Halvmåner

"I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandsommerens evige dag..". Slik begynner Hamsuns "Pan". Også jeg har tenk i nordlandsommerens evige dag, på et parti min far helhjertet støttet den gang det hadde aktuelle saker og symboler som fenget folk i by, som på landet. De som bygde landet. Men som alt annet, og oss alle; stivner vi til i et mønser og tanken på at "alt var så mye bedre før" fester seg. Vi stanser opp, grånes og etter hvert slipper vi taket, slipper forbi det som er nytt. Som også de gråhårete menn i Ap og LO har gjort. Etter å ha etablert topp- og kapitaltunge organisasjoner i beste kapitalistiske tradisjoner. Til fordel for seg selv og det øverste hierarkiet, ikke ulikt gamle østeuropeiske partifunksjoner. Kjekt å ha, kanskje. Etter hvert som presteskapet overtar og partiets muslimske gromjente skal fronte bevegelsen som første kvinnelige "norske" president. Partilogoen til Ap den røde rosa visnet, den nye moderne rosa med de syv røde symbolske halvmåner skifter nok farge til islamgrønt, naturlig nok etter hvert. For islamiseringen av Norge, som resten av Europa, er ikke tilfeldig, men politisk bestemt. Med base i et muslimskdominert FN.

Globaliseringen, Aps mantra, er nøkkelen til nettopp dét.