torsdag 24. november 2016

Igjenglemt


Skulle nesten tro hun ville meg vondt, fruen. Som glemte igjen fuglen bak ripsbuska da hun i høst samlet inn hagens mange redskaper for vinteren. Fuglens solcelledrevne oppgave der var å gi lyd fra seg ved bevegelse i nærheten og dermed skremme eventuelle ripstyver. En oppgave den ivaretok til fulle seint i går kveld da jeg bare skulle ut en snartur bak buska i mørket før jeg gikk til sengs. Den sendte mitt gamle hjerte ned i knehøyde før jeg skjønte sammenhengen.

Noe som tok sin tid.. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar