Ser etter hvert at det er få bilder av mennesker på bloggen
min. Det har sin forklaring. Jeg vil helst ikke bruke bilder av personer uten
at vedkommende er kjent med visingen. Et unntak er kanskje gamle bilder med en
situasjon, eller verdier, som kan godtgjøre bruken. Det er en vanskelig balansegang
uansett.
Og kanskje kan bilder av mer generell karakter også gi en opplevelse; så som bildet av denne Tjøttakua som sto og så på meg i veikanten på min
tur hjem fra tannlegen på onsdag. Artig hendelse som fikk meg til å fundere på hva
slags rase den tilhørte med sin krøllete hud og tette framtoning.
Sånt kan jeg lure på når det er for lite som skjerper
tankene…
Det er ei ku av Hereford rasen. Men jeg tror nå heller at ho står og lurer på hva det er slags kar som driver og kjører alle disse turene til Sandnessjøen. Hva slags tannlege er det egentlig? Så mange ganger som du har vært der kan det jo ikke takes mer enn ei halv tann hver gang - hvis du fortsatt har alle?
SvarSlettÅK
Ok, da vet jeg det. Og tannlegen er en flink, ung dame fra Litauen. At det blir så mange turer, må vel bety at jeg har mange av mine egne tenner igjen, alder til tross?? Men jeg er snart ferdig nå, sier hun :-)
SvarSlett