lørdag 31. desember 2011

Søskenbarn


tenkte jeg idet vi for forbi ”Grace” i åpen båt med påhengsmotor på Sør-Arnøya en julidag i 2007; og tenker det i dag -siste dagen i året 2011, mens jeg sitter her i sofaen og venter på at det skal bli aften med god mat og hele familien på besøk :-)
da kan søskenbarn bare være søskenbarn…

torsdag 29. desember 2011

Bruksanvisning

I dag har vært en fortærende lat dag, har bare kjøpt snørydder og vært på hytta og ryddet snøen som la seg på terrassen i natt. De ca 90 m2 gikk fort å feie over når redskapen er ny og effektiv. Stillheten der var nesten total og jeg grudde meg litt til å forlate idyllen. Men jeg hadde et oppdrag til å utføre; kjøpe fyrverkeriet til nyttårsaften før butikkene ble utsolgt for det. Å komme i siste liten blir fort både dyrt og slitsomt for en butikkumakredd pensjonist.

Ettermiddagen er gått med til å lese bruksanvisningen til fyrverkeriet, med kjøp-pepperkaker attåt. Må kanskje vise i praksis at jeg i sin tid også tok et lederutviklingsprogram på atten måneder hvor HMS (helse, miljø og sikkerhet) var hoveddelen. Normalt er bruksanvisning noe jeg leser først når jeg enten står bom fast, eller gjenstanden er bortimot ødelagt. Sprengstoff er en litt annen sak som krever kompetanse og forsiktighet, vil jeg tro.
Så får jeg se om kunnskapen sitter der ennå, på nyttårsaften…

onsdag 28. desember 2011

Borre


Det er utrolig hva hodet bryr seg med når det er slitent og søvnbehovet stort. Bilder, eller setninger, henger seg fast som borrer og må bare brenne ut før de forsvinner. Av og til dukker de opp igjen når dagene og nettene blir lange og kulda setter inn; det vil si rundt jule- og nyttårshelga da det normalt er lite å gjøre og kroppen er både uthvilt og stappmett. Da kan man bruke hendelsen, filosofere litt og more seg over den.
«Min båt er så liten og havet så stort…»: første verset av en søndagskolesang av svensk opphav og kjent siden 1870-årene, gnog i hodet mitt gjennom natten over Skagerak fra Gøteborg til Kristiansand i fjor sommer med seilbåten ”Tresbelle”. Først etter god mat og hvile i Kristiansand slapp det taket og ga plass for mer fornuftig tankegods på turen videre oppover norskekysten hjem til Brønnøysund.
Borrer til tross; det er noe eget å være underveis med og i elementene…..

tirsdag 27. desember 2011

Lekangernisse


på låven sit nissefar
ikkje lengre

med sin julegraut
bås stakk og stall stend
krøtertomme
han flytta inn
hjå oss

mandag 26. desember 2011

Trudde eg

trudde eg
makta halde meg i ro
så mykje i jula
at eg naut lange middagskviler
lik andre
på min alder gjer
det

søndag 25. desember 2011

Hau'en

Tenker jeg må ta meg en tur på hytta, når det lysner litt mer av dag. Lyn og torden med haglbyger sammen med sterk vind, har preget morgenen. Det er ekstremværet ”Cato” som herjer, snart blir det avløst av ”Dagmar”. Var tidlig nede i marinaen og så til at ”Sunwind” er fortøyd for uværet vi har å stri med utover de neste dagene. Vi får ta det som kommer, håpe det beste og se på det som en utfordring. Vi pensjonister har kanskje ikke for mange av dem å bale med.

Da jeg var 13, i 1958, var største utfordringen å klare å stå ned Hau’en på ski sør for Smia uten å tryne altfor heftig; de få dagene det var snø nok til skigåing i løpet av vinteren. Spenningen på toppen var ubeskrivelig. Og kom jeg meg helskinnet ned, var neste utfordring å klare å svinge før det bar i elva. Konkurransen var ikke bare med meg selv, men også med søsken og nabogutter. Det gjalt å hevde seg, da og ;-)
Kanskje er ikke en stormfull tur til hytta rare krafttaket …?

lørdag 24. desember 2011

God Jul


Det er ikke fritt for små sommerfugler i magen nå. Forventningene til juleselskap med familien, god mat og ikke minst pakkeåpningen, har ingen aldersgrense. Det er bare å glede seg og finne roen i dagene som kommer.
Ønsker en riktig God Jul til de som måtte finne på å lese bloggen min!

fredag 23. desember 2011

Julefred

Vi skal ikke klage, Pujan og jeg, her vi opptar sofaen utover morgenen. Huset lukter grønnsåperent og julepynten er kommet på plass, uten at vi har fått løftet en finger under forberedelsene, nesten. Julefreden har senket seg, for oss to latsabbene; mens fruen ennå har maten å tenke på for juledagene som står i kø framover med familiebesøk og julehygge. Det bekymrer oss ikke, i god tradisjon har hun full kontroll på den også, -og kapasitet til mye mer enn vi liker å innrømme.

Hva skulle vi to ”gammelgluntan” ha gjort uten et driftig kvinnfolk i huset? Jeg får vel komme meg på byen og få kjøpt julegaven til henne, den sist innkjøpte i år også…

onsdag 21. desember 2011

Bortskjemt

”Shit happens”, sies det på godt norsk. Og særlig før jul, har jeg erfaring med. Det har gitt meg mulighet til litt aktivitet jeg ellers ville gått glipp av. Så i dag står både bilen til eldste barnebarnet og min datter på verksted. Bare for små justeringer som ikke griper langt inn i førjulslanke pengebøker, men som må gjøres før det utvikler seg. Og verkstedet er selvsagt Høyland Bil, etter min mening det beste i byen!

Min rolle har ikke vært annen enn koordinering med, og henting og bringing av bilene til verkstedet; ettersom de er på jobb og jeg har lite å gjøre og er glad for å få noe å konsentrere meg om. Jeg må jo selvfølgelig prøve å ikke virke alt for ivrig, men antar de har gjennomskuet meg likevel.  Og barnebarna pleier å opplyse meg om at; ”så lenge vi vet at vi blir bortskjemte, er det ingen fare. Det var verre om vi trodde det skulle være sånn”.
Da er det sjanse for framtidige oppdrag for meg, forhåpentligvis…

tirsdag 20. desember 2011

Morgonmåne

Morgonmåne
eg vart aldri anna
enn ein lastebil full av
usynlege tankar om alt mogeleg
eg skulle ha
gjort….
no føre jula

mandag 19. desember 2011

Godnatt Irene

Det hender at jeg sveiper innom You Tube eller andre musikkmedia for å høre på musikk, eller helst, bare klikke på lenker andre har lagt ut på sine sosiale nettsteder som Facebook, for eksempel. Det er mer bekvemt, og så kan jeg få en aning om hva vedkommende venn tenker akkurat da.
Må vel innrømme at jeg kjente igjen stemningen på denne gamle plata, og med litt ekstra fantasi kunne se for meg en kar sitte i skjortermene i mørket i nordstua og synge melodien, samtidig som han kompet på gitar eller trekkspill. Kaldt måtte det ha vært, uoppvarmet som stua var vinterstid utenom helgene. Han trivdes der i mørket, alene med musikken sin utover kveldene etter en lang arbeidsdag utendørs, så det ut til. Vi andre fikk holde oss i kjøkkenet, umusikalske som han kanskje mente vi var -som ikke kunne bidra.
Han skulle kunne sett og opplevd de musikkmulighetene vi har i dag…

lørdag 17. desember 2011

Byelg

Nå kommer den fram igjen, elgen; etter å ha vært usynlig eller fraværende siden elgjakta startet i høst. Rundt hytta på Horn ser jeg spor etter dem; kyr med årskalver. Storoksen jeg traff der tidligere, har jeg ikke sett noe til siden vårt møte i veikanten. Tro om han ble felt under jakta?

Men også i nærområdene rundt byen ser jeg elg midt på lyse dagen. De bryr seg ikke om folk eller biler, ser det ut til. Selvsagt er det en stor opplevelse å møte, eller se dem på nært hold, men man bør jo holde en viss avstand til denne skogens konge. Som oss mennesker finner den kanskje det opportunt å flytte til byen, eller tettbygde strøk ;-) ?
Elgene på bildet traff jeg i skjømminga i går ettermiddag på Mosheim, ikke langt fra butikkene. Synlig stresset var de ikke der de mesket seg på buskene. Får bare håpe de ikke begynner å foretrekke bymat, de også.
I fryseskapet ligger elgsteika på vent…  

fredag 16. desember 2011

Maos lille røde


Litt bisart å tenke på i dag at på dags dato i 1966 ble ”Maos lille røde” gitt ut i Peking. Den begynte slik: ”Kamerat Mao Zedong er den største marxist-leninisten i vår tidsalder. Han har overtatt, forsvart og på genial måte utviklet marxismen-leninismen samt ført den frem til et høyere og helt nytt stadium”. Jeg jobbet i Oslo på den tiden og nysgjerrig som jeg var på all litteratur, kjøpte jeg den for selv å se hva all denne begeistringen egentlig gikk ut på, om den lille røde boka; en sitatsamling av utsagn av den kinesiske kommunistlederen Mao Tse-Tung virkelig var så bra som det ble påstått.
Jeg gikk meg fort fast i sitatjungelen og for meg ble boka en kort periode bare en måte å gjøre meg ”important” på i godt lag blant venner og arbeidskamerater. Tror nok de raskt gjennomskuet meg og ikke tok visdommen særlig høytidelig. Interessen sloknet like brått som den oppsto, for meg. Ettertidens informasjon har vel også vist hvor ille det blir å hive seg på popularitetsbølger uten å kjenne dem godt nok. I dag kan man more seg over engasjementet.
Min ”Maos lille røde” forsvant under flyttingen fra Oslo først på 70-tallet. Og det var vel best slik, tenker jeg…

torsdag 15. desember 2011

Primula

De 5 – 6 varmegradene vi har denne uka får meg til å tenke på at det, tross alt, ikke er så lenge igjen til mai og primula i oppkjørselen. Det går mot lysere tider snart ;-)

Fint å gå og tenke på når det arbeidsmessig stilner av mot jul…  

onsdag 14. desember 2011

En formiddag

Blek sol på, -og måne over, Sør Arnøya en formiddag midt i november mens stilla ennå holder Lekangervika i sitt grep. Det er ingen seilere der å se lenger.

tirsdag 13. desember 2011

Forståelsen

Tidligere var det ikke ofte at jeg lot magefølelsen bestemme. Hadde en idé om at det var en hensikt fra naturens side med at hodet var plassert høyere på kroppen enn hjertet; det var der, i hodet, at fornuften lå. Som pensjonist med god tid og lite å plage hjernen med, har jeg oppdaget at den første innskytelsen ofte er den beste; den umiddelbare forståelsen av noe. Og har jeg ikke fulgt den, angrer jeg på det i ettertid når jeg ser at det kanskje hadde vært en bedre løsning.

Litt artig da å se at det går an å kombinere fornuft og magefølelse; som når hytta skal innredes og fylles med personlighet. Vi kunne kjøpt noe bare for å få hytta ferdig og helt bruksklar innvendig, men valgte å tenke oss hvordan vi vil ha det for å få et optimalt resultat og så vente til vi finner dette; får den umiddelbare forståelsen av at: ”Yes, der!  Dette var det vi så for oss”.  Da er gleden størst.
Så nå sitter jeg her i godstolen foran panoramavinduet og er fornøyd med at serviset er kommet i skapet; akkurat dét som både er godt for øyet og godt å spise av. Min datter har alltid vært flink med slikt…

mandag 12. desember 2011

Ubesluttsom


Hadde tenkt å fotografere en julelyspyntet sørgående hurtigrute gjennom Brønnøysundet kl 1700 i går, men innså fort at jeg hadde bommet, igjen. Fotostativet lå hjemme i entreen og ikke i bagasjerommet som jeg hadde tenkt, og uten dét var det bare å glemme å få skikkelige bilder. Får heller prøve i morgen ettermiddag og håpe på klarvær og fullmånen i rett høyde og retning.
Ble likevel sittende og se over til bysiden mens hurtigruten seg forbi i mørket. Kontrasten mellom det nye, moderne forretningsbygget til Mega og den gamle Essobrygga (Niels Bang Nielsenbrygga bygd på 1890-tallet) var ganske slående og samtidig et eksempel på Brønnøysunds endring i byggeskikk fra bryggestil; som er vanlig på (nye) bygg langs sundet her, til funksjonell byggeklossestil med parkering i underetasjen for handlende og beboere.
Ubesluttsom som jeg, født i vektens tegn, ofte kan være, ble jeg ikke enig med meg selv om endringen var til det bedre. Burde jeg ri samme dag som jeg saler…?

lørdag 10. desember 2011

Flashback

Skjæret med brygga
og ”Dagny IV” sommeren
nittensytti da jeg
var midt i tjueårene og
”still going strong” som
de sier
forståsegpåerne

fredag 9. desember 2011

Pensjonisten

Det er neppe Snorres Kongesagaer som opptar Pujan mest her, men solvarmen på bordet i gapahuken nede i hagen i sommer. Jeg kan nok ikke beskylde ham for boklig lærdom, selv om jeg mistenker ham for å skjønne enstavelsesord som mat, ut og nei. Nå om dagen er det mest ovnsvarmen som tiltaler ham; med stor fare for å svi bartehårene sine i sin klengen opptil vedovnen, ofte i selskap med fruen som gjerne er fordypet i en eller annen bok. Da er det ikke plass til stort flere der, uten å bli påtrengende.

Har mye selskap i ”pensjonisten”. Kan vel kalle ham også det, snart femten år som han er.  Uvanlig snakkesalig er han til katt å være; artig det når han er ute og møter meg i porten ved hjemkomst, -men litt for støyende når han kommer inn om morgenen. Men han sovner jo fort etter morgenmaten. Jeg har latt meg fortelle at katter, med godt stell, kan bli opp mot tjue år gamle. Da har jeg selskap ennå i mange år.
Og snart er det jul, igjen…

torsdag 8. desember 2011

Frostmorgen

Frosten bet godt i kinnene og øynene gammelmannsrant. Også nesedryppen med jevne mellomrom ga klar beskjed om at jeg kanskje skulle holdt Pujan med selskap på sofaen utover formiddagen i stedet for å dra om bord i ”Sunwind” for å helle frostvæske i vask og toalett om bord og ellers rydde litt. Det ville vært dumt og dyrt om frosten skulle ødelegge dem på grunn av slurvete vinterforberedelser. En vindstille dag med det som var igjen av solskinn nå i desember fristet også til fotografering mens motoren ble gangvarm og batteriene ladet litt.

Fra dekket var utsikten nordover mot Prestøya med Dønnamannen og De Syv Søstre i horisonten ganske så nydelig, syntes jeg. Kjente et snev av motvilje mot å dra hjem igjen for, sammen med fruen, å gjøre unna mer av julehandelen før det ble for folksomt i butikkene. Hun pleier å kommentere litt ironisk at jeg som oftest ”er sistemann inn i forretningene og førstemann ut igjen”.
Shopping har aldri trigget meg, dessverre…

onsdag 7. desember 2011

Små gleder


Det har vært mye jobbing med båt den siste tiden; uværet har ødelagt båter eller motorene har sviktet. Resultatet er at de må på land for reparasjon. Og dermed har vi pensjonistene et aktivitetstilbud, som kranmannskap. Arbeidet er ofte snargjort etter hvert som rutinene er innarbeidet; det sosiale i det blir det som trekker oss opp av sofaen og ut i mørketida. Replikkene og, ikke minst, kaffestunden etterpå, er ubetalelig. At man kommer på de riktig gode svarene, de med skikkelig snert, etter at man er kommet hjem, må vi kanskje bare godta, seintenkte som vi er blitt med alderen.
Min litt visuelle hjerne gir meg stadig assosiasjoner og innspill under arbeidet til små gleder og funderinger etterpå; sikkert i mangel av mer fornuftige og målrettede utfordringer til fordel for nærmiljø og omgangskrets. Som bildet av de to gamle sjektene, lett nedsnødde og ferdige med sine aktiviteter for i år. Godt fra hverandre ligger de, hun litt mindre fargerik enn han(?); som et gammelt ektepar etter en arbeidsom, lang og god sommer.
Uten sammenligning for øvrig…

søndag 4. desember 2011

Crew

Det ble en nydelig søndag i dag, værmessig og på alle måter for øvrig. Og bra var det, vi skulle bruke dagen til å ilandsette seilbåten ”Tresbelle”, en 37’ Nordbellebåt fra 70-tallet; den samme som jeg var med og seile hjem fra Gøteborg i fjor sommer. I tillegg skulle vi ta ned masta på ”Nirvana” som ble ødelagt under stormen ”Berit”. Timene gikk og det ble nesten kveld og mørkt før arbeidet var gjort og vi pensjonistene kunne ”permitteres”.

Hvor godt var det da at jeg kunne dra til svigermor til sen ettermiddagskaffe med familien og med mye god mat til. Bra at hun er velkjent med min store matlyst, som blomstret spesielt sterkt i dag etter en lang dag ute i frisk desemberluft.
Håper bare jeg ikke overgikk meg selv i matfatet, denne gangen og…

lørdag 3. desember 2011

Utvikling

Er for tiden i dialog med en webutvikler i lokalavisa om oppgradering av Brønnøy Historielags hjemmeside. Dagens plattform er på FrontPage og vi har problemer med programvaren. Det er interessant å erfare de nye, dynamiske sidemalene; hvor lett det er å jobbe med dem. Behøver ikke store datakunnskapen for å få et brukbart resultat, ser det ut som, -i følge webutvikleren.

Da jeg i sin tid laget hjemmesiden til laget, var den ment som et eksempel på hvordan den kunne være, men det lett aldrende styret mente opplegget var ok og ikke trengte justeringer. Og slik ble det, og årene gikk til det nå ikke er noen vei utenom; hjemmesiden må legges på ny plattform og oppdateres om den skal tjene lagets interesser.
Og jeg er dyktig spent på arbeidet videre og om resultatet blir som forventet. Godt å ha noe å se fram til; lure på hva er rundt neste sving…

torsdag 1. desember 2011

Overtro

Jeg innbiller meg stadig at jeg er realist; i den forstand at jeg ikke er overtroisk eller på annen måte lar fantasien styre handling og tanke. I diskusjoner med seilere og båtfolk har jeg provosert og forskrekket med å fortelle at jeg alltid har hatt med meg ryggsekk om bord, har sagt både hest og vafler og har spist lefser der; uten at jeg har registrert ulykker eller andre minuseffekter.  Jeg har gått under stiger og hatt svarte katter over veien foran bilen også, uten at noe har skjedd.
Vardøger derimot, har jeg opplevd helt siden ungdomstida. Det hender at jeg kan se og høre folk komme sånn omtrent et kvarter før de dukker opp på ordentlig. Sånn er det bare og jeg har aldri kunnet registrere ulemper eller fordeler med dette varslet*, -eller forstått hvorfor det skjer. Og det er kanskje like greit, det…
*Et vardøger oppfattes tradisjonelt som et fylgje, det vil si en god hjelpeånd, skytsengel eller vernende ledsager som alle mennesker har. Det kan være en usynlig vette eller spøkelsesaktig dobbeltgjenger som går i forveien for å varsle om en persons komme eller advare mot truende farer. I dag betegner et vardøger ofte bare et forvarsel om en person som snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder, men kan også være noe en ser. (Wikipedia)

tirsdag 29. november 2011

Nirvana

Det ble mye jobbing med å flytte og heise båter på land etter stormen ”Berit” som herjet området her betraktelig. Storflo og sterk vind er sjelden en god kombinasjon for båter i marina og flere sank eller ble ødelagt. Søndag var det et lite opphold i uværet før vinden snudde fra sørvest til nordvest og økte til storm igjen. Denne stilla var det vi måtte benytte, vi gratisarbeidende pensjonister med aktivitetsbehov.

Bildet viser ”Nirvana”, en 44’ Bavaria som hadde fått skader da marinaen slet seg og havnet i fjæresteinene. Vi fikk båten på land, i krybba og sikret før uværet brøt løs igjen.
Er glad min egen ”Sunwind” red av stormen, denne gangen også…

søndag 27. november 2011

Advent

Advent er som kjent en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden; første søndag i advent er første dag i kirkeåret. (Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris) «(Herrens) ankomst»).

Av gammel vane kom julestjerner og 7-lys julestake i vinduene i dag. I morgen, når det blir lyst, vil jeg pynte ei småfuru utfor garasjen med en mengde elektriske smålys, noe jeg bare har gjort de siste årene; litt redd for at det skal virke overdådig og dermed litt vulgært.
Så håper jeg at storm og uvær lar den stå i fred, det er jo jul snart…

lørdag 26. november 2011

Brennsnut

Så fikk vi årets ”Blad av Brønnøy historie” i salg til helga. Det blir riktig spennende å følge med på salget, om det blir like godt som i tidligere år. Mange timer har redaksjonskomiteen brukt for å få laget og gitt ut heftet, men aller mest jobbing har nok formann Ole Krokvik hatt; som også har bearbeidet bilder og tekst på data. Bare synd at historielagets hjemmeside ikke er oppdatert på grunn av dataprogramtrøbbel vi har slitt med over en tid der. Vi skulle gjerne likt å informere godt om heftet på nettet også.

Selv om jeg har lest teksten to ganger under korrekturlesingen; greide jeg i dag, da jeg satt med det ferdige heftet i hendene, ikke å legger det fra meg mens jeg spiste middagen. Å spise glohet kjøttsuppe, eller brenn’snut som de sier på Sunnmøre, og samtidig lese; er ingen god kombinasjon fikk jeg erfare.
Jeg burde skjønt såpass, i min alder… 

fredag 25. november 2011

Bekken

føre septiken
og tunge kjøttkyrs bauking langs
bekkens smørblomstkantar gjekk
ørreten her berre venta
på meg herleg kjapp
spaninga reiv
skaka som straumvirvlar i
tankane

torsdag 24. november 2011

Høstvær

Det er meldt dårlig vær de neste dagene, svært dårlig, faktisk opp mot orkan; med særlig høy flo i tillegg. Dramatisk, men ikke uvanlig på denne årstida. Det er bare å gå runden og sikre løsøre, hus og båt før det bryter løs; presenning over drivhusene, ekstra tamper på seilbåten og gummibåten i hus. Så kan man jo ha et lønnlig håp om at metrologene tar feil, eller overreagerer som de av og til gjør når naturen ikke står opp til varslet de kom med.

Selv tar jeg det som det kommer og med ro; er ikke mye annet å gjøre. Bortsett fra å nyte fine morgenfager og lysets skiftninger utover dagen, og en god kopp kaffe med noe munngodt attåt, etter uteturen. Vi har det kanskje ganske fint, vi pensjonister, egentlig…?

tirsdag 22. november 2011

Hold ut

Gikk meg en tur rundt Torghatten i dag tidlig, mens det lysnet av dag og himmelen i øst var sterkt farget av soloppgangen. Fint med en slik tur, man kommer nær både seg selv og naturen. Og så er det rikelig med tid i de 7 kilometrene til å filosofere over de mange små begivenhetene som dukker opp underveis; til egen nytte og glede, banale som de ofte er.

På sørsiden står det en gravemaskin, fortsatt. Slik den har stått i altfor mange år; den var for stor og tung til å frakte til miljøstasjonen SHMIL, sa eieren om forholdet, til lokalavisa. Ibsens ord i Peer Gynt falt meg inn da jeg kom fram til den: ”Gå utenom, sa Bøygen!”. Så lenge og mange ganger har vi gjort det at veien går utenom den nå.
Den som er standhaftigst, vinner. Ser det ut til…

søndag 20. november 2011

Godmat


I mangel av bedre ting å foreta meg, tok jeg seilbåten på fredagsmorgen og prøvde fiskelykken i vindstilla, i godméa mi. Tenkte det var bedre enn å sitte inne på sofaen med pc’n på knærne og lese nettavisene.
Starten var dårlig, bare en liten taretorsk fant veien opp i stampen. Tenkte at den kunne være Pujanmat, han forsmår ikke fisk; uansett størrelse. Så, i rask rekkefølge, fikk jeg to torsker, begge på nesten 9 kilo. Da var det stopp og etter en times resultatløs fisking, sløyde jeg fisken, kastet sloet til ungmåsen som hadde flokket seg rundt båten i håp om en godbit eller kanskje bare av gammel vane, og dro hjem med fangsten. Igjen ble det skinn- og beinfrie fileter i mengder og med førsteklasses kvalitet; og rester til å koke kraft på. Artig var det og å kunne gi bort to poser med fileter til min datter med familie, og en pose til svigermor. Vårt fryseskap er det vanskelig å få stort mer stuet inn i.
Er det noen sak å gjøre seg populær, når virkemidlene er så lettfisket…?

fredag 18. november 2011

I skyggen

I skyggen av Sandhornet. Sjelden har jeg sett lys og skygge spille så tydelig på himmelen idet sola dukker opp over Sandhornet og skinner på Sør-Arnøya, mens Langholmen, Nord-Arnøya og Lekanger ennå må vente på lyset og det som er igjen av varme i solstrålene.
Dagen er 11.11.11 og den startet med fullmåne utover morgen og formiddag til sola dukket opp noen timer, før månene overtok igjen og lyste opp landskapet til den forsvant bak Sandhornet litt utpå kvelden.
Skulle gjerne hatt flere slike dager og kvelder der…

torsdag 17. november 2011

Brønnøy Bygdebok

Har sittet og lest i den nye bygdeboka for Brønnøy utover morgenen. Den kom i handelen før helga og jeg fikk den da jeg kom tilbake fra Gildeskålturen. Jeg er både stolt og imponert over arbeidet som er utført og må berømme bygdekomiteen, men kanskje mest redaktøren Tor Mathisen, som er en kapasitet på området. Boka bør bli julegaveønske nummer en i år for brønnøyværingene, -og utflyttere!

Brønnøy kommune er blitt mitt andre hjemsted ettersom jeg har bodd og arbeidet her siden 1972. Sånt setter spor, ikke minst fordi jeg har vært opptatt av lokalhistorien som er så interessant. Bare tenk på Torgar i vikingetida og Torghatten som turistmål opp gjennom tidene.
Og så er jeg jo selvsagt litt kry over at noen av bildene jeg tidligere har tatt av hus og steder nå kom til nytte i bygdeboka…

onsdag 16. november 2011

Snarveier


Det er ikke alltid jeg får det som jeg vil! Det er nok også en allmenn erfaring. Som gjelder ved fotografering og. Motivet er aldri slik jeg egentlig vil ha det. Skal jeg da fotografere det slik det er, eller vente til det er perfekt, om det går an? I min rastløse pensjonisttilværelse synes jeg at tiden ikke strekker til og at jeg må ta noen snarveier. Derfor blir himmelen aldri så rød som i virkeligheten, og månen aldri stor nok og plassert i bildet der den skulle vært; om komposisjonen skulle tendere opp mot blinkskudd.
Så får jeg glede meg over bildet slik det ble og drømme om neste anledning – da blir det sikkert perfekt. Særlig…

søndag 13. november 2011

fredag 11. november 2011

11.11.11

Hvor var jeg på det litt spesielle tidspunktet 11.11.11 kl 11.11.11? Ingenting var vel mer naturlig enn å ta turen til Gildeskål og besøke min snart 93 år gamle mor. Ikke at det var lenge planlagt, men når anledningen bød seg, var det bare å hive seg i bilen og kjøre de 53 milene oppover, i svært vekslende vær og ikke minst føre; fra såpeglatt i Velfjorden, tett tåke rundt Mosjøen, nydelig høstvær og tørre veier over Saltfjellet til isete og sandstrødde veier over Misværfjellet. Ved Saltstraumen kom leværet og duskregnet og det holdt seg til jeg var framme.

Med en pakke Ritz salte kjeks, en storpose m og en boks Cola er det utrolig hvor fort man gjør turen unna, og hvor sulten man er neste dag…

torsdag 10. november 2011

tirsdag 8. november 2011

Hausten

brått vart det haust
vinterveden ligg tørr i skjulet
hytta stend ferdig etter
sumartida kjem mørkret som ein ven tidleg
fer seint bekkane flaumar regnvatn
silar ned vindauga
pujan tek kvile stendig lengre sjølv
om maten ikkje er oppete og mjølkeskåla tom
duren frå varmen i vedomnen blandar gitarspel
ein dag i november finn vegen
ein stad nær sjølvet som
ventar eg
på vår att

søndag 6. november 2011

Vesterled

Jeg har aldri vært i Syden og kommer kanskje ikke dit heller. Det som ikke tiltaler meg der, er varmen. Jeg trives best i temperaturer rundt 20 grader pluss, og det behøver ikke være solskinn heller. Derfor er Shetland ideell for meg. Og været er veldig lik hva vi er vant til her: ofte å ha alle fire årstidene i løpet av en dag eller to. Å komme dit med seilbåt er en opplevelse i seg selv, turen til og fra og å være så velkommen som norske båter og nordmenn er der. Jeg angrer ikke på at jeg brukte måneder på å lese om Shetland før vi seilte dit for noen år tilbake; opplevelsene blir så mye større når du synes å kjenne land og kultur fra før. Det blir som å komme tilbake, nesten.

Så har jeg stadig en drøm om å dra dit igjen, helst på egen kjøl. Og å ha god tid til å få med meg mest mulig av inntrykk og opplevelser fra denne utrolig interessante øya. Bildet viser forrige hjemturen og meg ventende på å overta styringa så Torfinn B får hvile seg. Vinden ligger på stiv kuling og vi fører revet storseil og stormfokk. Snittfart er opp mot 9 knop.
Gamle Nordsjøen på sitt beste…

torsdag 3. november 2011

Nordlandsfjell


Det slår meg når jeg kjører Kystriksveien til og fra Gildeskål, at Nordland er full av fine fjell og fjellformasjoner. I tillegg til Sandhornet, selvfølgelig.
Det hadde vært interessant å ha god tid en gang og kjøre strekningen med det for øye å fotografere noen av dem; til bruk og øyenslyst vinterstid for å oppleve turen og stemningen på nytt igjen. Og kanskje legge blinkskuddene i et lysbildeshow og imponere fruen. Den eneste gangen hun har kjørt strekningen, var i slutten av april med sterke sludd- og haglbyger; noe hun ikke ble begeistret over -om det var både dramatisk og vakkert i seg selv. Det er ikke alltid godværet som skaper opplevelsene. Bildet viser Småtindan sett fra nord i sommer.
 Men det var denne dørstokkmila, da…

tirsdag 1. november 2011

Sommertid

Om jeg var helt sikker på at datter og barnebarn ikke hørte meg, kunne jeg hatt lyst til å tyne fram et hjertesukk; hersens mons! Som ikke har forstått at sommertida er over og at han må sove en time lengre om morgenen nå ;-)

Vel er jeg en morgenfugl og som regel oppe i 7-tida, men synes likevel at halv seks – sekstida om morgenen er litt for tidlig å stå opp for å slippe inn katta; om ikke annet så for husfredens skyld. Helt stille er han ikke når han kommer inn, har vi erfart. Ikke alle i huset er a-mennesker heller.

Men jeg innser at jeg like godt kan stå opp, slippe ham inn og gi ham mat når han først finner det passende å komme hjem/inn. Ellers sitter han utfor døra og mjauer så høylydt at søvn skal vi bare glemme.  Må nok gradvis prøve å la ham vente litt lengre for hver morgen; venne ham til å vente til klokka er syv, i alle fall.
Noen skulle tatt seg bryet med å lære ham klokka, og litt folkeskikk…

mandag 31. oktober 2011

Rain rain

“Rain, rain, go to Spain, Never show your face again” tenkte jeg da jeg kjørte forbi gården på bildet på tur hjem fra hytta. Tross nesten sommertemperaturer til aller sist i oktober å være, har regnet silt ned og skal fortsette med det, om metrologene får rett. Ikke at jeg bryr meg, men dagen er nå litt lysere med solskinn. Det er lov å håpe.

Nevnte barnerim har jeg hørt mange andre bruke, og jeg har brukt det selv også når regnvær har velsignet oss over lengre tid. At rimet går helt tilbake til Englands rivalisering med Spania og den spanske armadaen på 1580-tallet, har jeg ikke lagt så stor vekt på; bare rimet passet til anledningen og jeg kunne brife med det.
Men det er kanskje litt for stort sprang mellom et oversvømt jorde på Horn og den spanske armada...
Rimet I sin helhet:
“Rain rain go away,
Come again another day.
Little Johnny wants to play;
Rain, rain, go to Spain,
Never show your face again!”

søndag 30. oktober 2011

Slekt


Jeg har digitalt foto-/videoapparat på mobiltelefonen, digitalt kompaktkamera med video, digitalt speilreflekskamera og et lite lommevideokamera med i fotosekken på mine daglige turer. Det er like naturlig som å ta på regnhyre når det regner. Og fotomotivene er mange, egentlig talløse. Av alle bildene jeg tar, blir kanskje 20 % lagret for ettertiden til egen fornøyelse og/eller dokumentasjon, resten slettet.
Det er bare papirbilder som blir historie, synes jeg; de digitale bildene blir liggende på harddisker og lagringsmedia til disse er umoderne og ikke brukbare; og bildene er tapt for ettertiden, dessverre. Jeg har sagt det tidligere også, men er ikke selv blitt flinkere til å overføre bilder til papir.
Jeg blir litt ydmyk når jeg ser bilder fra tidligere tider og generasjoner; hvor stor begivenhet det var å gå til fotograf for å bli avbildet. Og hvor mye tid og ressurser som ble lagt i hendelsen, hvor stolte de var av den. Så er det jo også artig for meg å se hvordan slekta så ut…. (fotograf ukjent).

fredag 28. oktober 2011

Skarv


Tidlige morgener gir god anledning til lesing, også av annet enn nettaviser og gode bøker.
”Et gammelt sagn forteller at en av Lofotøyene sank i havet for tusener av år siden. Øya som hadde navnet Utrøst, eller Alvelandet som den også ble kalt, viste seg for gudelige når de kom i havsnød. Skulle en lete etter dette landet så måtte man følge skarven når han fløy ut fra Røst og vestover ut i Norskehavet. På Utrøst skulle det ha bodd et folkeslag av bønder og fiskere som var svært gudelige. De skulle ha levd i et paradis fri for sykdom og alderdom. Dette folket skulle være lyshårete, ha blå øyner og høy panne. De hadde og evnen til å omskape seg og å bli usynlig når det måtte passe dem.
Helt opp i våre dager fortelles det at fiskere som er gudelige og kommer i havsnød vest i havet utenfor Røst har opplevd at plutselig kommer det et land opp av havet og både de og båten befinner seg mitt i en kornåker”.
Jeg morer meg ofte med å følge skarvens dykking etter mat på grunna ut for hytta. Og ser de fine fotomotivene de utgjør. Om man kommer dem på skuddhold med kameraet… (bildet er fra Kyvika nær Brønnøysund).

torsdag 27. oktober 2011

Populær


Med fare for stadig å være en dag på etterskudd; ble dagen i går brukt til fisking, i alle fall formiddagen. Sol fra skyfri himmel og rundt 17 varmegrader ble en perfekt ramme rundt turen. Litt østavind måtte jeg tåle, når fisket var rimelig bra. Største fisken ble en torsk på 6,7 kg. Av den ble det både skinn- og beinfrie fileter og masse avskjær til å koke kraft på til fiskesuppe. En sei og noen småtorsker ble delt opp og lagt i fryseren til kattemat; Pujan får få dem kokt ved en seinere anledning.
Fruen strålte om kapp med sola over alt det fine fiskeråstoffet og jeg fant ut at kanskje skulle jeg ta en tur seinere i uka også. Artig å være sånn i vinden…

Pujan nevner jeg ikke, han åt seg sprengmett på rå fisk. Det går nok noen timer før han våkner igjen!

onsdag 26. oktober 2011

Torghatten

"According to legend, the hole was made by the troll Hestmannen while he was chasing the beautiful girl Lekamøya. As the troll realised he would not get the girl, he released an arrow to kill her, but the troll-king of Sømna threw his hat into the arrow's path to save her. The hat turned into the mountain with a hole in the middle".

Å sykle rundt Torghatten mens det lysner av dag, er et lite eventyr i seg selv, synes jeg.  Det kan stå elg eller rådyr i veien, men helst treffer du ingen og kan nyte termoskaffen på en stille benk eller en stein i veikanten.
Troll vær deg selv - nok...

tirsdag 25. oktober 2011

Østavind

Det blir nok hytta i dag. For ubekymret å nyte sol fra skyfri himmel med en dash østavind til; kanskje på terrassen, men helst inne bak panoramavinduene.

Jeg trodde jeg var ferdig med veden for i år, men gårsdagen gikk med til å felle en av storfuruene i hagen, kviste og dele den opp til brukbar ovnslengde.  Fruen har i mange år ment at den måtte bort, mens jeg, som har sett den vokse fra et lite tre da vi flyttet hit; til nå å ha blitt nærmere 15 meter høyt, har strittet imot. Ikke på grunn av arbeidet med å lage ved av den, men fordi jeg syntes grønnfargen pyntet opp i hagen vinterstid.

Hun vant stillingskrigen, som vanlig ;-)  Kanskje var det bra, det ble lysere og lettere i hagen og vi fikk ved til minst en måneds sprengfyring, om det skulle bli nødvendig. En smule feiring av begivenheten etterpå satte meg i ekstra godt humør; datterbesøk med hennes nydelige, medbragte sjokoladekake til kaffen ble prikken over ien på en lang arbeidsdag.
Så spørs det hvor lenge jeg klarer å sitte uvirksom, før arbeidslysten tar overhånd…?

lørdag 22. oktober 2011

Vinterved

Godt å vite med seg selv at vinterveden er på plass; tørr, kløvd og stablet klar til henting og fyring. Når fruen kaster blikket sitt på meg eller nevner sånn tilfeldig at vedkassen snart er tom, kan jeg hoppe i kalosjene og gjøre turen ut i vedskjulet kort og effektiv. Husvarmen og den gode stemningen er reddet for resten av dagen. Og Pujan, han behøver ikke flytte seg bort fra plassen sin foran ovnen heller, der han svir pels mesteparten av slike vedfyringsdager.

Og egentlig er det forholdsvis fort gjort når alt er forberedt, brukte bare en dag til arbeidet; saging, klyving og stabling til sammen. Og en halv dag til min datters vinterved; det er veldig greit å få lov å ta den også. Så har jeg noe å bale med den dagen og har ingen baktanker med at hennes svigermor serverer meg ferske rundstykker med røykelaks når jeg har saget og kløvd ferdig, noe hun har gjort til en vane opp gjennom årene etter at veden er stablet.
Utrolig hvor fort kvinnfolk finner mine svake punkter…

fredag 21. oktober 2011

Sykkel

Holder på å bli tørr og varm igjen etter en frisk sykkeltur i grålysningen. Av og til må bilen til service og i dag er dagen for skifte av registerreim, olje og føler for ABS på venstre bakhjul. Stortenkt som jeg ofte er, fant jeg ut at det måtte være kjekt å sykle heim igjen og vente til sms fra verkstedet varsler at bilen er ferdig og kan hentes. 8 km en vei er en passende strekning, mente jeg. I farta glemte jeg regntøy, det så ikke ut til å komme regn med det første.

Men halvveis heime og opp Brønnøysundbrua nådde en heftig regneling meg igjen, og den holdt seg til jeg svingte inn porten; da lysnet det opp. Da var jeg våt fra topp til tå og fikk også erfare at våte sykkelhansker uten fingertupp er svært kalde, ”negl'biten” satt lenge i og det tok vel et kvarter før jeg var kar for å holde en kaffekopp og en kjeks.
Så nå sitter jeg og pønsker på om jeg kjenner noen som kan kjøre meg til verkstedet når bilen er ferdig. Men det blir vel til at jeg sykler tilbake også; som man reder, ligger man…

onsdag 19. oktober 2011

Sau igjen

Høstens sauesanking og merking for slakteriet er gjort for i år, og min seilervenn kan roe ned og vente på neste års lamming og gleden av nytt liv på gården. For meg er disse dagene også artige, selv om jeg vet at det er forberedelse til sauenes siste reis før fårikålgryte og annen godmat; får liksom opplevelsen av gårdsarbeid tilbake igjen. Derfor setter jeg pris på at han ringer og ønsker ”eksperthjelp”. Litt interessant er det også å registrere forskjellen i utseende og lynne på utgangersauene til ham og den vanlige sauerasen vi hadde på gården under oppveksten min.

Har nok gjentatt meg flere ganger med at ”sauer er ålreite dyr”; også når de er fikset litt på i fotoredigeringen…