Slekt

Jeg har digitalt foto-/videoapparat på mobiltelefonen, digitalt kompaktkamera med video, digitalt speilreflekskamera og et lite lommevideokamera med i fotosekken på mine daglige turer. Det er like naturlig som å ta på regnhyre når det regner. Og fotomotivene er mange, egentlig talløse. Av alle bildene jeg tar, blir kanskje 20 % lagret for ettertiden til egen fornøyelse og/eller dokumentasjon, resten slettet.

Det er bare papirbilder som blir historie, synes jeg; de digitale bildene blir liggende på harddisker og lagringsmedia til disse er umoderne og ikke brukbare; og bildene er tapt for ettertiden, dessverre. Jeg har sagt det tidligere også, men er ikke selv blitt flinkere til å overføre bilder til papir.

Jeg blir litt ydmyk når jeg ser bilder fra tidligere tider og generasjoner; hvor stor begivenhet det var å gå til fotograf for å bli avbildet. Og hvor mye tid og ressurser som ble lagt i hendelsen, hvor stolte de var av den. Så er det jo også artig for meg å se hvordan slekta så ut…. (fotograf ukjent).