Egentlig

Så forbauser det meg ikke at jøder ikke er trygge på tysk jord lenger, i følge en EU-undersøkelse fra 2018. En hver med litt gangsyn igjen, vil kunne skjønne at det kom til å bli slik etter Angelas elleville innslipp av innvandrere med muslimsk bakgrunn. De Angela nå advarer mot, som sto bak den antisemittiske trakasseringen var «noen med et ekstremistisk muslimsk syn». Der som andre steder i verden hvor innvandrere i den politisk- og FN-styrte migrasjonspakten heies fram i "barmhjertighetens navn". At jødene, som verdens kanskje mest intelligente folkeslag, stadig utsettes for trakasering, er for meg uforståelig.

De burde heller vært høyt verdsatt for sine bidrag opp gjennom tidene, egentlig..

Sanne ansikt

"Arendalsuka" presenterer seg selv som "demokratiets dansegulv", ytringsfrihetens storsal. Nå prøver Ap's partisekretær å få enkelte parti og organisasjoner hun ikke liker holdningene til utestengt fra uka, og truer med boikott for å få viljen sin. Enkelte har alt fått nei. Ja, hei og hå Ap, hvor er ytringsfriheten? Er det bare ytringer AP liker som skal høres? I så fall minner det meg om regimer i Østeuropa på 1950-tallet Norge ikke ville assosieres med, den gangen. Ap's kommunistlight syn kan ikke akkurat være en vinnersak for partiet nå før valget. 

Og for partisekretæren kan det ikke være gøy "å ri på blank is med uskodd hest".

Over bækken

ho sykla og sykla døgne rundt

forma som vaks blei ho væl forunt

ho oppdaga straks då overtok skrækken

tross innsatsn maks ho kom kje a flækken...

Sitt bilde

24 kirkeseniorer legger press på statsministeren, og roper stadig høyere i media; mer politiske og merkbart mindre religiøse som de er blitt med alder og pondus. Og dess mer omstridt en sak er, jo mer politisk gevinst mener de å høste. Det har de skjønt i sitt blodrøde press på Erna: «Vi forventer en langt mer aktiv oppfølging. Det haster», sier de. "De norske IS-barna i Syria må hjem snarest mulig, noen er syke og kan dø". Du verden, for et engasjement og velberegnet omsorg de viser for mennesker som helt bevisst har valgt terror, drap og lemlestelse av uskyldige sivile som sin levemåte og bevisst født sine barn inn i regimet. Og i våre kirker står harde trebenker tommere etter hvert. Kirkelyden skjønner dobbelheten i budskapet, ser seniorenes favorisering av terrorister og radikalisme. Ikke helt uventet det heller, kanskje: Junior, deres ledestjerne ville jo litt spissformulert sagt, også endre verden -i sitt bilde.

Slik gikk det jo ikke...

Krøll

hun siklet megatent

på jobben som idrettspresident

var mektig lei

gutteklubben Grei

et maktstyre slett

i regimet til Tvedt

ja festing fyll og sprit

er noe drit

men blir det mindre krøll

å ledes av fru Kjøll..?

Bortebanen

Vi har valgt dem og får vel bare holde kjeft. Når de går langt over støvelskaftene i misbruk av tilliten vi ga dem for å ivareta våre behov, og ikke hele verdens. Så er det nok mer stas å spise kirsebær med de virkelig store i inn- og utland enn å besøke eldrehjem og sykehus for å hilse på mer eller mindre demente gamlinger som gjenytelse og takk for innsatsen i byggingen av velferdsnorge. Men ga vi eliten carte blanche til å gi bort oljepengene våre i utlandet? I fordekt korrupsjon i håp om personlig vinning. Vi husker jo milliarder gitt til bevaring av regnskog, vaksinasjonsprogram og gjenoppbygging av land etter krigsrasering, for å nevne noe. Penger rett ut av vinduet. Og vår siste innsats er nå at over 90 nasjoner, mange organisasjoner og FN-topper fylte Oslo Plaza til konferansen «Ending Sexual and Gender-Based Violence in Humanitarian Crises» med mål om å sikre mer finansiering til kampen. "Det er tid for handling", sa statsminister Erna og ga samtidig en tredel av midlene; 1 milliard kroner fordelt på tre år, fra Norge. 

Hun tenkte neppe på underreguleringen av våre pensjoner for femte år på rad i all viraken...

Våre folk

-Thi hi, Njiehaddy'n min, beir kostym einn det herre her, kuinn æ itj finnj når vi no ska gift oss i Nidarosdomen, størst som æ e a de store i heile Trøndelag. Og forfesten og bryllupe ska sanneli stå i stil!
-Ååå, Tronnemannen, dette blir topp, lyder som musikk i mine ører. Og så bra at vi ikke vil ha Jonas og Hadia her, pølsefestene deres er for småkårsfolk, sant? 
-Og itj ha æ glømt å be media heiller.. De rett folkan, vårres folk...

Ærendsgutten

He he, den gode Haakon sier til Der Spiegel at han i sin rolle ikke kan blande seg inn i politiske debatter, og så gjør han det likevel; ettertrykkelig! I den svært følsomme saken om norske kraftkabler til nettopp Tyskland, når han uttaler at "Én kraftkabel til Tyskland er ikke nok. Men det er en begynnelse". For det er et svært omstridt spørsmål om Norge skal være EUs «grønne batteri». Om vi skal bytte vår rene, høyt verdsatte natur mot kontinentale penger vår elite kan briske seg med en kort stund framover. Så tenker kanskje kongeemnet som Ivar Aasen at: "Til Lags aat alle kann ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best aa hjelpa den, som det trenger mest.". Så spørs det da, hvem sitt ærend han skal gå?

For største æra å få...

Skrotes

igjen går gongongen
Ap vil skrot norskekongen
snart e den kommen timen
da de ska kjør fram muslimen
verden e sprøyte gal
vi får Fru President me gemal
-
og ho og Märtha følg samme lov
de bytta ut mainnan sin ette behov
emansiperte kvinnfolk ute på vift
d passa kje dem å længe vær gift...

Esset

De fleste av oss har nok erfart at de røde ikke har noen egen -eller annen politikk enn surt å kommentere de blåblås. Lar dem fronte bompengeopprøret nå. Skatten som i god tradisjon flår de fattige og tilgodeser de med god betalingsevne. Men bare vent, millionæren og hans skare av skatt- og avgiftskåte holder stø kurs og ivrer for nyskatten; veiprising, som vil la bilistene blø like fullt og minst like mye som med bompenger. Når ny elektronikk lar bilen rapportere til myndighetene hvor mange kilometer den har kjørt når. Og eliten har et ess til i ermet. Ved å la fylkes- og lokalpolitikerne, innen fastlagte rammer naturligvis, bestemme prisnivået; kan ikke eliten klandres om det blir for høyt. Lokalpolitikerne består gjerne av venner, naboer og bekjente man nødig kritiserer offentlig.

Nja, fram og tilbake er like langt, sies det...

Ut ja

Ut, vil jeg! ut! - å så langt, langt, langt

          over de høye fjelle!

Her er så knugende, tærende trangt,

og mitt mot er så ungt og rankt, -

          la det så stigningen friste,

          ikke mot murkanten briste!

-

Ut kom hun seg, som Bjørnstjerne. Og ville gjerne ha alle med, i sin iver etter å erobre den store verden.

Borte bra, men hjemme best, heter det. Gammel og helsesvak, kommer hun luskende tilbake. Siden det ikke var flere personlige goder å hente.

Så hender det at man ikke ser skogen bare for trær...

Nord og

Erna: Nei, pensjonistene må finne seg i å få pensjonen sin underregulert i år også, skal vi få beholde våre gullpensjoner...

Siv: Der er jeg helt uenig med deg, Erna. Men skitt au, de jævla sosialistene er jo også enige med oss, så... Da blir det slik i år også!

-

og gåsa flyr mot nord

dum som ei gås

skvette vann på gåsa

få gåsehud

Nyte

Tja ja, i min ungdom hadde vi ikke google og wikipedia, bare ufullstendige leksikon i papir på biblioteket å slukke kunnskapstørsten med. Nyere britisk litteratur er i dag tilgjengelig på nettet. Biografien om Marx er interessant, når man i en litt spissformulert kortversjon kan finne at han egentlig var en særs oppblåst og alkoholisert egoist, kun med tanke for egen storhet. For fin til å arbeide, ble han ble stadig mer økonomikt avhengig av sin velgjører Engels, som var homofil og forelsket i Marx. Pengene Marx fikk, ble selvsagt brukt på seg selv, mens fruen og flere av barna hans døde av sult i stor fattigdom. Han skydde datidens arbeiderklasse og ville ikke forbindes med den. Nyere forskning gir oss også viten om et annet megaego; Junior som heller ikke skulle arbeide, bare misjonere, og også ble underholdt av gaver; spesielt av en rik dame som kanskje så monn i ham som leder av den nye verden sammen med sine tolv disipler påtenkt styrende med delegerte fullmakter. Og begges teorier dyrkes i dag verden over. Solidaritet og nestekjærlighet,

for dem som mener seg fortjent til å nyte, uten først å yte...

The Double

"Syttende mai er jeg så glad i, moro jeg har fra morgen til kveld!.." Margrethe Munthes tekst dukket opp i hodet da jeg i går med et halvt øye fulgte 17. maiprogrammene på TVn. I mangel på annen underholdning, vi gamlingene, som bygde landet, har jo ikke spesielt mye å ta oss til på høytidsdagene etter som ungdommelig overmot og sprekhet har tapt seg med årene. Litt fremmedgjorte blir vi kanskje også i nrks promotering av våre nye landsmenn på skjerm og i tog. Og hos våre politikere og samfunnsbærere, blir deres dobbelkommunikasjon nesten patetiskt og direkte pinlig; hvor de overbevisende hyller seg selv, nasjonaldagen, grunnloven og landet vårt. Før de går tilbake til sine ombud og stillinger og jobber ufortrødent videre med å avgi makt, myndighet og vår nasjonale selvstendighet til internasjonale og globale organisasjoner som EU, NATO og FN med flere. Grunnlovsdagen ja, det norske folkestyret ble startet avviklingen av i 1994 da Gro og Jonas ugyldig skrev oss inn i EU med EØS-avtalen som backup. Over 11000 direktiver og forordninger har i det stille integrert oss i EU hittil. Og frislippet inn av lykkejegere opprettholdes. Uten blygsel og skam.

Og alle de som vandre kan, de hører jo hjemme i norges land...

17. mai

I dag vil jeg bare ønske dere en riktig fin 17. mai, med en god feiring av vår nasjonaldag..!

Kjeften

Jeg får passe meg. Så jeg ikke havner bak murene sammen med kriminelle og voldsforbrytere. For i vanvare å ha krenket noen med mine uhøytidelige raljeringer og verbale tankespinn. Vi har jo ytringsfrihet, men vi har også en straffelov som forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer. Det kan sågar straffes med inntil tre år for «å true eller forhåne noen, fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering, eller nedsatte funksjonsevne». Men, hvordan skal en enkel kar fra landet finne ut når prinsippene om ytringsfrihet og prinsippene om personvern kolliderer? Når er jeg truende og når viser jeg ringeakt? Er det best bare å holde kjeft?

Og la frykt eller velståendes trussel om straff vinne..?

Oter

Handlingslammelse er en utbredt skavank hos våre elitepolitikere. Og bedre blir det ikke ettersom verden blir stadig mer komplisert. Nå fortviles det over en sterkt økende bestand av den fredede oteren i verdensarvområdet her oppe hos oss: Vega Verdensarv. For oteren dreper ærfuglene som utgjør mye av det unike i verdensarven. Ingen ærfugl, ingen arv. Og hvem må bøte med livet, oter eller ærfugl? De folkevalgtes kloke hoder er lagt i bløt, ja så lenge ligger de at de nå er vasne og ubrukelige. Til oterens fordel.

Mens verdensarven forvitrer...

Fargeklatten

Da er det vel bare å gratulere vår noe vidløftige prinsesse med sin nye flamme, den halvt norske sjamanen. Ja ja, engler og sjamaner og Ari, slottes lille fargeklatt gjør så godt hun kan for å kvikke opp et kongehus bundet på hender og føtter av tradisjoner og gammel moral. 

Und sie lebten glücklich und zufrieden bis ans Ende ihrer Tag..

Sheriffen

Mammadaltene på Stortinget omtaler gjerne sine gamle foreldre for å oppnå politisk gevinst og medlidenhet. Det gjorde også Bjørnar, skapkommunisten med villa til 15 millioner, millionlønn på Stortinget, blådress og hang til hyppig frekventering av Aker Brygge, i sin landsmøtetale nettopp; han innledet med å snakke om morens 40 år som fulltidsansatt i barnehage og eldreomsorg, nå med skral helse og plager han gir Siv skylda for. Og Siv svarer til NTB at "Moxnes kunne hatt godt av en tur hjem til moren min som har startet sin egen bedrift, og fått høre om hvordan skatter og avgifter gjør det vanskeligere å skape arbeidsplasser. Men jeg tror Moxnes og jeg like godt kan treffes uten å trekke foreldrene våre inn i den politiske debatten mellom oss". Nåja, uten en som skapte arbeidsplasser å gå til, ingen inntekt til arbeiderne eller skatt til å betale velferdsgoder med. Dagens system fungerer ypperlig, mens Bjørnars våte drøm etter hvert 

minner mest om den skurkete sheriffen av Nottinghams...

Med kake

de tape og de tape

arbeideran ha sagt morna Ap

no e innvandreran de einaste lojale tbake

d feira nok partie me kake...

Så kjekk

livet kommer, rolig som en elv

eller kanskje, som en klukkende bekk

så har jeg rett ofte, savnet meg selv

jeg er jo, så knakende kjekk..

Fyra på

Dokke må unnskylda me. Eg har lita tid, ska bæra bensin til bålet. Må fyra på, veit du, så flest mulige av dei som no står fram som "Jævla sosialist" føle at me i partitoppen gje dei støtte og ein følelse av samhold. Og som Helga så dekkjande sa det den gongen; me må sverta dei blåblå mest muleg no føre valget.

Politikken vår, det, -når me mangle frontsake å kjøra fram...

Yttersida

rolig sjø måkeskrik i luften

båten stø og kursen strak

ut mot verdenskanten

seiler jeg min santen

med hodet løftet ryggen rak

til yttersida av fornuften...

I gang

Nå er det ikke akkurat overraskende at en skarpskodd jurist med sterke røtter i Oslo AP er en slu djevel og bruker de triks hun har tilgjengelig for å nå sine politiske og samtidig personlige mål; å stikke flest mulig kjepper i hjulene for regjeringen og kanskje på sikt oppnå større ressurser til Kreftforeningen. Jeg synes likevel det grenser mot skittent spill å bruke og skyve Kreftforeningen foran seg i sin kamp mot blå ideologi. Allerede tre dager etter ministerutnevnelsen ønsker Kreftforeningen(Ryel) at folkehelsearbeidet må flyttes vekk fra Listhaugs bord. Så er kanskje de fleste av oss vanlige slitere enige med Listhaug i at: "folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt, tror jeg. Det er ingen politisk oppgave å fortelle folk hva de skal og ikke skal".

The game is on...

Etter planen

De røde har panikk, for å miste mer makt og privileger. I mange tiår har AUF på Utøya sunget -og gjør det fortsatt, i følge media; "Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod!". Og så tåler de ikke at en rørt FrP-leder i sin bursdagstale spøker med at partiet skal "knuse disse jævla sosialistene". Så stort har altså æresbegrepet vokst seg hos de røde etter alle muslimene de har hentet inn, at de føler seg krenket av alt og alle og sverger hevn. Og vennene deres i media jubler.

Alt gikk jo etter planen..

Spretten

d no litt komikk

i at ho som laga ny politikk

e den de politisk late

elska å hate

og sjefen ho Siv 

som før va så spretten

der e d kje liv

men klamring t taburetten..

Ingen sosialist

Å takk, Gud, for at vi har Sylvi; den eneste på vårt nivå som lager ny politikk. Politikk som gagner land og folk og ikke bare oss politikere. Og, Gud, gi meg kraft og styrke til å lede partiet i 13 nye år. Nå som jeg bare kan sitte her og ikke behøve kjempe for annet enn å holde meg på taburetten. Og en siste ting, Gud, ikke la rødtoppene i Krf vinne fram med sitt budskap. Det makter jeg ikke! For husk:

Hans Nielsen Hauge var ingen sosialist....

Ingen

bolla i ovnan

t stortingsklovnan

men e d in vain

nei de e ikkje sein          

har kje sin' make

i å ska hent fremmedunga tbake...

Ruskut

Nå hender det rett ofte, på mine daglige trimturer i utmarka, at jeg går forbi naust som står til nedfalls. Og som meg går en usikker framtid i møte etter hvert som alderen siger på. Nåja, om vegger og dør mangler og jeg kan kikke inn, er det spennende for en askeladd å se hva som står igjen; gamle gisne færinger, garn flettet til oppheng under nausttaket, kavler og you name it. Og fra der naustdøra en gang sto, kan jeg som fiskerne før i tida, stå og se utover sjøen, vurdere vær og vind. Og kanskje snu og gå hjem igjen.

Om det som Aasen ville sagt det; "der var ruskutt aa leggja ut paa..".

Fagre stunder

no livna da i luinna
no løuves da i li
deinn heile skapning stuinna
no fram tel sommars ti..

(Fritt etter Elias Blix på Vågsdialekt)

Først yte

Det er 1. mai i dag, offentlig fridag og Arbeidernes internasjonale kampdag. Morbidlatteren bobler mens jeg leser i nettavisene om sakene som opptar AUF og Arbeiderpartiets frontfigurer nå: Ina og Anette vil "kaste ut mannstitlene" og millionæren fra hovedstadens beste vestkant er "bekymret for at vi har en regjering som tror at verdier skapes ovenfra, av eierne og ikke arbeiderne der nede. Arbeidsfolks stemme blir stadig svakere". Du verden, når hans families eierskap i Jøtul AS ga ham millionene sine og arbeiderne der en jobb å gå til. Så kan jeg jo i mitt enfold, prøve forstå vinglingen hans mellom kapitalisme for seg selv og kommunisme for oss andre: politikernes- og samfunnstoppenes lønnsøkning og underreguleringen av pensjonistenes pensjoner for femte år på rad; streverne som har ytt, men ikke får nyte.

"Fra enhver etter evne, til enhver etter behov", som Louis Blanc først sa det..