«Jeg skal holde en tale,
for de tykke og de smale. Blir talen for lang, skal jeg slutte med en gang».
Kanskje var det ønsket om å kunne tale som spøkte i underbevisstheten, ikke vet
jeg. Men nevnte regle ble flittig brukt av oss unger, om vi skulle kjekke oss
og vise oss voksne for hverandre.
At ikke alle har skjønt poenget med å fatte seg i korthet,
forsto jeg da jeg besøkte Gildeskål gamle kirke i sommer og oppdaget
timeglassene som skulle hjelpe presten å holde lengden på prekenen innen
rimelighetens grenser. Og runde av før menigheten sovnet eller lot tankene
finne andre interesser.
Enkelte av oss er mer snakkesalige enn andre. Ikke alltid
er innholdet i praten like meningsfylt…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar