En rose

Sitter og kjenner på at jeg begynner å bli gammel, tror jeg. Etter å ha brukt gårdagens finvær til å beise hytta, må jeg i dag bare konstantere stive muskler i armer og nakke. Men jeg fikk arbeidet unna før høsten setter skikkelig inn.

Uka så langt står egentlig opp til pensjonistslagordet om at ”aldri har man hatt det mer travelt enn etter at man ble pensjonist”. Mandag i Sandnessjøen, tirsdag mannskap på 44’ seilbåt på tur med lokale næringslivstopper i vår vakre skjærgård. Og i går, som nevnt, beising av hytta. I dag finner jeg sikkert noe å gjøre; kanskje fotografering for historielagets årshefte ”Blad av Brønnøy historie?”.

Jeg tror jeg gir meg selv en rose…