Det er tydeligvis tid for løvetann. Enkelte enger er helt
gule nå og mot vårgrønn lauvskog og blå himmel, når sola er oppe, er det et særs
vakkert skue. Som gjentar seg hver vår til glede for oss fargeglade billedmotivletere.
Navnet kommer av det gammelfranske ”dent-de-lion” som betyr tennene til løven,
har jeg latt meg fortelle.
Mange ser på løvetanna som et ugress, andre igjen som en god
urt. Jeg er mest fascinert over evnen
den har til å gro opp over alt, spire og blomstre uansett vekstvilkår. En
egenskap jeg gjerne skulle hatt en god porsjon av selv, enda om
pensjonisttilværelsen ikke har de helt store utfordringene, eller prøvelser som
skulle fordre ekstra innsats.
Jeg vil glede meg over fargeprakten, så lenge den varer…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar