Tankespinn

Det er så mangt en pensjonist kan finne moro i å lure på, i mangel av viktigere ting. Som på naturens mange bilder. Om man ser etter.

Så hva får man ut av dagens bilde på berget..?

Sløving

Er på hytta nå, etter ei langhelg med sjø og båtliv, litt fjell- og turgåing, og for ikke å snakke om fisking; det ble ferskfisk både til Pujan, svigermor og oss, og skinn- og beinfrie torskefileter til min datter. Hun liker fisken best slik, tror jeg. Været har vært skiftende, fra regn og yr og vind til solskinn og varme ettermiddager og kvelder, slik vi husker dem fra gammeldagan.

Synes godstolen foran panoramavinduene er beste stedet for meg på hytta. Med en kopp kaffe og et par kjeks, i alle fall når jeg ikke skal gjøre noe arbeid. Dro egentlig hit for å olje terrassen i dag, men lett yr i lufta gjør at jeg utsetter jobbinga til neste gang. Det har ikke sånn hast.

Kua på bildet sto i veikanten og kikket på meg da jeg kom kjørende hit. Så nesten ut som om hun likte at det var folk i nærheten. Det er forresten umulig å vite hvordan kreaturene tenker…

Christian Radich

I dag kl 1100 dukket ”Christian Radich” opp i regnværet ved nordre innløp til Brønnøysund. En stor begivenhet ikke bare for oss seilere som hadde møtt opp for å bivåne hendelsen, men også for mange andre ut fra antallet oppmøtte å bedømme. Skipet er ikke nytt for meg, det lå ved Honnørbrygga i Oslo de årene jeg jobbet i hovedstaden. Men inntrykket seilskipet gir, blir ikke mindre med årene. Med sine 73 meter i lengde og 1360 m2 seilareal ligger alt til rette for heftige seilaser. Skipet ble bygget i 1937.

Utover dagen er sola tittet fram og jeg får se om jeg drar tilbake for å ta en titt om bord. Det er ”åpent skip” fra kl 1300 – 1600. Det kan bli folksomt, både på og under dekk, vil jeg tro. Og så passer det jo bra å komme hjem igjen til ettermiddagskaffe med fruen og svigermor, etterpå...

Fjellfrua

Det er morgen og oppholdsvær, temperaturen stiger og det ser ut til å bli solskinn utpå dagen. Frokost og nettavislesingen er unnagjort. Pujan har vært og fått sin frokost og går runden sin nå, må holde reviret sitt og samtidig få seg litt sårt tiltrengt mosjon. Ferskfisken vi kokte til ham etter at vi kom hjem fra fisketur i går kveld, et barnebarn og jeg, ser ut til å gjøre ham døsig og avhengig av godstolen.

Jeg stikker en tur til fjells straks, kan trenge litt mosjon jeg også. Så er jeg hjemme igjen tidlig nok til andre gjøremål og eventuell selskapelighet. Bildet i dag er av Bergfrua, eller Fjelldronningen, som noen kaller planten som ble kåret til Norges nasjonalblomst på en internasjonal botanisk kongress i Amsterdam i 1935.

Den er nokså vanlig her. Kanskje ser jeg den i dag og...

Dårlig natt

”E va litt forvirra då e våkna en morgen førr drømmen e drømt ja den va berre sorgen Maten på bordet va oppspist og borte E ha prøvd å nå den -med arma førr korte De andre de lo de åt og forsynt se Tebake satt e åleina og sulten Og syns de va ekle førbainna så kulten Tenkt sånn kan d bli når e havna på hjemme’ Konturan e skimta ikkje alt førr langt fremme…”

Har fundert på det i ettertid, at kanskje er det ikke heldig med for mye mat sånn rett før jeg køyer rundt midnatt, det blir lett urolig soving av det, og jeg trenger den skjønnhetsøvn jeg kan få…

Gonna rain

For å si det med Yoko Ono:

It’s gonna rain, (it’s gonna rain)
It’s gonna rain, (it’s gonna rain)
It’s gonna rain like you’ve never seen before.
(it’s gonna rain, it’s gonna rain)
It’s like the heaven packed out, the sky fell out,
It’s gonna rain, it’s gonna rain.

Bildet tok jeg på trappa I dag tidlig, det sier vel alt om juli måned i år..

Vind

Etter dager med regn, kom vinden i dag. Stiv kuling og oppover blåste det til tider. Fint var det da å vandre langs svabergene et sted ute på Torget nær Torghatten, kjenne vinden ruske så kraftig i kroppen at kapsen måtte byttes ut med topplue, om jeg ville bevare noe der oppe.

Det er ikke bare vær, vind og utsikt utover havet som frister til tur dit, stedet har et særdeles stort mangfold av planter; fra de sjeldne til de dagligdagse, de vi finner overalt i strandsonen.

Det er også noe med vind og sjø som behager; lyd, farger og opplevelse av uvær, litt dramatikk. Bildet av en bukett blåklokker, tok min datter .

Tomme benker

Jeg tenker på det, når jeg kjører forbi kirken i Brønnøysund, at den i sannhet må være ”de tomme benkers hus”! Både inne og ute.

Forholdet har opptatt meg over lengre tid; uavhengig av min alder og sjansen for at jeg kanskje sitter med en fot i graven snart. Og at jeg har en hang til raske og lettvinte løsninger: de er effektive og ofte gode nok for situasjonen, har jeg erfart.

Ut fra inntrykket jeg får fra media, TV, aviser, hans og kirkens egen informasjon, tror jeg vår velkjemmede og smilende biskop må ta mye av skylden for tomme benker; vårt religiøse overhode driver med politikk i stedet for med religion, etter min ringe oppfatning. Og da ut fra én politisk retning. Det er neppe særlig klokt av ham.

Jeg kan jo håpe jeg tar feil…

Evigheten

Det er på tide, vil noen kanskje si, å prøve å fange evigheten, pensjonist som jeg er. Finne den store roen og stresse ned i hverdagen. Eller finne et uttrykk for den, i det minste. Med fare for å virke en smule eksentrisk, i beste fall original, testet jeg muligheten gjennom kameralinsen nå i helga. 

Men regndråper falt i sjøen, og på meg, som oste tilbake til hytta før jeg ble for våt. Evigheten fikk vente litt til…

Lonesome me

Oh, lonesome me… tenkte jeg da jeg så dette motivet på en kai på Sunnmøre i sommer under turen Mandal-Brønnøysund

Ferdig

Jeg er både lettet og glad for at jeg er ferdig hos tannlegen nå. Det kostet flesk, men er verdt alle pengene jeg betalte, tenker jeg. Og som hun sa, tannlegen, etter siste behandlingen: ”Så fint smil har du aldri hatt før, Hans Karl”. Så får jeg vel tro henne på det. 

På den andre siden, kommer jeg nok til å savne turene til Sandnessjøen. Til god mat før tannlegetimen og tid til fotorunder mellom fergeavgangene. Artig å gjenoppdage byen og omegn igjen, der mye er forandret siden jeg bodde der de to årene midt på 60-tallet. 

Og så er de begynt å sommerpynte litt for turistene også, her fra gjenstemarinaen…

Kulturminner

Vi besøkte de flotte hulemalerierne oppe i Skåren-Monsenhula 6 km sør for Brønnøysund, min datter og jeg for noen dager siden. Maleriene, som består av 5 dyrefigurer, er malt med et rødt fargestoff (hematitt) på østveggen innerst inne i den 120 meter lange hula. Maleriene er 4-5000 år gamle. Etter litt klatring opp ura, var vi framme ved hula. Nydelig utsikt over Skåren mot Brønnøysund hadde vi også derfra. 

Ikke bare var det interessant å se maleriene, men også alle kvernsteinemnene som lå igjen der i og utfor hula etter at uttaket stoppet opp. Det er glimmerskifer med talløse små granater. Disse står fram i selve steinen og er ikke omgitt av glimmer. Leopold von Buch omtaler allerede i 1807 en del steinbrudd i området. 

Bildet tok min datter et stykke inne i hula. Selve maleriene bør ikke fotograferes da blitzlyset kan skade dem.

Valg snart

kan’kje dy me

de vassa i penga

i grønne enga

koffør sku e bry me?

om Jonas og Jens

og resten av bunch’en

gammel og lat

politikerhat?

e foretrekk lunchen…

Hest

Så kom den til nytte, brødskalken som vi ”glemte” igjen på Lekanger da vi dro hjem etter endt ferie. Min bror ga hestene den som søndagsnacks, noe de sikkert satte pris på. For oss som hadde hest deler av barndommen, er det en opplevelse å ha dem gående i nærheten; de er en severdighet i seg selv, snart. Bildet tok bror min under matingen. Fint uttrykt og artig at han sendte meg det, synes jeg. 

Ellers hadde jeg en nydelig biltur til Sømna i dag med fruen og svigermor, til kaffeslabberas hos min datters svigermor. Masse god mat og drikke og som vanlig, hyggelig prat. Skikkelig trivelig...

Fredag

Hadde ikke så mye å gjøre i varmen i går, 20 grader og vindstille som det var. Fruen hadde striglet hagen og slappet av med musikk og ei bok og jeg så mitt snitt til å forsvinne ned til båten. I stilla ble det å fiske litt, steke et par småtorsker til pålegg på brødskivene og så slappe av for anker i ei lun vik. 

I mangel av annen underholdning, moret jeg meg med å kaste gamle brødskiver til måsen som ikke takket nei til litt muggel og harde skorper. Godt å roe ned en tanke: det var jo tross alt fredag den trettende…  

Tilbake

Vel hjemme igjen, til gråvær og regn. Greit vær, det. Til å roe litt ned i og reflektere over ferieopplevelsene, og se gjennom bildene jeg tok. Et og annet av dem finner sikkert veien til bloggen i tiden framover for å illustrere tanker eller stemninger. 

Og så ligger det nok noe arbeid og venter på meg, også. Bildet viser avskjedskomiteen som møtte opp da vi dro, tidlig i går morges ;-)

Heimtur

Vi er på tur heim til Brønnøysund i dag. Etter snart en uke med godvær; sol og varme om vi ikke oppholdt oss der nordavinden gjorde seg vrang og var kald og sur enkelte dager, kan vi si at enda en gang var værgudene på vår side. Det gjør at vi husker feriene her som ekstra vellykkede, lyse og trivelige. 

Det ble ikke tid til late stunder på rygg i solstol eller andre bekvemmeligheter, vi får roe ned til vinteren, tenker jeg. Som om det skulle bli bedre tid da…

Høydepunktet

Da er den obligatoriske Bodøturen gjort unna for i år. I vane tro var første stopp fiskeutstyrsbutikken hos Løvold. For å oppdage at de var utsolgt for det meste vi hadde på handlelistaL. Mens jeg spiste på kafé var barnebarnet på byen for shopping. Han kom tilbake og fortalte at han var intervjuet av nrk. Og han kom på radioens ettermiddagssending og klarte seg godt. På heimveien spiste vi biffsnadder på Fjordbua, nok en gang. God mat og service gjør oss til faste gjester der i ferien, ser det ut til. 

Resten av dagen gikk med til litt fisking og besøk igjen hos min mor, og resten av familien. Det er jo derfor vi la ferien hit; besøkene er høydepunktet, fisking og resten er bonusopplevelser. 

I vår hage står en blå benk, her er den grønn. Liker slike benker, de gir små flashbacks…

Sommerfjøsveien

sommerfjøsveien til mor mi

gikk her og veien til lekehytta

for oss gutta

er fjøsen

og hytta borte

kvitt ugras dekker

snart minnene

også

Nordavind

Hadde ikke regnet med å møte elg i solnedgang på Mårnes. Men denne elgoksen sto uredd i skogkanten og kikket på oss da vi dro hjem etter besøk hos min mor. Vi ga oss god tid og kunne studere hverandre på nært hold, uten stress for noen av partene, så det ut til. Kanskje var den like vant til folk, som vi var uvant med å ha elg så nære. Vi kunne se at fluene satt tett over hele bakparten uten at den brydde seg særlig om dem. Spennende opplevelse, må jeg si ;-) 

Vi går og venter på at nordavinden skal gi seg såpass at vi kan komme oss utfor Øya for å fiske. Men er det godt vær er det gjerne vind. Er i tvil om hva jeg foretrekker, vind eller dårligere vær? Etter en tur opp på Aksla dro vi til Horsdal og fisket fra bergene der. Mye makrell gikk langs stranda og en og annen ørret så vi hoppe. Vi kom noe uventet tomhendt hjem. 

Så da satser vi på at vinden gir seg senkvelds, for fiske fra båt bare må vi…

I gang

Det ble med tanken i dag. På grunn av sterk nordavind fikk vi ikke fisket. Ok det, vi fikk desto lengre tid til gode besøk hos familie, og vi bevilget oss også en bedre middag på Fjordbua.

Båten er lagt utpå i fortøyning og er klar til bruk når været er egnet. Kvelden er fin med sol som kommer til å være oppe det meste av natta, mens vi sover. Synd å sove bort den stemningen, synes jeg. 

Bildet tok jeg ved Mårnessjøen i dag og viser vel at mange med oss har ambisjoner om fiske og ferskfiskmiddager, gjerne utover natta etter landkomst…

Ofte

på trappa

satt pappa

betatt’a

sommernatta

ser først nå

hva han så

Touring

Det er sommer, sol og varme dager. Det passer egentlig best å være ute i naturen da, for å nyte og oppleve. Det gjør jeg jo også når jeg kjører bil, i alle fall innbiller jeg meg det når jeg likevel må kjøre. For i dag er jeg sjåfør for fruen og svigermor som må en snartur til Mosjøen, og i morgen tidlig kjører et av barnebarna og jeg på ferie noen dager til Gildeskål. 

Vi får leke turist og ta tingene som de kommer og ikke stresse, stress gagner ingen. Bildet viser Brønnøysundbrua tatt fra sjøsiden, fra båt. Så fikk jeg nevnt sjø og båt i dag og…

Under surveillance

I dag har jeg bare soset bort dagen om bord på seilbåten. Så lenge vinden varte kunne jeg seile, men hvem kan seile foruten vind? Ikke jeg. I blankstilla ble jeg liggende å reke med seilene nede og et fiskesnøre hengt ut, sånn i tilfelle jeg hadde hellet med meg og fisk bet på.

Så satt jeg tilbakelent ute i cockpiten i sola og døste. Mens svartbaken patruljerte rundt båten og holdt meg under oppsikt i påvente av mat, sikker på, han og, at fisk snart ville nappe på kroken og noe av den ville tilfalle ham, etterpå.. 

Litt dårlig samvittighet hadde jeg da jeg syklet hjem fra marinaen, for om fruen ville kommentere mitt lange og fiskefrie fravær mens hun iherdig som vanlig hadde stelt i hage og hus hele dagen. Det gikk bra, denne gangen og. Jeg tenkte at: ”Sannelig, Herren steller godt med sine?”

Märthas englar

Eg fann nyss ut at Märthas englar oppheld seg i Florø…

Gråhegra

Vi som er gamle nok, husker livet i fjæresteinene før gråhegra kom og overtok. Nå sitter den med cirka 50 meter mellom hverandre på jakt etter småfisk, eller du ser dem i store kolonier på odder og i buskvegetasjon nær sjøen. Jeg likte fuglen til å begynne med, syntes den var et fint tilskudd til det lokale fuglelivet. Men som med alt annet det blir for mye av, det blir ødeleggende. 

En ting er at det må være store mengder småfisk som bøter med livet og som etter hvert kunne blitt menneskeføde, en annen er forurensingen rundt oppholdsplassene deres; de skiter alt til døde med den sterke avføringen sin. Og jeg har ikke nevnt målføret deres ennå; et skrik i mørket om de blir skremt og flykter, kan skremme fanden på flatmarka, mildt sagt. 

Det beste hadde vært, synes jeg; at de fløy ut av bildet, de fleste av dem…

Ungdom

Enten er det jeg som begynner å bli gammel eller så er det mine to barnebarn som begynner å bli voksne, tenkte jeg da jeg oppdaget at det snart var midnatt og tid for å køye, lett gåen etter en aktiv gårdag ute. Kunne tenkt meg litt av deres tilsynelatende ustoppelige energi.

Morgen og formiddagen brukte jeg til seiling og på tidlig ettermiddag dukket eldste barnebarnet opp med bilen sin for å vaske, polere og stelle den utfor garasjen. Vi hadde en fin tid sammen og bilen skinte til slutt om kapp med sola. Og jeg syntes det var kjekt å kunne pusse bil sammen med ham og bidra med polish og pussemaskin for å lette arbeidet.

Ut på kvelden ringte yngste barnebarnet og lurte på om vi kunne ta en trimtur på Vikerheia. I det gode været ble sommerkvelden en naturopplevelse i tillegg til at jeg fikk kjørt meg skikkelig oppover fjellet. Må bare innrømme at jeg jobbet hardt for å holde følge med tenåringen.

Så er det nok noe i det, at man ikke er eldre enn man føler seg…?