Jeg kan kanskje oversette tittelen på melodien min frue spiller på gitar med “ til det lille huset på prærien”, eller noe i den retningen. (klikk på farget ord for lytting)
Det gir meg en assosiasjon til “prærien”, en jordteig min far opparbeidet som tillegg til gården. Navnet fikk den nok fordi teigen var stor og flat slik vi hadde hørt eiendommene var i Amerika, uendelige.
Uendelig er visst også hangen til å minnes…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar