år har Kongen hatt hemmelige samtaler med statsministeren, i følge Aftenposten. De ikke hemmelige lenger. Nå snakker 5 av dem om møtene. Dess lengre vekk fra rampelyset ex-ministrene kommer, jo større blir deres behov for medieomtale. De vil bare ikke bli glemt. Derfor er det kjærkomment å få snakke om samtalene; blomstre litt. Alt kommer for en dag. Og hva er da bedre enn Kongen.

«Kongen er meg, ikke deg», spøkte Harald overfor Jensemann. 

Skjevt blikk

"Im Wunderschönen Monat Mai, als alle Knospen sprangen..", heter det visst et sted. Og mai er en heftig måned ute i naturen. Så kan jeg jo roe ned mine trimturer litt ekstra og glane på det som spretter og gror. 

Og gjerne se på det med et skjevt blikk...

Fly høyt

Jeg har bare ventet på det, egentlig. At LO skulle gi Kadra årets Likestillingspris. Som også Gro og Rosemarie (Køhn) tidligere har fått. I tråd med LOs parole: «Karr deg opp og fram så langt du evner!» blir valget av Kadra naturlig. At hun i sin takketale høstet stor applaus med ordene: «Jeg ønsker å se flere minoriteter i LOs ledelse», føyer seg glatt inn i trenden i AP og LO -og de røde for øvrig, med å favorisere og dyrke fram det fremmedkulturelle: være snarveien deres til makt og innflytelse hos oss. Jevnført APs mål om minst fem med minoritetsbakgrunn i sin stortingsgruppe, og med AP-posisjoner generelt i partiapparatet.

Ironisk nok er det vel akkurat det vi alle strever med; å karre oss opp og fram, vises…

Trygves latter

geskjeftie dame e d non tvil
makta di elska helst uten et smil
vi tynes i avgift og skatta -no matter
kor befrianes e da kje Trygve sin latter..

Lykkeland

I går var det offentlig flaggdag. Vi feiret Frigjøringsdagen og det var ekstra mange vaiende flagg å se. Under og etter krigen var folkene i motstandsbevegelsen heltene våre! Som vi fortsatt feirer og beundrer. Kanskje lå det en slags folkelig protest i de ekstra flaggene i går, mot våre hodeløse elitepolitikeres innslipp av de nye okkupantene; lykkejegerne. Med medias hjelp heies de fram. Og om noen av folk flest skulle mukke eller yte motstand mot dette, blir de rask stemplet som fremmedfiendtlige eller rasister.

Hva teller i elitens jag etter egen vinning og popularitet…

Bridge over

De ga seg god tid, disse to. Som for å få en knute i russelua, krøp på sine knær over den 550 meter lange Brønnøysundbrua. Stakkars knær! Tross en gammel manns hang til å huske og forherlige egen ungdomstid, må jeg tilstå at jeg synes dagens ungdom ligger langt foran oss både i oppførsel og forstand. Og det er sikkert best for oss også.

Som har framtida bak oss… 

Til helga

mæns e fær runt å leka

han slit å feska reka

gler se over lang en kø

d bi pæng t dagli brø

når folke vælg bort steka..

Månelyst

Deres landsmøte er historie, det er Sivs tur denne helga. Kanskje gjør hun seg de samme vurderingene som/om AP-ledelsen: «Altså. Først! Hva tjener vi personlig på forslaget? Så, hva tjener partiet på det? Og til slutt, dere. Dette må vi tro vanlige folk der ute må kunne leve med! Sant? Ok, da kjører vi det gjennom. Men ikke si noe til Siv, det må komme som en overraskelse.»

Vi har makten, formulerer pakten, og vi driter i politikerforakten. For samme hva vi selger, det er fortsatt oss du velger… 

Stell

Kråker er noe herk. Særlig i mastetoppen på en båt. Det vet jeg alt om. Og i går ettermiddag møttes veteraner i havna; sørgående hurtigrute «Lofoten» og fiskeskøyte av god gammel årgang; også den på tur sørover. Det gledet en gammel båtmann. Som tross øyenslysten ikke kan tenke meg å være eier.

Vi gamlingene trenger for mye stell og vedlikehold…

Skrap

Ja, du verden hvor kreative de er, partilederne i letingen etter nye maktgrep. Gud må da kunne brukes til noe for dem nyttig. Deres siste bidrag i manipuleringen av folk flest er den nye «ruralkristelige arbeideralliansen», Jonas’ nyord og trumfkort; forkortet til SKrAP. Med seg selv i spissen og halvtygd religion i bunnen skal vi fenges. Et KrF stadig mer lent mot katolsk sosiallære, APs lettsosialisme og SPs noe sprikende verdigrunnlag skal gi oss velgerne en fast verdiforankring i dem, en slags religion light. Har de bestemt seg for.

Der gjør de nok opp regning uten vert…

Skatt

Når jeg snart har feiret syttende mai med fynd og klem og god mat sammen med nærmeste familie. Og det så har roet seg litt, er det bedre å hoppe enn å krype i det sure eplet; og per tyvende betale eiendomsskatten. Men slett ikke med glede, for Johnny har løftet vår kommune opp til andreplass på norsktoppen over eiendomsskatt! Og partiet hans lover vi har enda tyngre skattebyrde i vente om de får makta. Så viktig er det for dem, at Gro hoppet ned av pidestallen i utlandet for å inspirere vennegjengen på landsmøtet til å stå på.

Om de skal ende opp som henne i skattefri luksus …

Mette

I går var det 1. mai. Offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Innført som fridag av Quisling i 1942, opphevet i 1945, men gjeninnført av Stortinget som offentlig fridag i 1947. Og ja, 1. mai er óg en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen, hvem nå den er nå til dags. Flagg og demonstrasjon så jeg fint lite av her på berget; til det er folk blitt for mette og de tillitsvalgte for godt lønnet. Noen pliktskyldige sprell tok riktignok media. Men neven er nok dovnet av og har mistet farge over pleddet i middagsluren. Og enn så lenge holder våre nye naboer seg i ro mens vi dupper av.

Deres kamp er ikke for rettighetene, men overtakelse…

Teardrop

Jeg trekker litt på smilebåndet når jeg tenker på 1966 og rockebandet The Pussycats, hvor heftig jeg syntes musikken deres var, som eksempelvis; «Just a Little Teardrop», «Cadillac» og alle de andre. Som hybelboer i hovedstaden hadde jeg god tid til å lytte til musikk etter arbeidstid. Og det var før smaken endret seg mer mot jazzen.

Nå ja, jeg får huske så lenge jeg har husken sånn rimelig intakt…