Vinterved

Godt å vite med seg selv at vinterveden er på plass; tørr, kløvd og stablet klar til henting og fyring. Når fruen kaster blikket sitt på meg eller nevner sånn tilfeldig at vedkassen snart er tom, kan jeg hoppe i kalosjene og gjøre turen ut i vedskjulet kort og effektiv. Husvarmen og den gode stemningen er reddet for resten av dagen. Og Pujan, han behøver ikke flytte seg bort fra plassen sin foran ovnen heller, der han svir pels mesteparten av slike vedfyringsdager.

Og egentlig er det forholdsvis fort gjort når alt er forberedt, brukte bare en dag til arbeidet; saging, klyving og stabling til sammen. Og en halv dag til min datters vinterved; det er veldig greit å få lov å ta den også. Så har jeg noe å bale med den dagen og har ingen baktanker med at hennes svigermor serverer meg ferske rundstykker med røykelaks når jeg har saget og kløvd ferdig, noe hun har gjort til en vane opp gjennom årene etter at veden er stablet.

Utrolig hvor fort kvinnfolk finner mine svake punkter…