Har rett som det er lurt på hva jeg var i mitt forrige liv,
ettersom rastløsheten er så framtredende i nåværende. Jeg har alltid trivdes
best når vinden pisket sjø og seil og båtfarten var tynt til det maksimale. Mens
en bortgjemt liten tanke i bakerste bakhode prøvde å spørre; var nå dette så
lurt? Enn om noe ikke tåler belastningene?
Ok, greit; jeg skal ikke kimse av den gode samtalen i havn
etterpå, heller…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar