Småting

Eldste barnebarnet fyller 18 en av disse dagene. Da er han voksen, som oss, og jeg må vel innse at slik er det bare. Selskap blir det, og gave, fra oss besteforeldre også. Har alt avklart hva han ønsker seg. Og det skal han få!

Det er litt rart med gaver, det er ikke alltid de dyre og prangende vi setter mest pris på. Som gir oss gode minner vi verner om etter som årene går. En julegave fra ham da han var rundt 10, er et slikt minne; en liten hest i stein har fått sin faste plass i bokhylla, jeg ser den hver dag og gleder meg over den, over form og farge og at han kjøpte den selv, for egne penger.

Han gliser av og til av den når han er hos oss: ”Har du den ennå?”