”Grøss og gru”, tenker jeg hver gang jeg ser
Sjøsportklubbens opplag av kanoer og kajakker på brygga. Det fordi jeg alltid
har latt meg fascinere av disse farkostene, helt fra barndommen, gjennom
lesing av og innleving i indianerbøkenes verden og seinere av dokumentarinformasjon
om eskimoer og andre naturfolks bruk av slike båter. Også de unge klubbmedlemmenes
tilsynelatende lette, uredde mestring og manøvrering av båtene har imponert meg, og
latt meg sitte igjen med et sterkt ønske om selv på få prøve meg.
Sannheten er at jeg ikke tør, av frykt for å havne i sjøen
og måtte ha hjelp av andre for å berge meg eller få meg på kjøl igjen. Ellers
hadde jeg gjort det for lenge siden. Jeg liker vann, men ikke å være i det. Der
sitter skrekken. Skikkelig!
Så blir jeg nok en evig kano- og kajakktitter, med et sterkt
ønske om prøving. Vi skal alle ha vår akilleshæl…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar